Det viser doktorgradsarbeidet til Bente Lind Kassah, sosiolog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Harstad.
– I slike organisasjoner er det færre små konflikter enn i tradisjonelle organisasjoner, sier Kassah, og utfyper:
Vokser i det stille
- Folk ser ikke hverandre til daglig, og da bryr de seg ikke med småtingene som kan utvikle seg til konflikter. Men konfliktene blir ofte større i slike organisasjoner enn i andre bedrifter med mindre hjemmejobbing, sier Kassah til TU.no.
Internett, e-post, videokonferanseutstyr og andre IKT-hjelpemidler gjør det mye enklere å jobbe på ulike geografiske steder enn før.
Les også:
Problem på toppen
Men flaskehalsene i et slikt system er ikke tekniske. Flaskehalsene er lederne, ifølge Kassah.
– Konfliktene blir store fordi ledere overkjører ansatte og bryter normer i søken etter kontroll over de ansatte, sier hun.
Hennes forskning viser nemlig at norske ledere har problemer med å lede folk som ikke sitter i samme lokale som dem selv.
Gammeldagse
– Problemet er at de sitter fast i den gamle måten å lede på. De takler ikke helt å miste den visuelle kontrollene av de ansatte, der de faktisk kunne se og høre om folk gjorde jobben sin, sier hun.
– Hvordan slår dette ut?
– Det gir dårlig psykososialt arbeidsmiljø der ledere sjekker ansattes e-post og PC-er. Vi ser også merkelige utslag av kontrollbehov, for eksempel at ledere reiser over lange avstander til stedene der folk sitter og jobber. Dette gjør de for å kontrollere dem og for å bygge opp tillitsrelasjoner. Tillit gir kontroll, sier forskeren.
Les også:
Glattes over
I det nye arbeidslivet tar det ofte lang tid å løse konfliktene som oppstår.
– Konflikter kan ikke løses over telefon. De involverte må møtes ansikt til ansikt, noe som av praktiske årsaker ikke skjer så ofte. Når de møtes, er det heller ikke sikkert de har nok tillit til hverandre til at de åpner seg og er i stand til å løse konfliktene, sier hun.
Unnviker konfrontasjon
En annen årsak er at mange ledere er konfliktsky.
– De skyver ofte konfliktene under teppet. Dermed blir det psykososiale arbeidsmiljøet dårlig og folk blir frustrerte, sier hun.
Enkelte typer arbeid, for eksempel ekstra krevende arbeid og prosjektbasert arbeid, betinger dessuten at folk er trygge på hverandre for at det skal fungere.
– Da må de ansatte få tid og mulighet til å bli kjent. Det får de sjelden hvis de jobber på forskjellige steder. Dermed oppstår det relasjoner basert på rykter i organisasjonen, sier hun.
Uklart
Det kan gi uheldige utslag:
– Folk kan oppleve at de blir ansett for å ha andre egenskaper og annen kompetanse enn de har. Jeg har avdekket tilfeller der ledelsen ikke har vært klar over hvilken kompetanse ansatte har hatt, slik at høyt kvalifiserte ansatte er blitt satt til rutinearbeid eller er blitt presset til å ta videreutdanning de ikke var interessert i, sier hun.
Hun understreker at mange ansatte setter stor pris på friheten de har når de jobber alene. Ingen henger over dem.
– For bedrifter er fordelen at de får tilgang til kompetanse de ellers ikke ville ha fått tilgang til. Men det hjelper lite hvis de ikke får brukt denne kompetansen, sier Lind Kassah.
