Hun leder teknologiklyngen GCE Node, hvor 78 bedrifter på Sørlandet er med.
Ved inngangen til 2015 talte disse bedriftene 10.400 ansatte. Nå har flere bedrifter nesten halvert bemanningen, og situasjonen er fortsatt ikke stabil.
– Nedbemanning runde en og to var tilpasning til nedgangen i det globale markedet. Vi kom fra et veldig høyt nivå med mange innleide i bedriftene, så jeg tror alle var innstilt på at vi måtte ned og tilpasse oss et lavere markedsvolum. Men det var jo ikke bare oljeprisen som falt. Samtidig fikk vi boikotten av Russland, kanselleringer i Brasil grunnet korrupsjon og videre etterforskning, likviditetsproblemer i Mexico og mye svakere vekst i mange av importlandene enn ventet. Når alle disse faktorene slår inn samtidig, blir krisen mye dypere og lengre enn vi hadde regnet med, sier Anne-Grete Ellingsen.
Næringen øynet et håp før den mye omtalte tiltakspakken mot arbeidsledighet ble lansert i vinter, men da den kom ble det mest en skuffelse.
– Når vi nå går nye runder med nedbemanninger, tapper vi kompetanse fra bedriftene som de har brukt langt tid på å bygge opp, og arbeidsledigheten stiger. Dersom regjeringen mener at denne bransjen har en fremtid, så er det viktig å sende andre signaler enn at bransjen skal avgi kompetanse og folk til andre sektorer i samfunnet, sier Ellingsen.
Et farlig spill
GCE Node har etterlyst overgangsmidler for å styrke og beholde kompetanse til markedet kommer tilbake, men også målrettede midler for å kunne satse på «blå vekst» som vind til havs, fiskeoppdrett i åpen sjø, gruvedrift på havbunnen og geotermisk varme, for å nevne noen områder der olje og gassektoren kan bidra med nyttig kompetanse og overføring av teknologi.
– Dette er områder vi har alle forutsetninger for å bli gode på, men for å få gjort et grunnarbeid og få et underlag til å vurdere videre satsing, kreves det jeg kaller lavterskelmidler. Det er mye forskningsmidler, men disse krever at motparten kommer opp med femti prosent kapital og/eller timer, noe det er vanskelig å matche i nedbemanningstider. Vi har derfor etterlyst mer kompetansemidler gjennom Innovasjon Norge eller omstillingsmidler direkte til klyngene på kysten.
– Her kan bedriftene gå inn med timer, og det kan bidra til at de kan beholde arbeidskraften istedenfor å si den opp eller permittere. Det er den typen tiltak vi mener ville være effektive, men signalene vi har fått fra regjeringen er «vent og se», og at vi skal avgi arbeidskraft til andre sektorer. Og det er ikke noe godt signal, og det vil fort få utenlandske eiere til å vurdere lønnsomheten ved virksomheten i Norge. Jeg synes man driver et litt farlig spill akkurat nå, sier Ellingsen.
- Les også: Kjøpte opp selskap med stor produksjon i Kina. Nå har de flyttet nesten alt hjem til Norge
Skal tilbake
– Hvor langt kan det gå før man kommer dit at man mister denne kompetansen?
– Det varierer fra bedrift til bedrift, men vi mener markedet er på vei tilbake innen vedlikehold og drift. Det begynner å bli litt åpninger i Russland, hvor det er mye etterslep. Og første terskel i Iran er for eksempel vedlikehold av borepakker, som MHWirth har levert mye av. Men for de store lokomotivene må vi nok inn i 2018 og kanskje 2019 før markedet kommer tilbake. Derfor er det viktig nå å se på hvor vi kan bruke vår teknologi og kompetanse i nye områder, men det krever at vi får utredet disse markedene slik at vi kan gå inn i dem på en ryddig måte, sier hun.
– Hva er politikernes argumenter for at dere bare skal vente og se?
– Det avhenger av hvem du snakker med og hvilket ståsted de har. Noen mener jo at vi ikke skal drive med olje i det hele tatt. Det gjelder ikke bare miljøbevegelsen, også i virkemiddelapparatet finner du holdninger som at olje og gass ikke er rent nok eller grønt nok selv om vi har grønne prosjekter. Men hva det grønne skiftet skal være er jo ikke definert. Det sliter vi med når vi snakker både med virkemiddelapparatet og politikerne. Hva mener de egentlig? Hva er grønt skifte? Er det sirkulær økonomi? Bare CO2-utslipp? Er det også bærekraftig utvikling i en hel verdikjede? Hvor står vi i definisjonen? Det er vanskelig å få tak på.
Det grønne skiftet
– Hva mener du det grønne skiftet burde være og bestå av?
– Vi er nødt til å jobbe på en annen måte og bruke ressursene mer fornuftig. Det er alle enige i. Jeg mener det er hele verdikjeden man må jobbe med. Helt fra du begynner å designe et produkt eller et prosjekt må du tenke gjennom hvor du skal produsere, hvordan du skal reise og hvem du skal ha med deg. Det handler ikke bare om mindre CO2-utslipp, men også mindre og smartere bruk av materialer og bedre oppfølgingsmetoder. Alt dette som i sum bidrar til mindre miljøbelastninger er faktorer som må med i et grønt skifte etter min mening.
Ellingsen forventer at definisjonen av grønt skifte skal komme i strategien for grønn konkurransekraft, som det regjeringsnedsatte ekspertutvalget bestående av Connie Hedegaard og Idar Kreutzer skal presentere til høsten.
Videre håper hun at visjonen for det grønne skiftet vil være en del av den nye industrimeldingen som er varslet i 2017.
For tiden jobber GCE Node mye med digitalisering. Det gjelder deling av data i sanntid mellom oljeselskaper, serviceselskaper og utstyrsleverandører slik at mer arbeid kan utføres fra land.
Det vil gi både kostnadsreduksjoner og mange positive miljøeffekter, som redusert behov for båttrafikk, mindre behov for kraft og helikoptertrafikk. Sikkerheten blir også bedre om de store mengdene data fra alle sensorene på utstyret kan analyseres og gi mer sikker informasjon.
Det gjelder også prosjektet Future Robotics, hvor for øyeblikket 220 bedrifter er med for å lære hverandre hvordan de skal jobbe smartere, produsere mer miljøvennlig, og kanskje også tjene på å flytte produksjonen hjem.
Ønsker samspill
Klyngen bruker også mye tid på å se hvilken kompetanse og hvilke teknologier som kan flyttes til nye områder. Det mest nærliggende er offshore vind.
Vi ser også at noe av det som tilpasses flytende offshore vind, kan flyttes videre over til fiske-merder til havs
– Vi har mye teknologi og utstyr som kan brukes i «blå vekst»-sektorer som offshore vind-sektoren om det skaleres og tilpasses, som for eksempel kraner, båter og hev-senk-kompensasjon. Derfor begynner nå Node-bedriftene å få en posisjon innen Hywind-prosjektet. Det er morsomt. Vi ser også at noe av det som tilpasses flytende offshore vind, kan flyttes videre over til fiskemerder til havs. Det er interessant nå som regjeringen skal tildele utviklingstillatelser verdt mellom 50 og 70 millioner kroner til utvikling av ny teknologi for havbruksnæringen, sier Ellingsen.
Hun mener bestemt at regjeringen bør premiere de som beveger seg over til havbruk fra andre relaterte næringer i denne sammenhengen.
– I Norge har vi fiskeri, shipping, olje og fornybar i ulike søyler. Derfor mener jeg det er viktig at de som klarer å koble kompetanse mellom disse søylene får pluss i boken. For det er ingen tvil om at alle de som jobber i havet har mye kompetanse innenfor de rammene havet gir, så da burde dette være en god måte å få til det politikerne ønsker, nemlig å flytte kompetanse og teknologi fra olje og gass sektoren til nye områder. Som en bonus vil en slik løsning utvikle industrien som næringen skal spille sammen med også. Det samspillet kan regjeringen tvinge frem om de forvalter disse utviklingstillatelsene riktig, sier Ellingsen.
Tid til alternativer
– Har holdningen til å prøve seg i nye markeder endret seg?
– Før hadde man fulle ordrebøker og så mye å gjøre at man ikke kunne ta inn mer. Om man kan si at noe er bra med situasjonen nå, så må det være at man både hos ledelsen og i organisasjonen har tid til å se på alternativer og være med på nye ting. For eksempel var det flere Node-bedrifter som så at de hadde noe å bidra med innen offshore vind etter at vi inviterte Statoil til workshop hvor de fortalte hvilke utfordringer de har og hva de er på jakt etter innen det området. Da har man dialogen, og kan sette i gang med prosjekter eller kanskje til og med direkte leveranser. Det er denne måten vi ønsker å jobbe på oftere, og det er her jeg ønsker mer fra regjeringen, sier Ellingsen.
Innovasjon Norge har fått veldig mye penger, men alt går til gründere og miljø-teknologi
– Hvorfor er de ikke med på det, om dere har formidlet effektene?
– Jeg stiller meg selv det spørsmålet, for Innovasjon Norge har fått veldig mye penger, men alt går til gründere og miljøteknologi. Holdningen hittil har vært at vi skal satse på de nye bedriftene, mens entreprenørskap i etablerte bedrifter ikke har fokus. Det er heller ingen penger til lavterskeltiltak, som utredning av nye markeder og kompetanseområder. Og når vi fikk disse 20 millionene i omstillingsmidler som skulle dekke hele Sør- og Vestlandet, da ble det samtidig kuttet så kraftig i midlene fylkeskommunene har hatt til næringsutvikling at summen ble negativ. Og når midlene nå endelig kommer er de generelle, og ikke rettet mot kriserammet industri. Dermed får man ingen klar omstillingslinje med disse pengene, slik vi ser det, sier Ellingsen.
Ingen gründer-quick-fix
– Synes du det blir for mye fokus på gründervirksomheten?
– Jeg mener to ting om det. Å ha fokus på gründere har vært viktig, for tidligere har det kun handlet om å få dem inn i en inkubator, ikke å få dem gjennom dødens dal og ut derfra óg. Vi mangler også viktige ledd i denne verdikjeden i Norge, som piloterings- og markedskommersialiseringslabber. Det er det veldig bra at man nå begynner å bygge opp. Men så er det også sånn, at det kanskje er tre til fem prosent av disse som lykkes og blir store. Så dette er ingen quick-fix for å skape mange nye arbeidsplasser.
– Det andre er at man burde kunne se mer på innovasjon i samspill med klyngene vi allerede har, hvor det er et etablert industrielt miljø og vi har markedskompetanse, sier Ellingsen.
Da nedbemanningene på Sørlandet startet, gikk de store bedriftene og det offentlige sammen om et spleiselag hvor de opprettet en pre-inkubator, Veksthuset.
Hit kunne de som hadde en forretningsidé komme og få gratis arbeidsplass i tre måneder for å bearbeide ideen. Etter tre måneder fikk de komme inn i inkubatoren om forretningsideen var kommet langt nok.
Hvis ikke får de to måneder til på seg før de måtte ut om ikke fremdriften var der. Denne silingseffekten gjorde at inkubatoren ble brukt mye mer effektivt, og ikke ble en «kosestue». Her ble det også arrangert workshops med store bedrifter og leverandører, så de som hadde konsepter innen deres områder fikk presentert sin idé for riktig publikum tidlig.
– Det er dette samspillet vi kanskje burde ha mer fokus på. Om man har samspill mellom klyngene og inkubatoren kan man lage noe som er en mellomting mellom gründervirksomhet og entreprenørskap, sier Ellingsen.
Politikk og posisjon
Da Anne-Grete Ellingsen startet i GCE Node i 2013, var også samspill noe av det som appellerte til henne. Samspillet mellom rammebetingelser, kompetanse, forskning og utvikling. Og perspektiv: Å hele tiden tenke ut av Norge, samtidig som man satser i Norge.
Energi er storpolitikk, det er maktpolitikk, det er terror-balanse-politikk og det er industri-politikk
– Jeg liker det å hele tiden måtte posisjonere seg. Det er også derfor jeg har valgt energi i utgangspunktet, for energi er storpolitikk, det er maktpolitikk, det er terrorbalansepolitikk og det er industripolitikk. Energipolitikken berører alle felter i en samfunnsutvikling, og er et tema uansett hvor du befinner deg i verden. Det er det som er så morsomt, sier hun.
Da hun skulle studere var det imidlertid elektronikk hun ville begynne på. Det ble hun frarådet. Jenter velger ikke sånn. Derfor endte hun med å ta kjemi ved Bergen Tekniske Høyskole isteden.
Men så fort hun fikk seg sommerjobb på en lab merket hun at det ikke skulle bli hennes vei. Dermed tok hun et år med raffineriteknologi, og fikk jobb i Oljedirektoratet i Stavanger i 1976.
Masteren fikk hun tatt kombinert med jobb gjennom et kurs i samarbeid mellom Rogaland Distriktshøyskole og University of Texas. Testene til hovedoppgaven om fakling i motvind ble gjort hos Elf i Frankrike, hvor hun også fikk ansvar for sertifisering av plattformer i 1980.
I 1983 ble hun den første kvinnelige plattformsjefen i Nordsjøen, da hun fikk øverste ansvar på boreplattformene på Frigg på norsk og engelsk side i Nordsjøen.
– Jeg jobbet halve tiden på norsk sektor og halve tiden på engelsk, og på engelsk sektor måtte jeg bruke litt større muskler enn det jeg syntes var allright. Engelske fagforeninger har en litt mer utfordrende tone enn norske og de var heller ikke særlig vant med kvinner som ledere. Der hente at de ville teste hvor «tøff jeg var i trynet». Men det gikk seg til, sier hun i dag.
Helikopterperspektiv
Etter plattformsjefjobben fikk hun ansvar for ferdigstillelse av Heimdalplattformen, men da hun skulle ha barn sluttet hun i Elf og flyttet til Bergen og begynte i Statoil nedstrøms.
Det var mens hun jobbet der, med å bygge opp Statoil-stasjonene som et merkevarebyggende tiltak, at hun fikk telefonen med spørsmål om hun ville bli statssekretær for Finn Kristensen i Olje- og energidepartementet.
– Det var utrolig uventet og morsomt, og en kjempegøy periode som ga meg helikopterperspektivet på energisektoren både olje og gass og fornybar. Norge er en energistormakt, men få er egentlig klar over det. Vi har en stor fornybarsektor og har etter hvert også blitt en kjempestor gasseksportør. Bare energiverdien i gassen vi eksporterer til Europa i dag tilsvarer ti ganger den norske vannkraften, sier hun.
Jeg er ingen forvalter, og trives ikke i en stabs-funksjon
Ellingsen har senere hatt ledende stillinger innen fornybar energi i Agder Energi, SAE Vind og Vestavind Offshore. Hun har også vært toppsjef i Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon i syv år, og vært direktør for partnerutvikling i Gjensidige-gruppen.
– Jeg er ingen forvalter, og trives ikke i en stabsfunksjon. Det må være litt dynamikk, det må være påvirkning, jeg må kunne utvikle noe sammen med andre og se resultater, og gjerne ha mange baller i luften samtidig. Det har jeg i dag, smiler hun.
– Føler du at det å ha vært på alle sider av bordet hjelper deg der du sitter i dag?
– Det å ha vært både innenfor politikk, i offentlig sektor og i privat sektor gjør at du forstår bedre hvordan du skal jobbe sammen, tror jeg. Og det opplever jeg at kan være mangelvare i næringslivet i dag. Ofte går man med litt for store sko inn i områder man kanskje burde lært litt mer om før man går inn.
– Jeg tror mye irritasjon rundt politikere og embetsverk handler om at de har gjort for lite forarbeid. En del burde kanskje ha søkt litt mer råd før de tok møter med embetsverk og politikere for å fremme sin sak, sier hun lurt.
Mat og kultur
Det er ingen åtte til fire-jobb Anne-Grete Ellingsen har, derfor er det også elementer fra det globale perspektivet og multikulturelle samspillet hun liker ved jobben sin, som hun kobler ut med når hun har fri.
I helgene bruker hun mye tid på matlaging, og elsker å eksperimentere med nye smaker fra ulike kulturer. Det får hele storfamilien gleden av under søndagsmiddagene.
– Jeg sier alltid på forhånd at jeg ikke aner hvordan det blir, men det blir ofte bra, smiler hun.
Når det er tid for ferie, foretrekker hun å oppleve nye steder. I julen dro for eksempel hele familien på rundreise i Myanmar i tre uker, før de avsluttet med en ukes matkurs i Nord-Thailand.
– Det er fascinerende hvor mye kulturforståelse det er i mat. Når folk setter seg ved bordet og spiser kan man snakke om tema man ikke kan nærme seg ellers. Mange undervurderer viktigheten av en middag, sier hun.
Når hun ofte ikke har tid til lange ferier, legger hun inn hull i kalenderen for å dra på fjellet og gå på ski, eller tusle rundt i hagen ved gårdsbruket hun har på Sørlandet.
– Å søke ro og stillhet er viktig for å tømme hjernen og regenerere seg. Du mister litt av fantasien hvis du blir gående i en evig runddans av møter og jobb.
