På 1970-tallet sto sjøsprøyten høyt i den norske skjærgården. Omtrent 150 produsenter gnidde seg i hendene og produserte båter til sjøglade nordmenn i et forrykende tempo. Lønnsomheten var god, og mesteparten av produksjonen ble gjort på norsk jord.
Da finanskrisen slo inn på 2000-tallet, sluttet folk å kjøpe båt. For hvem trenger vel noe man strengt tatt ikke må ha når lommeboka krymper og framtidsutsiktene skranter?
Regnskapene for de største norske båtprodusentene fra midten av 2000-tallet er interessant lesning. Fra 2005 til 2007 gikk det ganske så bra med relativt gode tall for de aller fleste. Fra 2008 og frem til 2011 ble situasjonen snudd på hodet. Perioden maler et dystert bilde med blodrøde tall, konkurser og utflagging.
Det finnes unntak og noen produsenter som vaker rundt millionoverskuddet. Goldfish, som blant annet har reddet seg med en kontrakt med Forsvaret, tjente for eksempel seks millioner. Også Nordkapp registrerte et overskudd på drøye tre millioner.
Les også: Vil bygge verdens raskeste seilbåt
Spesialisering
Erlend Prytz er administrerende direktør i båtbransjeorganisasjonen Norboat og representerer over 400 bedrifter som driver med alt fra båtbygging, import, båtmegling og utstyrsproduksjon. Han har ikke komplett oversikt over hvor mange som har flyttet produksjonen eller lagt ned, men etter flere tøffe år håper han nå det skal snu for bedrifter som ønsker å produsere i Norge.
– Det var veldig høy etterspørsel i Norge fra 2004 til 2007, og det var nok et unaturlig høyt båtsalg. Jeg tror det er muligheter for å produsere båter i Norge, men det må være nisjeprodukter som treffer godt i markedet. Vi har et høyt kostnadsnivå og knallhard konkurranse fra utlandet, så det gjelder å spisse produksjonen, sier han.
Mange norske produsenter har tatt konsekvensene av høye norske priser og tatt den tunge veien til skifteretten eller flyttet produksjonen til utlandet.
En av dem som har flyttet er Windy, som på det meste sysselsatte 180 mennesker i Norge. Selskapet holdt lenge fast på at produksjon på Skarpnes like sør for Arendal var liv laga, men i fjor tok tålmodigheten slutt etter flere vanskelige år.
Styret bestemte seg for å flytte produksjonen til Polen, en beslutning som i ølge administrerende direktør Knut Heiberg-Andersen kom litt sent.
– Vi ventet antagelig to–tre år for lenge, noe vi kanskje tapte rundt 70–80 millioner på. Vi måtte flytte ut av Norge for å klare å produsere den kvaliteten vi ønsket. Det ble helt enkelt for dyrt her hjemme, sier han.
Les også: Denne båten kan dykke 50 meter
Drar utenlands
De første utenlandsbygde Windy-båtene blir i disse dager montert i Polen. Her hjemme skal selskapet utvikle nye produkter, klargjøre båtene og drive servicevirksomhet. Mellom åtte og ni stykker kommer til å sitte igjen innenfor landets grenser.
Heiberg-Andersen sier regnestykket for å flytte arbeidsplassene var enkelt.
– I Norge kostet 50 mann i produksjon 340 kroner i timen, 1750 timer i året. Det blir nesten 30 millioner kroner. De samme 50 koster ti millioner i Polen, noe som sparer oss 20 millioner bare i direkte lønnskostnader. Materialer, glassfiber og støp er også billigere i Polen selv om det har samme kvalitet som her hjemme, sier han.
– Men hva med merkevaren Windy, du er ikke redd for at den blir svekket?
.png){kind=logo}
– Det er noe mytisk rundt det norske. Vi klamrer oss til det her i Norge fordi vi ikke har så mye produksjon igjen. Vi bruker mye tid på at kvaliteten vi skal levere er identisk med den vi har i Norge. Det vet jeg at vi klarer. Det mytiske vil da forsvinne og gjøre at vi forblir «norske». En Windy vil ikke tåle norskekysten dårligere fordi den er bygget i Polen, sier Heiberg-Andersen.
Les også: Her seiler verdens største vikingskip
Langsom flytting
Noen kilometer fra Windys gamle produksjonslokaler blåser en mild vårbris inn fra skjærgården og blander seg med lukten av kjemikalier og lyden av pussemaskiner.
Vi er hos Marex på Hasseltangen, en produsent som feirer 40-års- jubileum i år. Mens mange andre produsenter har tatt hele produksjonen og flyttet den til utlandet i én operasjon, har Marex gjort det i mindre steg.
Det begynte for 12 år siden, da bedriften fikk et litauisk team opp til Norge som produserte en av modellene sammen med de norske båtbyggerne. Slik har det fortsatt, og i dag produseres seks av Marex’ syv modeller i Litauen.
– Vi gjorde det på den måten fordi vi var livredde for merkevaren. Vi ville at kvaliteten skulle være like god. Vi hadde uansett ikke klart å lage syv modeller her, og produksjonsprisen ville vært for høy i Norge. I tillegg satset vi på en ny modell under finanskrisen som gjorde at vi fikk en del nye ordre. Disse to tingene har gjort at vi er en av få norske båtprodusenter som ikke har gått konkurs, sier Thomas Aalrud, som eier bedriften sammen med broren Espen.
Les også: Her er Oslos nye kanaler
Forsvinner?
I dag produserer altså Marex én modell i Norge. Det dreier seg om en 32 fots cabincruiser med en utsalgspris på 2,2 millioner kroner. I alt skal 20 av disse lages ferdig innen sommerferien, noe Aalrud tolker som et relativt godt signal.
– Høsten 2008 var det som om noen slo av en bryter. Før dette lagde vi omtrent 30 cabincruisere i året, og det var i gode tider. Vi har altså en nedgang, men egentlig er 20 båter veldig bra. Markedet har begynt å ta seg opp litt, men vi er den bransjen som kommer sist opp etter blant annet bilbransjen, sier Aalrud.
– Klarer dere å bevare produksjonen av den siste modellen her i Norge?
– Vi er norske, og vi bor her. Det er et viktig moment. Vi har alltid vært norske, og Norge er en sterk merkevare ute i Europa. Vi gjør alt vi kan for å bevare produksjonen her, men det avhenger av markedet. Vi ser derfor an situasjonen fra måned til måned, sier han.
Les også: Om 10 år kan vi se skip uten mannskap
Satser
Omtrent åtte kilometer unna, like ved Nidelven utenfor Arendal, sitter Jan Petter Zonneveld bak en rotete kontorpult og ser på ordrelisten for 2013.
– Skal vi se… 12, 13, 14 – 14 båter er bestilt fra oss i år, alt fra 21 fot og opp til 36 fot. Det er ikke så ille det, sier han og smiler bredt. Snart ett år har gått siden Zonneveld kjøpte opp former, rettigheter og hele maskinparken til Scand Boats. Han satser altså i et marked få andre tør å seile ut i akkurat nå. Håpet er at underskudd både i 2011 og 2012 skal forvandle seg til overskudd i år.
– Støpingen er satt bort fra lokalene våre ved Nidelven, men ikke en dritt er satt ut til utlandet. Her holder vi det lokalt. Jeg har ikke kontroll på det som skjer i utlandet, så det er rett og slett ikke noe jeg vurderer. Du kjøper ikke en Scand eller en Agder som er laget i Polen, vet du. Det eneste problemet vi har er at vi kanskje vokser ut av lokalene våre, sier Zonneveld.
Han innrømmer likevel at det er vanskelig å drive godt når så mange produsenter forsvinner.
– Det er ikke mange produsenter igjen her på Sørlandet. Folk slutter én etter én. Jeg syns det er veldig vemodig, fordi hele konseptet vårt beror mye på underleverandørene. Går de konkurs, sliter vi enda mer. Det har vært en stor utrensking i markedet, men jeg ser veldig positivt på fremtiden. Ellers hadde jeg ikke vært så gal at jeg satset på dette, smiler Zonneveld.
Les også: Planlegger hurtigbåt på luftputeskrog
Godt vær
Administrerende direktør Erlend Prytz i Norboat tror nå en god sommer vil være viktig for norske båtprodusenter.
– Vi vet at det er en enorm interesse for fritidsbåter i Norge, men det som har gått ned er bruken av båtene. Dessverre er vi væravhengige her i Norge, og de fleste bruker båtene sine på sommeren. En god sommer vil derfor hjelpe for norske produsenter, det er det ingen som helst tvil om, sier han.
