Er det klassebakgrunn, nettverk, personlighet eller IQ som har størst betydning for hvem som får toppjobbene i næringslivet?
Ifølge Harald Eia og biologene er nok IQ-en avgjørende.
– IQ betyr lite
Ifølge Erik Bihagen, forsker ved Institutet for sosial forskning (SOFI) i Stockholm, har IQ og kognitive evner mindre å si.
Sammen med forskerkolleger har han analysert data fra en rekke offentlige registre og databaser.
Kognitive evner
Analysene viser at kognitive evner har lite å si for sjansene for å nå eliteposisjoner i det svenske arbeidsmarkedet.
– Vårt arbeid viser at kognitive egenskaper ikke har mye å si. Andre faktorer betyr langt mer, sa Bihagen på et seminar ved Universitetet i Oslo forleden.
Data for kognitive egenskaper stammer fra "IQ-testene" det svenske militæret bruker på sesjon. Norske forskere har brukt det norske forsvarets data i liknende analyser.
Utdanning har lite å si for lønna
Psykologtester
Men spesielt for Sverige er at en psykolog tradisjonelt sett har intervjuet rekruttene og gitt en vurdering av deres personlighet.
Disse dataene har gjort forskergruppa i stand til å undersøke om spesielle personlighetstyper har større sjanser enn andre for å nå direktørkontorene.
De svenske militærpsykologene har vurdert kandidatene etter følgende fire kriterier:
- Sosial modenhet (utadvendthet).
- Psykologisk energi (tålmodighet, utholdenhet).
- Intensitet (evne til å ta initiativ og være selvgående).
- Emosjonell stabilitet (evne til å takle endringer og stress).
– Personlighet har større betydning enn det kognitive nivået. Av de fire personlighetskriteriene er det sosial modenhet som har størst betydning for sjansene for å nå eliteposisjoner. Det gjelder særlig hvor utadvendt og ekstrovert man er. Det regnes jo som gode lederegenskaper, sier Bihagen.
Utdannings-Norge: Høyskolene kan forsvinne
– Studentene studerer altfor lite
Ledertyper
Analysene viser at sannsynligheten for å få topplederjobber er liten hvis du har arbeiderklassebakgrunn.
– Vi er overrasket over at klassebakgrunnen har så mye å si. Betydningen er så stor at det nesten er utrolig, sier han.
– Valg av lærested er det som i sterkest grad medierer klasseeffekten. Det betyr at rekrutteringen til eliteskoler som Stockholms Handelshögskola og Karolinska Institutet er sosialt skjev. Studentene har høyere klassebakgrunn. Samme skjevhet ser vi ved valg av fagområde, sier forskeren.
– Hva har størst betydning?
– Valg av lærested er avgjørende, og økonomistudier gir de beste sjansene for å nå topposisjoner. Deretter følger juss- og ingeniørstudier. Personlighet er nummer tre på lista, sier Bihagen til Teknisk Ukeblad.
Å ha nettverk i form av familiemedlemmer i topposisjoner har betydning, men effekten er ikke særlig stor.
Sosiale evner
Likhetene mellom arbeidsmarkedet i Norge og Sverige er så åpenbare at forskningsfunnene er gyldige også her i landet.
Jon Ivar Elstad, seniorforsker ved Nova, synes den moderate betydningen av IQ er oppsiktsvekkende.
– Det er interessant at kognitive evner betyr så lite for å avansere inn i toppsjiktet. Liknende funn er gjort i England, der analyser viser at arbeidsgivere ser etter et bredere sett av egenskaper enn resultater fra IQ-tester alene. I mange typer jobber vil sosiale evner i ulike varianter telle enn de spesifikke kognitive ferdighetene, sier Elstad.
Les også: Flere jobbskifter øker menns lønn
