31. oktober 2002 bekreftet Statoils bedriftslege Reidunn Ulland von Brandis at man ikke hadde vurdert om eksponering for organofosfater kunne ha betydning i den såkalte MS-saken på Statfjord.
Under en måned senere får Harry Stiegler Brevik et brev hvor det står at man anser seg ferdig med saken.
– Har rundlurt de syke
Erikstein sier han har opplevd at Statoil, og senere StatoilHydro, har gjort alt de kan for å stoppe mistanken rundt turbinoljer, men ingenting for å finne ut hvorfor folk blir syke.
– Statoil har rundlurt dem som har blitt syke. Nå har de en siste anledning til å rydde opp. Det kommer stadig mer dokumentasjon på skadevirkningene av organofosfater. Jeg kan ikke se hvordan de kan fortsette å legge lokk på denne saken, sier han.
Ptil kritiserer bransjen
Petroleumstilsynet (Ptil) vil ikke uttale seg konkret om StatoilHydro, men tilsynet påpeker at det er rom for forbedringer innenfor kjemikaliearbeidet. – Oljeselskapenes oppfølging av kjemikalieeksponering var for dårlig i mange år. I dag er det økt bevissthet om dette. Etter at Ptils pilotprosjekt om kjemikalieeksponering var ferdig i 2007, ble stafettpinnen overrakt til OLF som har tatt iverksatt flere aktiviteter for å bedre oppfølgingen av kjemisk arbeidsmiljø i norsk petroleumsvirksomhet, sier pressetalskvinne i Ptil, Inger Anda.
-Halvor Erikstein (SAFE) kritiserer Ptil for at det ikke finnes noen oversikt over hvor mange som er rammet. Hva sier du til dette? – Selskapene, som arbeidsgiver, plikter å ha oversikt over eksponeringsforhold i sin virksomhet etter kjemikalieforskriften.Selskapene plikter å etterleve forskriften, sier Anda.
Ingen oversikt
Erikstein kritiserer Petroleumstilsynet for å holde seg unna de som er syke.
– Det er utrolig kritikkverdig at det ikke finnes noen oversikt over hvor mange som er rammet. Ptil lar det være frivillig om selskapene skal rapportere mistanke om noen har blitt syke. De kunne brukt kjemikalieforskriften for å tvinge dette gjennom, men de velger heller å holde seg unna.
