Nedbemanning i oljebransjen har gjort tusenvis av ingeniører arbeidsledige.
Reservoaringeniøren Knut Olav Hettervik er blant dem som i dårlige tider har sett mot læreryrket.
Han har over 20 års erfaring fra oljebransjen, og driver et eget konsulentselskap i Stavanger, Orec. I fjor vinter begynte han å se tendenser til at oppdragsmengden gikk ned, på grunn av kutt og nedbemanninger i oljebransjen.
Det fikk han til å søke på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved UiS, slik at han skulle ha noe å gjøre, selv om han fikk rolige dager på jobb.
Gir mersmak
– Å bli lærer er noe jeg har tenkt på tidligere også. Jeg synes det er interessant med barn og ungdoms utvikling og læring, å skape motivasjon til læring og lære hvordan man kan vekke interessen for fag, sier Hettervik til Teknisk Ukeblad.
Konsulenten er fortsatt i jobb mens han tar PPU-utdannelse, men klarer å kombinere arbeid og studier takket være en del ettermiddagsforelesninger og mye egenstudier på kveldstid.
Han har fremdeles en del konsulentoppdrag han må fullføre, men ser for seg å kombinere ingeniørjobben med deltidsjobb i skoleverket.
Hettervik har allerede vært gjennom en runde med praksis og har fått prøve seg som lærer i seks uker, noe som ga mersmak.
– Da var jeg på en ungdomsskole i Stavanger, og det var veldig artig å få bidra litt og prøve å vekke interessen for realfag hos ungdommene. Da kunne jeg bruke karrieren min og presentere litt av oljeindustrien, påpeker Hettervik.
- Ingeniører får flest faglige spørsmål på jobbintervju: Men det er noe helt annet de bør forberede seg mest på
Vil bruke ingeniørbakgrunnen
Og nettopp det tror Hettervik vil være noe av styrken til matte- og naturfagslærerne med ingeniørbakgrunn; å kunne bruke bakgrunnen sin i undervisningen.
– Jeg tror det er nyttig å kunne trekke inn ulike eksempler fra det faktisk arbeidet, og vise elevene hva de bruker det de lærer til. I naturfag handler det om tetthet, fart, ulike fysiske lover, og jeg kan vise til hva jeg har brukt i mitt arbeid, hva som er nødvendig i mitt fagområde, poengterer han.
Pedagogikkstudenten håper han kan bidra til at elevene får noen knagger å henge undervisningen på, ved å knytte yrkeserfaringen opp mot det han lærer bort.
Forbeholdt teknologer
I alt 350 nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning ble opprettet rundt om i landet, som en del av regjeringens krisepakkede for arbeidsledige ingeniører.
Plassene er forbeholdt personer med teknologisk bakgrunn, som ønsker å jobbe som lærere i skoleverket.
Samtidig ble inntakskravene noe lempet på, slik at det ikke kreves like mange studiepoeng for å komme inn på studiet, noe som har vært et problem for ingeniører tidligere.
Nå får de i stedet for muligheten til å ta de studiepoengene som kreves parallelt med PPU-fagene.
Kun tre ukers søkefrist
Universitetet i Stavanger er blant institusjonene som har fått tildelt studieplasser i pedagogikk, i alt 60 plasser, hvorav halvparten hadde oppstart dette vårsemesteret.
Interessen for studiet har vært enorm. Tre dager etter at studieplassene ble kjent hadde universitetet fått inn hele 73 søknader til de 30 plassene med oppstart i vår.
Da søknadsfristen gikk ut 1. desember hadde hele 210 ingeniører, teknologer og andre med realfagsbakgrunn sendt inn søknader.
– Jeg var egentlig litt nervøs for om det i det hele tatt ville komme nok søknader til at vi kunne starte opp. 210 stykker var i overkant av det jeg trodde jeg kunne forvente med kun tre ukers søkefrist. I tillegg var søkerne svært spisset med realfaglig bakgrunn, sier instituttleder for kultur- og språkvitenskap ved UiS, Odd Magne Bakke, til Teknisk Ukeblad.
60 av dem fikk tilbud om plass, og 45 takket ja. I begynnelsen av januar startet dermed 45 ingeniører på den tre semester lange lærerutdannelsen.
Tar fordypning parallelt
Bakke påpeker at det i stor grad også var kvalifiserte søkere. Omkring halvparten gjør bruk av tilbudet om å fylle på med studiepoeng i matte, parallelt med PPU-fagene.
– Det er interessant. Det viser at det var behov for at studiet ble lagt til rette for denne studentgruppen, slik at også de kunne komme i gang med videreutdanning, sier han.
Han poengterer at det er opplagt at mange av dem som nå søkte og kom inn ikke vill ha kommet inn på studiet tidligere, uten den tilretteleggingen.
Av studentene som nå har startet på lærerutdanningen anslår Bakke at omkring en fjerdedel er sivilingeniører, en fjerdedel er ingeniører med bachelorgrad, og at resten har annen realfags- og naturvitenskaplig bakgrunn, for eksempel geologi.
Han anslår dessuten at omkring halvparten har vært i jobb tidligere, og at halvparten er nyutdannede som går rett på PPU-utdanningen.
- De har kuttet tusenvis av ansatte: Likevel er det her ingeniørstudentene helst vil jobbe
Fortsetter med tilrettelegging
Til høsten blir det nytt opptak. Bakke regner med å få inn godt med søknader da også.
– Situasjonen her i Rogaland er ikke blitt bedre, påpeker han.
Planen er å ta opp like mange studenter i høst som de gjorde dette semesteret.
Universitetet vil også fortsette med tilretteleggingen for personer med realfagsbakgrunn til høstsemesteret, slik at de kan ta nødvendige fordypningsfag samtidig med lærerstudiet.
Opptaket til høsten skulle i utgangspunktet ha vært siste mulighet for personer uten mastergrad å søke opptak til pratisk-pedagogisk utdanning. I forbindelse med at lærerutdannelsen blir en femårig mastergrad vil det også stilles krav om mastergrad for å ta PPU.
Men regjeringen besluttet nylig å forlenge overgangsordningen for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med to år, av hensyn til utviklingen i arbeidsmarkedet.
Bachelorkandidater vil dermed kunne søke opptak til PPU frem til og med studieåret 2018-2019.
- Ble fratatt dagpengene på grunn av studier: Nå kan han juble for regelendring
