Inntektsforskjellene mellom ulike utdanningsgrupper er blitt større siden midten av 90-tallet. Det er essensen i en fersk studie, gjengitt i nyeste nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.
– Vi har fått større lønnsforskjeller mellom dem som kun har videregående skole og dem som har høyere utdanning. Det er en ikke helt ubetydelig effekt, selv om den ikke er voldsomt stor, sier Arne Mastekaasa, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Absorbert
Resultatene viser at inntektsforskjellene mellom folk generelt er blitt større i perioden. Forskjellene mellom folk med ulikt utdanningsnivå er altså også økt, og det i en periode med en markant vekst i antall studenter. Det var fra begynnelsen av 90-tallet ungdommen begynte å flokke til universitetene og høyskolene.
– Dette betyr at arbeidsmarkedet har absorbert de med høy utdanning. Etterspørselen har oppveiet det økte tilbudet, sier professoren.
Han viser også at det ikke er likegyldig hvilken type høy utdanning du tar. Lønnsnivået for enkelte typer utdanning har økt mer enn for andre typer utdanning. Her kommer teknologisk utdanning mye bedre ut enn samfunnsvitenskapelig og humanistisk utdanning.
Utdanning ble mindre verdt (i noen næringer)
Lokale tillegg
– Vi ser større lønnsforskjeller innad i gruppen med lang høyere utdanning, altså mastergrad. Dette kan skyldes større forskjeller mellom grupper med forskjellig utdanning, for eksempel sivilingeniører og sosiologer. Det kan også skyldes mer differensiering på individnivå. Lønnsforskjellene er økende både i privat og offentlig sektor, sier professoren
– Hva har gjort at forskjellene øker?
– Flere faktorer spiller inn. På 80-tallet fikk vi en deregulering og et større innslag av lokal lønnsdannelse. Det er stor grunn til å tro at de økende forskjellene har å gjøre med endringer i forhandlingsordningene og lønnssystemene her i landet, sier Mastekaasa.
