Utviklingen av elektroniske tjenester i offentlig sektor er en øvelse i hinderløp, skal man tro en fersk rapport fra Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi).
Difi har ansvaret for å realisere flere av it-tiltakene i staten og har kartlagt hva som står i veien for en smidig fremdrift.
Gode tjenester
Regjeringens startegi kalles Digitalt førstevalg. Den innebærer at folk og bedrifter i første rekke skal benytte digitale kanaler i kontakten med offentlig sektor.
Det krever at det finnes gode tjenester på nettet. Og det krever at etatene selv har gode løsninger som kan håndtere elektroniske forespørsler og saksbehandling.
Det er ennå ikke tilfelle, og arbeidet møter på en rekke fallgruber underveis. I rapporten "Digitalt førstevalg - en kartlegging av hindringer og muligheter" forteller store offentlige virksomheter selv om hvor skoen trykker.
Både NAV, Politiet, Lånekassen, Helsedirektoratet og Statens vegvesen er blant de 17 bidragsyterne.
Svak ledelse og økonomi
Fellesnevnere er for svak ledelse og for lite politisk trykk bak it-satsingen i offentlig sektor.
– Digitalt førstevalg eller eforvaltning generelt har ikke den nødvendige oppmerksomheten på den politiske dagsorden. Det er nødvendig med mer enn en symbolsk politisk oppmerksomhet. Det kan være lett å henvise til fine ord og planer, men det som oppleves som for svakt er den samlede, helhetlige prioriteringen av en digital tjenesteutvikling og ikke minst gjennomføringskraften for hele forvaltningen, heter det i rapporten.
Dagens finansieringsmodeller er uhensiktsmessige, og det er ønskelig med større grad av sentral finansiering. NAV og Politiet er blant dem som har for store utfordringer til at de klarer å digitalisere tjenestene over eget budsjett.
– Det er nødvendig med betydelige grunnlagsinvesteringer i gammel infrastruktur og tilhørende fagsystemer før det er hensiktsmessig å utvikle nye digitale tjenester, melder etatene.
Makt
Evne til politisk og økonomisk gjennomføring handler om mer makt til Fornyingsdepartementet (FAD) og Finansdepartementet (FIN).
– Det er et ønske om at FAD tar et mer aktivt koordineringsansvar for it-politikken, og at FIN kan ta en aktiv rolle med å tilrettelegge finansieringsmodeller, oppsummerer Difi.
Lover mer "trøkk"
– Hvordan tar du tak i en slik utfordring, Rigmor Aasrud?
– Jeg skal love mer politisk "trøkk".
.png){kind=logo}
– Hvordan?
– Vi jobber aktivt mot de andre departementene for å finne løsninger på utfordringene, sier fornyingsministeren til Teknisk Ukeblad.
– Hvor ofte diskuteres det elektronisk forvaltning rundt regjeringsbordet?
– Det er ikke sjeldent. Jeg opplever stor interesse fra regjeringskollegene på å løfte elektroniske løsninger, sier Aasrud.
Midler
Hun er ikke umiddelbar tilhenger av at alle it-pengene skal styres gjennom Finansdepartementet.
– Virksomhetene må være villige til å ta midler fra andre områder i en periode for å skaffe penger til it-investeringer. De som ser hvilke gevinster it-satsingen gir, vil være med på den. Lånekassens løsninger førte til en reduksjon av staben på 16 prosent. Derimot betyr ikke det at alle de store og tunge prosjektene må finansieres av egen lomme, sier statsråden.
