Karsten Moholt AS holdt på å sakke ordentlig akterut mens oljeprisen var høy. Det forteller administrerende direktør Linn Cecilie Moholt til Teknisk Ukeblad.
Hun mener at oljenedturen kan ha gjort at de fikk reddet seg inn før det var for sent.
– Vi hadde det så godt med oljen at det digitale toget var aldeles i ferd med å gå fra oss. For oss har denne nedturen vært en nødvendig vekker. Vi var rett og slett nødt til å slutte med soving i timen og henge oss med på utviklingen igjen, sier administrerende direktør Linn Cecilie Moholt.
– Hjelpe meg
Moholt forteller at selskapet i utgangspunktet hadde alle forutsetninger for å omstille seg digitalt mens oljeprisen var høy. Det valgte de ikke å gjøre.
– Vi var jo egentlig klar over at vi hang etter. Men vi hadde det så godt og hadde så mye aktivitet at vi lot det bli med det, sier hun til Teknisk Ukeblad.
– Og da det smalt med oljeprisen, så smalt det skikkelig. Men jeg er helt nødt til å erkjenne at det har vært nødvendig for oss, selv om nedturen har vært et mareritt, sier hun.
Karsten Moholt AS har – som så mange andre – vært nødt til å kvitte seg med relativt store deler av staben sin.
Nå mener hun at det nærmest er en lykke at nedturen kom da den kom.
– Det er ingen tvil om at oljen har preget måten vi har tenkt i bedriftene på Vestlandet. Hjelpe meg for noen år vi har hatt, og det må vi sette stor pris på. Vi hadde en eneste lang opptur fra 2000 til 2015, sier hun.
– Men jeg er glad nedturen kom da den kom. Om den hadde kommet fem år senere, ville vi nok hatt enormt store utfordringer med å omstille oss til det digitale.
- Stor oversikt: Her har oljejobbene forsvunnet
Kannibaliserte egen forretningsmodell
Moholt viser til at selskapet mer eller mindre har hatt samme forretningsstrategi i 70 år. Men da de endret strategien på 90-tallet, ble businessen en helt annen.
– Vi er en uavhengig serviceaktør på roterende utstyr. En liten, spisset nisje med én forretningsmodell. Da vi startet med tilstandskontroll var det en enorm endring, og motstanden var stor i firmaet.
Årsaken til motstanden var enkel å forstå: Fra å reparere skadet utstyr, sørget de for at det ble mindre og mindre å reparere.
– Vi kannibaliserte vår egen forretningsmodell.
– Tidligere ble diagnosen gjort på havarerte maskiner inne på verkstedene. Tilstandskontroll tok denne diagnosekontrollen ut i felt mens utstyret var i drift, og før havariet skjedde. Med andre ord hjalp vi kunden med å forebygge havarier. Og havarier var jo det vi levde av, sier hun.
- Lite endring å spore: Dette bildet viser hvorfor Norge vil slite med å få nok teknologer
Walk of shame
Moholt forteller Teknisk Ukeblad at de nå ser omtrent det samme igjen, bare med kunstig intelligens.
– Kunstig intelligens åpner for helt andre måter å drive prediktivt vedlikehold. Hvis vi går tilbake igjen til tiden da oljeprisen var høy, så hadde vi kanskje hørt om kunstig intelligens, men det var på ingen måte noe som angikk oss, sier hun.
– I dag er det en særdeles viktig del av det vi driver med. Nå er vi i stand til å se sammenhenger vi tidligere ikke kunne se, sier hun.
I retrospekt føler hun et snev av skam over hvordan de overså den digitale utviklingen.
– Dette er walk of shame, når du ser hva du har vendt ryggen til. Jeg må erkjenne at vi har stått ute i fjærene og tittet ut på oljeinstallasjonene i Nordsjøen, mens vi har vendt ryggen mot all annen industri på fastlandet.
Hør Statoil og Rystad Energy
Den digitale utviklingen er ett av flere temaer Linn Cecilie Moholt kommer til å ta opp på TU Oil Summit i neste uke.
Konferansen, som arrangeres av Teknisk Ukeblads redaksjon, finner sted 24. november i Stavanger. På programmet står en rekke toneangivende aktører. Blant annet Statoil, Petoro, Rystad Energy, det prisbelønte selskapet Eelume og Norsk Industri for å nevne noen.
I tillegg til at de store linjene for olje og teknologi blir trukket opp, går konferansen også konkret til verks, der små, mellomstore og store teknologiselskaper forteller om både de gode teknologisuksessene, men også om hengemyrene man kan havne i gjennom et langt teknologiløp.
- Norske gründere løste vindmølleproblem: – Det sa bare pang. Det var som å vinne i lotto
