T2

Hjemmekino med åtte sylindre

TEST: McIntosh hjemmekinoprosessor og -forsterker.

McIntosh MX-121 og MC-8207 gir store opplevelser i hjemmekinoen.
McIntosh MX-121 og MC-8207 gir store opplevelser i hjemmekinoen. Bilde: McIntosh
24. nov. 2012 - 09:29
Vis mer

For å være helt ærlig kan jeg knapt tenke meg noe tøffere enn McIntosh når det kommer til lydprodukter. Det er så erkeamerikansk at det fremstår som like ikonisk som Harvey Davidson og Ford Mustang.

Legende innen lyd

Historien om McIntosh startet rett etter andre verdenskrig, nærmere bestemt i 1949, i Silver Springs, Maryland. Grunnleggeren var Frank McIntosh, hvis mål var å bygge en bedre forsterker en det man trodde var mulig på den tiden.

Tiden etter krigen var tøffe økonomiske, men med en fot innenfor kommersiell kringkasting var det mulig for McIntosh å gjøre karriere. Allerede i 1956 flyttet bedriften til dagens adresse, 2 Cambers Street, Binghampton New York.

McIntosh startet som en ren forsterkerprodusent, men lanserte ganske tidlig en forforsterker, AE1. I 1957 lagde de den første radioen.

McIntosh lager både rør og transistorforsterkere, og er spesielt kjent for legenden MC275, en rørforsterker som nettopp har hatt femtiårsjubileum. Det sier litt om kontinuiteten hos McIntosh.

TEST: Gode høyttalere for lite penger  

Kjøpt opp

I 1990 ble McIntosh kjøpt opp av den japanske bilstereoprodusenten Clarion. I 2003 kom dagens eier på banen, D&M Holding. Om du drar kjensel på dette navnet, er det ikke så rart. De eier blant annet Denon, Marantz, Snell Acoustics og Boston Acoustics.

Det å få en eier som D&M Holding har åpenbart ikke vært et minus. Når det skjer store omveltinger, som tilfellet var med både DVD og med Blu-ray, er det viktig å være en del av noe større.

Dette fordi utviklingskostnadene er så store at det er bortimot umulig for et lite selskap å utvikle noe selv. Er man en del av et selskap med flere store aktører, kan man dele på utviklingskostnader, og bruke hverandres erfaringer og styrker for sammen å bane veien videre.

McIntosh i hjemmekinoen

Selv om McIntosh sine produkter aldri kan ses på som rene budsjettalternativer, har de utstyr i mange forskjellige prisklasser. Legenden MC275, som fyller femti år i år, ligger på ca 35000, det samme som den rimeligste integrerte forsterkeren MA6300.

I den andre enden finner man de enorme monoblokkene MC-2KW som lopper deg for 315000 kroner per kanal. Vi tør nesten ikke tenke på hva et syvkanalsoppsett skulle koste, vel rundt 2.2 millioner.

Modellene vi skal se her heter MX-121 og MC8207.

Hjemmekinoprosessoren MX-121 ligger på rundt 60 tusen, dyrt i forhold til det Marantz og Denon holder på med, men den koster halvparten sammenlignet med MX-150 og den kommende MX-151.

I min egen hjemmekino bruker jeg en Meridian 861v6, som koster omtrent tre ganger det en MX-121 koster, så i den sammenhengen er ikke MX-121 spesielt dyr. Forsterkeren vi har med er også helt ny, og heter MX-8207.

Den har den samme utgangseffekten som MC-207, 7x200 watt. Den eneste forskjellen på 8207 og 207 er at MC-207 har de legendariske analoge VU-meterne på fronten.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
7 grunner til at du bør være fagorganisert
7 grunner til at du bør være fagorganisert

MC-8207 har en kjipere variant med påmalte VU-metere og små LED-dioder som lyser opp kraftforbruket. Prisforskjellen er ikke mer enn 7000 kroner, så det får være smak og behag hvilken av disse modellene man vurderer. Lyden er den samme på begge modellene.

TEST: Lekre høyttalere på veggen

Råflott lyd til lav pris  

Megaesker

Når man ser eskene for første gang kan man skremme selv den mest ihuga av oss. De er nemlig store som fjell. Vi får nesten si heldigvis, kommer størrelsen av at innmaten er godt pakket inn.

Under all beskyttelsen dukker det opp et par produkter som heldigvis holder en litt mer normal størrelse, selv om effekttrinnet fortsatt er ganske røslig. Det er noe skikkelig over effekttrinn som dette som man ikke finner igjen på små nusselige digitalforsterkere.

Dette er oldschool, og gir meg mye av den samme følelsen jeg hadde når jeg hadde Anthem Statement på besøk. Forsterkeren er rett og slett et massivt byggverk.

