Det norske oljefondet har lånt Tyskland 61 milliarder kroner til en rente på 1,8 prosent. Det mener økonomiprofessor Erik S. Reinert gjør at noen må sette søkelyset på hvordan den norske oljeformuen forvaltes.
Les saken:
Får støtte
Tidligere konsernøkonom i DnB, Nils Terje Furunes, er helt enig med Reinert.
– Vi har prosjekter i Norge som gir høyere avkastning enn det Oljefondet har prestert ute. Og vi behøver heller ikke være redde for inflasjon. Det er ledige ressurser av arbeidskraft i mange europeiske land, og med bruk av denne arbeidskraften blir det ikke press i økonomien her hjemme. Dessuten gjør vi Europa en enorm tjeneste med å bekjempe arbeidsledigheten. Vi kan bruke 20 milliarder kroner ekstra utenom statsbudsjettet årlig i flere år fremover bare på nye veier og vedlikehold av stamveinettet, hevder Furunes overfor Teknisk Ukeblad.
Dårlig avkastning
Han mener at Oljefondet har hatt altfor dårlig avkastning i flere år.
– Ser man på realavkastningen fra januar 1998 og frem til og med tredje kvartal i år, har den bare vært på 2,19 prosent. Samferdselsinvesteringer i Norge har et krav om en realavkastning på 4,5 prosent, og da blir det enda dummere å investere i utlandet og ikke mer her hjemme. I nyttekostnadsanalysen plusses kostnadene på med 20 prosent fordi den forutsetter skattefinansiering, noe som antas å ha uheldige vridningseffekter på økonomien tilsvarende de 20 prosentene, sier han.
Mer lønnsomme
Hadde ikke 20 prosent blitt lagt til, så hadde flere infrastrukturprosjekter klart avkastningskravet hos myndighetene, mener Furunes.
– Nå blir forskjellen mellom dette kravet for infrastrukturprosjekter og Oljefondets avkastning større enn differansen mellom 4,5 og 2,19 prosent. Omtrent samtlige veiprosjekter de siste årene har vist seg å bli mer lønnsomme enn kalkulert på forhånd, fordi trafikkveksten har blitt mye høyere enn forutsatt, sier Furunes.
Forstår ikke
Også den tyske seniorøkonomen i mammutkonsernet Allianz, Gregor Eder, har vanskelig for å forstå prioriteringene for bruk av den norske oljeformuen.
– I prinsippet er det fornuftig å spre økonomisk risiko i flere internasjonale finansmarkeder. Men så lenge man oppnår høyere avkastning på investeringer i eget land, så bør det investeres mer der, sier Eder til Teknisk Ukeblad.
Unngår å svare
Statssekretær i Finansdepartementet, Hilde Singsaas, vil ikke svare på om hun synes det er merkelig at folk stusser over at Norge krever lavere avkastning gjennom utlån til Tyskland enn på investeringer her hjemme.
– Man må se på Pensjonfondets (Oljefondets) avkastning over lang tid. Noen investeringer gir lavere avkastning, noen gir høyere avkastning. Sett under ett har fondet et mål om fire prosent avkastning, sier Singsaas til Teknisk Ukeblad.
– Men forstår du at folk kan stusse over at Oljefondet innen utgangen av tredje kvartal i år har lånt 61 milliarder kroner til den tyske stat til en rente som for tiden ligger på 1,8 prosent over en tiårs periode, når veiprosjekter her hjemme finansieres med en lånerente på 6,5 prosent, ifølge stortingsproposisjoner?
– Jeg synes premissene for det spørsmålet blir feil. Det folk bør være opptatte av, er hvor høyt vi prioriterer vei og bane i Norge. Vi overoppfylte forrige NTP, og i dagens NTP er det lagt til ytterligere 100 milliarder kroner over en tiårsperiode, sier Singsaas.
Les også:
