Norge må vurdere å få et eget, nasjonalt marked for grønne sertifikater, for å unngå at at gode prosjekter med vann, vind- og bioenergi skrinlegges, mener Høyre.
Ekspertene sier nei
Stortingsrepresentanter fra Høyre ber nå regjeringen utrede hvordan et nasjonalt marked for grønne sertifikater kan komme på plass, i påvente av et felles norsk-svensk sertifikatmarked.
Forslaget får ikke ubetinget støtte fra eksperthold.
– Nasjonale støtteordninger er ikke gode nok, og de nye samtalene med Sverige om et felles norsk-svensk marked tar for lang tid. Det ligger mange gryteklare prosjekter med fornybar energi som venter på å bli realisert. Initiativtakere må få gode retningslinjer å forholde seg til, sier medlem i næringskomiteen, Elisabeth Røbekk Nørve (H).
Enklere overgang
Røbekk Nørve er representant for Møre- og Romsdal, som har høyere kraftpriser enn i Sør-Norge.
– Vi skriker etter mer energi i Midt-Norge, vi synes det er veldig uheldig at vi har fått et eget prisområde som rammer industrien vår knallhardt. Vi må snarest få på plass en alternativ støtteordning som sikrer utbygging av mer småkraft, bioenergi og omforente vindkraftprosjekter, sier Røbekk Nørve.
Et nasjonalt sertifikatmarked vil forenkle overgangen til et felles marked mellom Norge og Sverige. I motsetning til andre støtteordninger, trenger man heller ikke melde inn planene til ESA, fordi det ikke vil bli berørt av EUs regelverk for statsstøtte, heter det i forslaget.
Bedre utgangspunkt
Et åpenbart ankepunkt er at et norsk marked vil bli for lite og ikke generere nok ny, fornybar energi.
Høyre-representantene mener imidlertid Norge har et bedre utgangspunkt for et nasjonalt sertifikatmarked enn svenskene hadde da de startet opp for seg selv i 2003. Siden den gang har svenskene mer enn fordoblet produksjonen av fornybar energi.
Les også:
Grønt marked doblet grønn produksjon
- Haga må kutte svinger
Håper på grønne sertifikater neste høst
Partiet får imidlertid ikke støtte fra eksperthold. Rett før sommerferien ble energiminister Terje Riis-Johansen og den svenske næringsministeren Maud Olofsson enige om at et eventuelt marked mellom Norge og Sverige skal være på plass innen 1. oktober neste år. Det gjør at samfunnsøkonom Gry D. Hamarsland i Econ Pöyry ikke vil støtte Høyre-forslaget.
For liten tid
– Hvis vi skal tro på at energiministeren klarer å få på plass et felles sertifikatmarked i løpet av et drøyt år, er et nasjonalt sertifikatmarked et dårlig forslag nå. Jeg tror ikke det er mulig å få på plass et slikt marked så raskt, og det vil koste mer enn det vil gavne. Dessuten er det er helt riktig, som Høyre selv påpeker, at dette blir et smalt marked, sier Hamarsland.
Sertifikateksperten vil likevel ikke avfeie forslaget fullstendig. Tidsfristen som Riis-Johansen og Olofsson har skissert, forutsetter nemlig at EU-direktivet blir endelig vedtatt innen 1. april neste år. Dersom EU-landene trenger lengre tid på å bli enige, sprekker tidsplanen.
– Noen sier det ikke er mulig å få opp et felles sertifikatmarked før mye senere. Dersom det er riktig, kan man godt se på forslaget fra Høyre med nye øyne, sier Hamarsland.
Ser mot Sverige
Forhandlingene med Sverige om et felles grønt sertifikatmarked strandet i 2006, blant annet fordi regjeringen mente prislappen ble for dyr for norske strømforbrukere i forhold til hva svenskene måtte betale.
.png){kind=logo}
I fjor startet daværende olje- og energiminister Åslaug Haga på nytt opp samtaler med Sverige. Det ble imidlertid tidlig klart at EUs fornybardirektiv, som ble lansert i januar, satte full brems på samtalene om et felles marked.
Avviser forslag
Statssekretær Geir Pollestad sier regjeringen vil konsentrere seg om forhandlinger med Sverige.
– Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og den svenske næringsministeren Maud Olofsson ble før sommeren enige om et samarbeid for å få på plass et felles elsertifikatmarked. Vi legger til grunn dette for vårt videre arbeid. Frem til et sertifikatmarked er på plass, vil investeringsstøtte til fornybar kraft innenfor dagens ordning styrkes gjennom å åpne for høyere støttenivå. Dette er i tråd med klimaforliket, som også Høyre er med på, skriver Pollestad i en e-post.