Man må nesten humre litt når man ser på små hjemmekinoreceivere, som er oppgitt til  150-200 watt per kanal, og veier 10-12 kilo. De er som regel optimistisk målt med en kanal i drift og med en pipetone på en kilohertz med en hel del forvrengning.

McIntosh lover her 7 x 200 watt med alle kanalene i drift samtidig. Målinger fra amerikanske magasiner viser at de greier dette med god margin, og dobler effekten til over 400 watt per kanal når impedansen halveres fra 8 til 4 ohm. Dette greier man ikke om man ikke bygger en forsterker skikkelig.

McIntosh sine hjemmekinoprosessorer kan vi i all enkelhet dele i to. De har nemlig to modeller, MX121 og den kommende MX151. De overtar for MX120 og MX150.

MX120 testet vi så langt tilbake som i 2007. Det er åpenbart at det har skjedd en hel del på den tekniske delen siden den gang.

Når jeg mimrer litt tilbake husker jeg en prosessor som hadde HDMI uten å kunne dra nytte av lyd via HDMI-kontaktene, og at den ”kun” hadde XLR-kontakter for front og senter. Den hadde heller ikke noen former for autooppsett.

Stor forbedring

Når vi ser på spesifikasjonene til MX121 har det skjedd mye. Den kommer med XLR-kontakter for  7 kanaler pluss 2 XLR kontakter for subwoofere. De behandles som en subwoofer i menyen.

MX121 kommer også med en XLR inngang. HDMI er selvsagt på plass, med full støtte for både HD-lyd og 3D. Romkorreksjon er også å finne, i form av Audyssey MultEQ XT. At Audyssey er valgt er neppe tilfeldig. Det er et oppegående romkorreksjonssystem som både Denon og Marantz bruker, så erfaringene innen D&M Holding er på plass.

Det må også til for å holde kostnadene i sjakk. På den kommende MX151 bruker McIntosh Room Perfect fra Lyngdorf, så det er liten tvil om at McIntosh plukker deler på de hyllene som passer inn i en prismodell.

McIntosh vil nok kunne tiltrekke seg en litt yngre gruppe med produkter som disse, som tross alt gjør McIntosh tilgjengelig for flere.

Den kommer også med Airplay, og har nettverkstilkobling. Det er lite å si på pågangsmotet. Igjen er det nok tilkoblingen til D&M Holding som bærer frukter, for også Denon og Marantz har disse mulighetene.

Ikke overraskende er selve fjernkontrollen hentet fra den samme produsentparaplyen. Den er nemlig en modell vi kjenner igjen fra Marantz. Menyene stammer også fra samme selskap. At det er såpass mange likheter betyr ikke at selve prosessoren er en klone av AV7005, som prosessoren til Marantz heter. Det er den ikke.

McIntosh har rett og slett brukt de mest fornuftige og gjennomarbeidede delene, og brukt disse for å henge med i utviklingen. Heldigvis er det ingen av de overnevnte delene som påvirker sounden fra McIntosh.

TEST: Knallgod trådløs projektor

TEST: En projektor i særklasse

Oppsett

Med balanserte kabler er man sikret gode tilkoblinger. Pluggene er bunnsolide, og de sitter godt. I tillegg er det enklere å få inn og ut enn vanlige RCA-kontakter. Vi kobler en minijackkabel mellom MX121 og MC8207 slik at man kan skru av effekttrinnet samtidig med forforsterkeren. Vi kobler til BD-spilleren via HDMI og Sonos via digital koaks.

Testen er gjennomført i min egen hjemmekino på 25m2 fordi den ikke er like dempet som kinoen på jobben. Dermed kommer romkorreksjonens innvirkning mer til sin rett.

Romkorreksjon er ikke ensbetydende med bedre lyd, bare så det er sagt. Det aller viktigste man gjør er å plassere høyttalerne korrekt. Både når det kommer til å få en identisk avstand fra høyttalerne til sitteposisjonen og at fronthøyttalerne bør ha en korrekt avstand fra bak og sidevegg.

All erfaring tilsier at jo bedre jobb man gjør med forberedelsene, jo mindre trenger romkorreksjonen å jobbe. Ideelt sett bør den ikke gjøre noe som helst.

Supre hjemmekinoopplevelser

De fleste av våre lesere bruker sannsynligvis en surroundreceiver i hjemmekinoen. Surroundreceivere er fantastisk komplekse produkter, men de er også en alt-i-en løsning, hvor man får både forforsterker og effekttrinn i en og samme innpakking.

Fordelen er åpenbar. En boks i stedet for to eller flere som man får når man benytter en dedikert prosessor og effekttrinn. Hadde det dog bare vært fordeler med en receiverløsning, ville markedet for separate løsninger vært borte. Det er det ikke.

Fordelene når det gjelder oppgraderinger er åpenbare. Effekttrinn har en helt annen utløpsdato enn prosessordelen. Man får også muligheten til å velge prosessor og effekttrinn fra forskjellige leverandører.

En annen fordel er arbeidsforholdene. I en surroundreceiver er det trangt om saligheten, og støy kan lett påvirke lydkvaliteten. Det er ikke slik at man legger merke til det med en gang, men man hører det fort om man bytter fra en receiver til en separat løsning. Det skjer noe med støygulvet.

Bakgrunnene fremstår sortere, og det er større plass til dynamikk i lydbildet. Det dynamiske omfanget er jo som kjent forskjellen på det stilleste systemet kan være til det høyeste det kan spille.

Billedlig sett kan man se på det som en flatskjerm, hvor kontrasten er lysstyrke delt på sortnivå. Jo høyere lysstyrke og lavere sortnivå man har, jo større kontrast får man. Det samme gjelder i lydverdenen.

Les også:

Dette blir elektronikktrendene i 2013

Ny iMac er 5 mm tykk  

Flott lyd

At McIntosh har skjønt dette er vi sikre på. Dette systemet har et meget lavt støygulv som danner et flott grunnlag for de dynamiske opplevelsene man får med dagens enerådende filmformat, Blu-ray.

De høyoppløste lydformatene har på sitt beste et dynamisk omfang som man bare må oppleve for å skjønne rekkevidden av. DVD er filmens MP3 i sammenligning, selv om det var et kvantesprang sammenlignet med VHS.

Vel, fremskritt er av det gode, men sjelden har fremskrittet vært så stort som med nettopp høyoppløst lyd. Blu-ray har ledet an, men vi ser nå også at HD-lyd begynner å røre på seg også innen musikk. Som alltid går ikke utviklingen fort, men den går i rett retning.

Med flotte filmopplevelser er det nesten så man glemmer å skrive, og bare blir sittende og se den ene filmen etter den andre. Det betyr ikke bare at kildematerialet er godt, men først og fremst formidlingsevnen som ligger latent i denne McIntosh-kombinasjonen. Det første som kommer til meg er hvor uanstrengt denne forsterkeren jobber.

Ifølge diodene på fronten er det ikke mange wattene som pumpes ut, men det er noe med timingen som virkelig får blodet til å bruse. Her snakker vi om dynamikk og raske omskiftninger.

Den starter og stopper elementene med en timing og et tempo som sterkt bidrar til det dynamiske jordskjelvet film skal være. Det er åpenbart en stor kraftreserve her som bare står og venter på å bli brukt. Skrivingen ble heller ikke letter av at jeg monterte opp en Sony VPL-VW1000ES 4K-projektor i kinoen.

For en fantastisk kinoopplevelse det ble med McIntosh som lydformidler og Sony som bildeambassadør!

Om man sammenligner lydsignaturen på MX121 med min egen Meridian-prosessor, er det en del forskjeller. McIntosh har en litt mer svulstig og fremoverlent måte å levere opplevelsene på enn Meridian, som fremstår litt mer analytisk, men samtidig også litt mer detaljert.

Spørsmålet er nok litt hva man foretrekker. Jeg kan enkelt innrømme at jeg ble engasjert over måten McIntosh formidler film på, siden det er så mye driv og dynamikk i jobben den gjør.

Les også:

10 spillefilmer du kan se på Youtube

Denne appen kjenner igjen TV-serier  

Musikalsk så det holder

Med Susanna Wallumrøds versjon av Hallelujah i spilleren blir jeg sittende og lytte med entusiasme og en smule andektighet. Det låter så lekkert og lekent, men samtidig med en fin dose dynamikk.

MC8207 virker å være en meget god match til mine JBL Array 1400 høyttalere, som spiller mer fulltone enn jeg har hørt på lenge. Det kommer fra en som ofte tar seg i å bruke subwoofere også på musikk.

Med denne duetten virker plutselig Pure Direct helt på sin plass. Jeg ble sittende og lytte gjennom hele skiva bare fordi det låt så organisk og deilig at jeg ikke kunne la gåsehuden legge seg.

Selv ikke med Sonos og Spotify som kilde greide jeg å miste underholdningsfaktoren. Greit nok at man kan høre lydforskjellene, men til litt hverdagslig leting etter svunne perler fra ungdommen er Spotify og Sonos smått genialt.

Konklusjon

Etter å ha levd med dette settet en god stund må jeg innrømme at jeg har blitt bitt av McIntosh-basillen!

Det er en herlig blanding av spilleglede, dynamikk og fremdrift som ikke er dagligdags. Dette var rett og slett drittmoro!

Har du ikke vurdert McIntosh tidligere, bør du definitivt få deg en demonstrasjon. Det vil du garantert ikke angre!

Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.

Les også:

Denne erstatter to PC-skjermer

– Får maten til å vare tre ganger så lenge

Denne maskinen lager middagen selv

Sony med 84-tommers 4K-TV  

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.