Sola skinner over Ørland hovedflystasjon.
Det er som vanlig noe vind over den paddeflate kommunen, som snart skal bli hovedsete for all militær flytrafikk i Norge.
UAV-satsing
I den sivile delen av flyplassen foregår det noe helt spesielt. Et ubemannet fly (Unmanned aerial vehicle - UAV) utviklet av Maritime Robotics, med utstyr fra Radionor Communications, skal testes over lengre distanse.
En forsker fra NTNU er også til stede ettersom dette er en del av satsingen på UAV gjennom prestisjeprosjektet AMOS (Centre for Autonomous Marine Operations and Systems).
Hele 12 forskere skal jobbe heltid med forskning på ubemannede fly.
– Nå skal vi fly mot Storfosna. I første omgang ti kilometer, men jeg regner med at vi prøver enda lenger utover fjorden om alt går etter planen. Været er i alle fall helt topp, smiler daglig leder for Maritime Robotics, Vegard Hovstein.
Les også: Ubemannet helikopter kan bli et industrieventyr
Millionsatsing ved NTNU
Målet er å teste dronen over lengre distanser for å kvalitetssikre kommunikasjonssystemet. Dette gjøres ved hjelp av mobil- og radionett, samt en ny antenne.
– Vi er veldig spent på om antennen funger slik vi håper, sier Hovstein.
NTNU har fått tilført millioner gjennom AMOS (Senter for fremragende forskning) for å henge med i den internasjonale forskningen rundt UAV.
– Vi ønsker å bygge egne fly og utvikle teknologien slik at det er mulig å gjennomføre målinger fra lufta, i havoverflaten og under vann samtidig. Dette er unikt i verdenssammenheng og vi regner med å være der om noen år, sier professor ved NTNU, Tor Arne Johansen.
UAV er i bruk i stor skala i forsvaret i blant annet USA, Israel og Kina.
– Den dagen det sivile luftrommet blir enda bedre tilrettelagt for UAV, er potensialet enormt. Vi satser stort på det maritime området, fordi vi der vet at behovet er enormt når det gjelder miljøovervåking, sikkerhet, søk og redning, sier Hovstein.
Les også: Flygende spion på 16 gram vinner Innovasjonsprisen
Utstyrt med kamera
Dronen er utstyrt med et infrarødt kamera, som er i stand til å oppdage oljesøl på havoverflaten. Den kan også brukes til søk og redning av mennesker eller skip, overvåkning av oljeplattformer i arktiske strøk eller avdekking av tjuvfiske.
– Bruk av satellitt og båt har sine begrensinger. Dronene kan fly med høy hastighet på lav høyde. Dette gir utrolig mange muligheter, sier Johansen.
Operatørene til NTNU og Maritime Robotics er nå i full gang med å gjøre klart dronen til avgang.
Det fylles på bensin i fartøyet, som bare er 20 kilo tungt. Propellen testes og alt utstyr inni flykroppen ses igjennom.
Det gjøres klart til å fly over lang distanse, noe som krever spesielle sikkerhetstiltak for å sikre seg mot mulig kollisjon med annen lufttrafikk, feil i navigasjonsutstyr og tap av radiosamband som gjør at man kan miste kontrollen over flyet.
Testflyingen skjer innenfor såkalt kontrollert luftrom med Maritime Robotics sitt fly av typen Penguin B levert av UAV Factory.
Les også: Her flyr en førerløs F-16
Tester ut ny antenne
– Målet er å teste ut en ny antenne og kommunikasjonsteknologi for overføring av videobilder i HD over lang avstand. Kommunikasjonsutstyret er utviklet av Radionor Communications. NTNU ønsker også å samle inn data for robust navigasjon ved hjelp av kamera, som kan fungere selv om vi mister GPS-signalet, forklarer Johansen.
Endelig blir motoren startet og det lille flyet gir fra seg overraskende mye lyd.
Maritime Robotics sin operatør Carl Erik Stephansen styrer flyet ut på rullebanen, mens NTNU-operatør Lars Semb sitter foran dataskjermene. Der kan han se nøyaktig hvor flyet befinner seg til enhver tid.
I hundre kilometer i timen letter flyet og operatøren styrer flyet helt til det er oppe i lufta. Deretter er det sin egen herre.
Turen går utover mot Storfosna, med mål om å fly minst 10-20 kilometer utover fjorden. Stemningen inne i den lille hvite vogna er spent, men alle signaler når frem og kontakten med flyet fungerer slik de hadde håpet.
Må pushe grenser
– Vi visste at mobilnettverket var bra her ute. Vi var mer usikre på den nye antennen, men også den gir fra seg gode signaler. Dette er utrolig spennende, sier Hovstein fra Maritime Robotics.
Det tar ikke lang tid før dronen er ute av syne og den eneste kontakten som er mulig å ha med det ubemannede fartøyet er via dataskjermen.
– Vi må pushe grenser hele tida, for å bevise for oss selv og ikke minst markedet at våre droner kan fly over lengre distanser helt på egen hånd, sier Hovstein, som gir klare beskjeder.
– Nå er vi på Storfosna, vi prøver enda lenger. Du får gi beskjed om at vi flyr mot Fjellværøy, sier han.
Les også: Om 10 år kan vi se skip uten mannskap
Vitenskapelig fokus
Operatører gir beskjed til flytårnet på Ørland og ferden fortsetter videre utover fjorden mot Hitra. Dronen har en hastighet på 100 kilometer i timen og har kapasitet til å fly oppimot ett døgn.
Etter halvannen time kommer flyet tilbake til Ørland. Da har det flydd en 150 kilometer lang rute.
– Vi er veldig godt fornøyd med resultatet. Alt gikk over all forventning, sier Johansen, som gleder seg til fortsettelsen.
– Nå vet vi at flyet klarer å komme seg fram fint over fjorden. I løpet av den neste uka skal vi fortsette datainnsamlingen med et mer vitenskapelig fokus. Vi kommer til å fly over et oppdrettsanlegg, teste den nye antennen og ikke minst hente inn data til videre navigasjonsforskning ved NTNU, avslutter professoren.
Les også:
