Høyre sier ja til datalagringsdirektivet (DLD). Partiet vil innlede forhandlinger med Arbeiderpartiet, men vil stille strenge krav.
Bjørn Erik Thon:
Skuffer motstanderne
Partileder Erna Solberg inviterer også DLD-motstanderne til samtaler, men blir møtt med en ganske kald skulder. Talspersoner for de fem partiene som sier nei til direktivet, mener Høyres vedtak først og fremst er en invitasjon til samarbeid med Arbeiderpartiet om å få datalagringsdirektivet inn i norsk lov fordi Høyre i prinsippet sier ja til lagring av data.
– Vi er svært skuffet over at Høyre vil gå i forhandlinger med Ap. Høyre svikter både personvernet og folks rett til privatliv, sier Senterpartiets talsmann Geir Pollestad.
– Vi hadde håpet å komme i forhandlinger med Høyre først, legger han til.
Les også:
– Et nederlag
Høyres stortingsgruppe behandlet saken onsdag kveld. Det var avstemming om ledelsens forslag, som etter det NTB kjenner til, ble vedtatt med solid flertall. Et forslag fra Torbjørn Røe Isaksen om at Høyre ikke skulle si ja til lagring ut fra de premissene som ligger i DLD, ble forkastet.
– Vedtaket er et nederlag for direktivmotstanderne i Høyre. Vi legger ikke opp til noen omkamp. Det avgjørende nå er hvordan de strenge kravene Høyre stiller får gjennomslag, sier Røe Isaksen til NTB.
I vedtaket heter det at Høyres utgangspunkt har vært å sikre en nasjonal lovgiving som ivaretar balansen mellom personvern og kriminalitetsbekjempende hensyn, mer enn å ta stilling til datalagringsdirektivet.
NITO: – Kompromiss om datalagring er umulig
– Betydelig innstramming
Partileder Erna Solberg sier at Høyres løsning tilfredsstiller direktivets minimumskrav, men at det vil være en betydelig innstramming sammenlignet med dagens praksis.
– Dagens regelverk består ikke Høyres personverntest, konkluderer Solberg.
Blant kravene er at lagringstiden halveres sammenlignet med Aps forslag som er på tolv måneder. De lagrede dataene skal sikres gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket lagring og strenge krav til dem som skal håndtere lagrede data. Domstolskontrollen skal skje ved en spesialdomstol.
Høyre vil også kreve begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner/lokaler som brukes av journalister. Nav skal få begrensede muligheter til å innhente personopplysninger og komplette pasientjournaler.
Les også: – Sverige utsetter DLD
– Et angrep på personvernet
DLD-motstanderne på Stortinget forsøkte i siste øyeblikk å få Høyre over på sin side da de inviterte Høyre til drøftinger om et mulig nasjonalt regelverk for datalagring. Svaret som kom onsdag kveld, var en skuffelse.
.png){kind=logo}
– Invitasjonen til forhandlinger med oss er skrevet inn i en tekst der vi ikke passer inn. Høyre legger opp til å kjøre i tospann med Ap, sier Fremskrittspartiets talsmann Bård Hoksrud til NTB.
Han mener også at ledelsen i partiet overkjører grasrota i sitt eget parti og viser blant annet til vedtak i flere fylkeslag om å si nei til DLD.
Venstres nestleder Helge Solum Larsen sier at Høyre velger bort den liberale rettsstaten.
– Motstanderne av DLD har en annen grunnleggende holdning til borgernes integritet, sier han til NTB.
– Høyres vedtak betyr at partiet blir medansvarlig for norgeshistoriens største inngrep i personvernet. Om det blir seks eller tolv måneders lagringstid, endrer ikke dette, sier Geir Pollestad.
Les også: – Bare Høyre kan hindre datalagring nå
– Svikter telekomnæringen
IKT-Norge er svært skuffet over Høyre og mener at partiet ikke har tatt hensyn til noen av innspillene partiet har fått fra en samlet telekomnæring i Norge.
– En samlet næring har sagt at vi ikke ønsker DLD. Vårt viktigste krav har vært at Norge må avvente EUs evaluering av DLD før implementeringen behandles i Stortinget. Dette punktet har Høyre utelatt. IKT-Norge frykter at dette vil kunne bidra til at norske telekombedrifter blir påført unødvendige ekstrakostnader og ekstra arbeid, sier direktør for myndighetskontakt, Hallstein Bjercke, i en pressemelding.
Bakgrunn: Dette bør du vite om DLD
