Oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities mener at Eni og Statoil har fått oppleve Murphys lov i utbyggingen av Goliat-prosjektet: Alt som kunne gå galt har gått galt.
Goliat skulle egentlig vært i produksjon allerede i 2013, men har blitt forsinket flere ganger. I tillegg har gigantprosjektet blitt minst 15 milliarder kroner dyrere enn planlagt.
På toppen av det hele er oljeprisen i dag omtrent halvert fra da prosjektet egentlig skulle startet produksjonen sin.
– Man kan si at de har vært maks uheldige om de klarer å komme seg i produksjon nå, sier Yggeseth.
Les også: «I dette perspektivet er Statoil Norges mest påtrengende problem»
– Trenger over 100 dollar fatet
Ifølge Yggeseth er det ikke utenkelig at break even-prisen på Goliat nå er tresifret.
– Balanseprisen er nok på over 100 dollar fatet nå, sier Yggeseth.
Dette er den mest dystre spådommen om Goliats balansepris, etter hva Teknisk Ukeblad kjenner til, noe som betyr at partnerne nærmest trenger en dobling av oljeprisen for å gå i null med prosjektet.
I skrivende stund ligger oljeprisen på rett over 54 dollar fatet.
Rystad Energy har tidligere oppgitt at de ligger inne med en balansepris på 95 dollar fatet. Den ligger fortsatt fast, får Teknisk Ukeblad bekreftet.
Allerede i utbyggingsplanen (PUD) for Goliat var det tydelig at prosjektet ikke var klar for å møte de store nedturene i oljeprisen.
– Rettighetshaverne vurderer prosjektet som lønnsomt med de gitte forutsetningene, men med begrenset økonomisk robusthet, het det blant annet i PUD-en.
Les også: Disse tre oljeblokkene kan vise at Norge har hatt rett om Svalbard siden 1920
Eni: Goliat er lønnsomt
Eni Norge opplyser til Teknisk Ukeblad at Goliat fortsatt er lønnsomt for partnerne.
– Goliat ble besluttet utbygd i 2009, med en lavere oljepris enn i dag. Det ble da lagt til grunn et langsiktig perspektiv for prisutviklingen. Prosjektet er lønnsomt for partnerne og vil bidra til store inntekter for det norske samfunnet gjennom petroleumsskatten, sier pressetalsmann Andreas Wulff.
Han sier at selskapet ikke vil være konkret på hvilken balansepris de har for prosjektet.
– Av forretningsmessige hensyn ønsker vi ikke å kommentere dette.
.png){kind=logo}
Han peker videre på at Goliat har generert store ringvirkninger for norsk leverandørindustri gjennom leveranser til utbyggingen av feltet.
– De positive effektene i form av nyetableringer og arbeidsplasser er omfattende. Når Goliat kommer i produksjon vil det i tillegg medføre stor aktivitet i form av drifts- og vedlikeholdsoppdrag som sikrer et betydelig antall arbeidsplasser og samfunnsmessig utvikling i framtiden. Hundrevis av arbeidsplasser er skapt og oppdrag verdt flere titalls milliarder kroner er gitt til bedrifter i ulike deler av landet, sier han.
Les også: Se video av monsterskipet som er på vei mot Norge
Kun Sverdrup blir bygget ut
Men det er ikke bare for Goliat det er vanskelig om dagen.
I månedene før verden så en fullstendig kollaps i oljeprisen, var refrenget fra oljeindustrien at kostnadene måtte ned for at prosjektene skulle bli lønnsomme.
Så falt oljeprisen. Fra 115 dollar i juni og ned mot 100 dollar. Deretter 80 dollar per fat. I dag vaker prisen rundt 50-55 dollar per fat.
Da oljeprisen bikket under 100 dollar, snakket Teknisk Ukeblad med Yggeseth i Arctic Securities. Han mente da at en hypotetisk oljepris på 80 dollar fatet ville gjøre at kun gigantfeltet Johan Sverdrup ville bli bygget ut.
Han erkjenner i dag at han ikke så for seg at prisen skulle falle så dramatisk som den faktisk gjorde, men står fortsatt for det han sa.
– Det er ikke mye nytt som kommer til å bli bygget ut med de oljeprisene vi har i dag. Det er Sverdrup og noen tie-backprosjekter, sier Yggeseth.
Les også: Tidenes verste resultater for Hyundai. Sentral årsak: Goliat
Kostnadene går ned
Han peker på at hele kostnadsutfordringen også blir stilt i et noe annet lys.
– Med dagens oljepris ser man også et kostnadsbilde som går betraktelig ned. Mange av prosjektene som hadde en break even-pris på 80 dollar fatet, har nå kanskje en pris på 60 dollar fatet, forklarer han.
Og prosjektene som tidligere har vært i pipelinen på norsk sokkel ser det dystert ut for. Det allerede utsatte Castberg-prosjektet i Barentshavet blir neppe et bedre prosjekt rent økonomisk av de endrede forutsetningene.
Heller ikke Bream (omdøpt til Vette) blir bygget ut med det første, ifølge offshore.no.
Også Maria, Zidane, King Lear og Wisting ser det stygt ut for, for å nevne noen.
Les også: Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann
– Mye skal skyves på
Det eneste Yggeseth øyner et håp for, er Lundins Barentshavs-prosjekter Alta og Gohta. Men det fordrer letesuksess i området.
– Man kan se for seg at Lundin kommer til å bore flere letebrønner i dette området i år. Om det blir funnet mer ressurser her, så kan man få et veldig, veldig stort prosjekt som man kanskje kan få presset prisene ned på, sier han.
Analytikeren mener også at det kommer til å bli PUD-tørke fremover, med unntak av Sverdrup, som blir levert til myndighetene fredag 13. februar.
– Det er mye som skal skyves på nå. Det er ikke gitt at vi ser 100 dollar fatet på en stund. Og akkurat nå bør det en oljepris på 80-85 dollar før man ser økning i aktiviteten på sokkelen og før det blir noen flere sanksjonerte prosjekter utover de som allerede er sanksjonert, sier han.
– Spørsmålet alle stiller seg er: Hvor raskt kan ingeniører i oljebransjen finne seg jobb i mer landbaserte yrker.
Les også:
Derfor sprekker Goliat med minst 15 milliarder
