En sveiser omkom i arbeidet med det norske skipet «Polar Empress» på verftet Crist i Polen i 2014.
Det kommer frem i en ny dokumentar fra det anerkjente mediehuset Vice. Se hele dokumentaren her (ekstern lenke).
Men det var ikke dødsfallet i seg selv som fanget dokumentarskapernes interesse, men hvor denne arbeideren kom fra. Sveiseren var nemlig nordkoreansk. Og ifølge Vice var arbeideren én av en rekke nordkoreanske tvangsarbeidere på verftet.
Arbeideren ble ifølge dokumentaren – som har fått navnet «Cash for Kim: North Korean Forced Laborers Are Working to Their Death in Poland» – påtent under sveising, og en polsk kollega skal ha forsøkt å redde ham uten hell. Ifølge Vice-dokumentaren var 95 prosent av arbeiderens hud forbrent.
Liket skal deretter ha blitt sendt tilbake til Nord-Korea, sammen med 637 euro i kompensasjon til familien.
- Falt 20 meter i døden: Ingen tegn til bedring på Hyundai-verftet
Kleven: – Tragisk ulykke
Polar Empress er i dag i porteføljen til selskapet Dolphin Geophysical. Da Teknisk Ukeblad tok kontakt med administrerende direktør i Dolphin, Atle Jacobsen, kjente han ikke til saken.
– Skroget til Polar Empress ble bygget i Polen og utrustet i Norge. Det var Kleven som bygget fartøyet for Rieber Shipping. Vi har ikke vært involvert og jeg kjenner ikke til dette, sier Jacobsen, som henviser til Kleven og Rieber.
Heller ikke administrerende direktør i Kleven, Ståle Rasmussen, kjente til dokumentaren fra Vice da Teknisk Ukeblad tok kontakt. Men etter undersøkelser har verftet nå funnet ut at den omtalte dødsulykken fant sted.
– Den tragiske ulykken har funnet sted. Slik jeg forstår det, ble det aldri levert noen sluttrapport fra verken arbeidstilsynet eller politiet i Polen. Dette skal vi undersøke nærmere nå, sier Rasmussen til Teknisk Ukeblad.
Han sier at ledelsen i Kleven kommer til å ha et møte med ledelsen i verftet allerede denne uken.
– Da skal både denne saken og andre saker diskuteres med ledelsen, sier han.
– Helt ukjent for oss
Rasmussen sier at de foreløpig ikke har offisiell informasjon som bekrefter eller avkrefter at den forulykkede arbeideren var nordkoreansk.
– Det har vi ikke noen offisiell informasjon om ennå. Og det har jo sånn sett ikke noe med saken å gjøre heller. Vi avventer nå uttalelser fra leverandøren og fra de offentlige undersøkelsene som arbeidstilsyn og politi har iverksatt. Så vidt meg bekjent har vi ikke mottatt dette, sier Rasmussen.
– Hvis det viser seg at det stemmer det som kommer frem i dokumentaren, at det dreier seg om arbeidere fra Nord-Korea som har jobbet under det som omtales som slaveriforhold: Hvordan stiller Kleven seg til det?
– Det vil vi ta sterk avstand fra, selvfølgelig. Dette er også helt ukjent for oss og noe vi ikke ønsker å være assosiert med. I den grad dette stemmer, vil vi ta det opp med den aktuelle leverandøren og be om at slike forhold umiddelbart blir brakt til opphør, sier han.
Rasmussen understreker at de har stort fokus på sikkerhetsarbeid, uansett hvor i verden arbeiderne jobber.
– Vi er meget opptatt av sikkerhet for alle ansatte, både her i Norge og på alle anlegg i utlandet, sier han.
– Kan kun beskrives som tvangsarbeid
Ifølge Vice-dokumentaren skal det ha vært en rekke forhold som forårsaket ulykken: Klærne vedkommende hadde på seg var ikke i henhold til arbeidsrutiner.
I tillegg var det dårlig organisering på jobb, dårlige forholdsregler rundt sikkerhet, manglende brannverntiltak, og fullstendig mangel på tilsyn, samt en rekke andre aspekter som ikke blir utbrodert noe videre.
Vice skriver i en artikkel som medfølger dokumentaren, at de har avdekket et komplekst nett av organisert utnyttelse, byråkratisk kaos, og politisk ignoranse hele veien til EU-kommisjonen.
– Mest av alt belyser filmen arbeidsforhold som kun kan beskrives som tvangsarbeid, slik det er definert i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og av ILO (International Labor Organization), heter det.
I filmen argumenteres det med at dødsfallet gjør det nødvendig å stille en rekke spørsmål, blant annet hvorfor arbeideren fra Nord-Korea i det hele tatt jobbet på det polske verftet, samt hvorvidt det er flere nordkoreanske arbeidere der og hvilke forhold de eventuelt jobber under.
– Slavearbeidere
Dokumentaren viser spesielt til at dette er arbeidere som er tvunget til å jobbe under elendige arbeidsvilkår og uten at de får noe særlig av lønnen sin utbetalt.
Arbeiderne blir omtalt som slavearbeidere og det avdekkes et intrikat nett, der Nord-Korea fremstår som en stor arbeidsformidler av billig arbeidskraft. Pengene fases tilbake til diktatoren i det lukkede landet.
Samtidig kommer det frem at de nordkoreanske arbeiderne er lovlige, så lenge de har gyldige papirer. Dette gjør at det kun er i Polen og Malta av EU-landene at nordkoreanske arbeidere kan jobbe lovlig.
Nordkoreanske tvangsarbeidere i utlandet har etter hvert blitt en stor industri. Det skrev The Guardian i fjor, og viste til at titusener av nordkoreanske arbeidere har tjent opp til 2,3 milliarder dollar for Nord-Korea.
Spesialrapportør for menneskerettigheter i Nord-Korea Marzukis Darusman, sa i en rapport til FNs generalforsamling at arbeiderne blir brukt som ny inntektskilde for Nord-Korea, mens landet sliter i en stramfinansiell og økonomisk situasjon, ifølge avisen.
Her kommer det frem at de koreanske arbeiderne i hovedsak jobber i Kina og Russland, men også Algerie, Angola, Kambodsa, Myanmar, Polen og Nigeria.
- Les også: Skipshotellet nærmer seg ferdig i Korea. I forrige uke droppet den norske kjøperen kontrakten
Amnesty: – Intet mindre enn hårreisende
Politisk rådgiver i Amnesty, Beate Ekeløve-Slydal, sier til Teknisk Ukeblad at dersom opplysningene stemmer, må det ryddes opp umiddelbart.
– Om informasjonen i dokumentaren til Vice er korrekt, er det intet mindre enn hårreisende. Det skal bare ikke være mulig å anvende tvangsarbeidere fra Nord-Korea, verdens kanskje mest undertrykkende regime, i noe europeisk land.
– I tilfellene som her dokumenteres i Polen må polske myndigheter og EU rydde opp, og det bør skje raskt. Intet land eller selskap skal kunne utnytte tvangsarbeidere, sier Ekeløve-Slydal til Teknisk Ukeblad.
Hun sier at hendelsen med den nordkoreanske tvangsarbeideren som brant til døde er grusom.
– Det forhold at mannen jobbet med å bygge et skip for det norske verftet Kleven da han døde, understreker på ny Amnestys krav om at det må bli juridisk bindende for alle norske selskaper å utføre risikoanalyser for alle sine prosjekter.
– Dersom Kleven hadde foretatt en grundig aktsomhetsvurdering av det polske verftet og dets leverandører ville de sannsynligvis oppdaget at arbeiderne på verftet var nordkoreanske tvangsarbeidere, begrunnet overfor verftet at de ikke ville inngå noen kontrakt med verftet fordi de anvender tvangsarbeiderne, og sørget for å varsle de rette instanser om forholdene på verftet, sier Amnesty-rådgiveren.
Verftet: Rekker ikke kommentere
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med administrasjonen i Crist-verftet for å få flere opplysninger om dødsfallet og de nordkoreanske arbeiderne. Vi har gjort oppmerksom på at det vil publiseres en artikkel i løpet av tirsdag.
Verftet sier at de ikke vil rekke å komme med en kommentar innen den tid.
Teknisk Ukeblad har også vært i kontakt med rederen GC Rieber Shipping som eier Polar Empress.
Administrerende direktør Irene Waage Basili sier at hendelsen skjedde før de fikk levering av skipet, og at det derfor er Kleven som er rett adressat.
– Vi er opptatt av at vi jobber med leverandører som setter fokus på sikkerhet og arbeidsforhold, også hos sine underleverandører. Vi vil forvente at Kleven vil gjøre sitt ytterste for å trygge sikkerheten i arbeidet hos sine leverandører fremover, sier Basili.
