Klimaendringer gir mer regn, og Oslo blir tettere og tettere bebygd med flere og flere innbyggere.
Det gir utfordringer for Vann- og avløpsetaten.
Sprengt på Bekkelaget
Det blir stadig mindre rom for overvannet, som det samtidig er ventet mer av.
Renseanlegget på Bekkelaget er allerede sprengt, og når det regner som verst, overstiger utslippene gjeldende krav, spesielt for nitrogen.
Nå tar kommunen grep, under ledelse av Arnhild Krogh, seksjonsleder for strategi og utvikling, en seksjon opprettet i fjor.
– Vi lager en ny hovedplan for avløp og vannmiljø. Den eksisterende hovedplanen stammer fra 2000, den ble påbegynt i 1995. Ideelt sett bør de rulleres hvert fjerde år. Vi har behov for bedre oversikt og få mer system i måten vi arbeider på, sier Krogh.
Les også: – Stort kraftpotensial i kloakken
20 prosent lekker
Planen skal være klar til politisk behandling i 2013, men hun ser lenger frem enn det. Utfordringene er store.
Lekkasjegraden i vannettet er beregnet til 20 prosent. Men det vannet som renner ut av tilførselsnettet har en lei tendens til å renne inn i avløpsnettet.
– Vi kaller det innlekking. Det fører til at renseanleggene får en større jobb enn de skulle hatt. Vann- og avløpsetaten har startet et forprosjekt for utvidelse av Bekkelaget renseanlegg. Hvis vi klarer å redusere fremmedvannet, vil det hjelpe mye.
Energi
Hovedplanen vil stort sett handle om håndtering av avløp, overvann og alt annet som kan skape vanskeligheter.
I tillegg ser Vann- og avløpsetaten på muligheter for å ta ut energi fra avløpssystemet.
– Oslo kommune har vedtatt å halvere CO2-utslippene innen 2030. Vi er en etat som kan bidra til å ta ut energi fra kloakken blant annet ved hjelp av varmevekslere. Det ligger et potensial her som nå vurderes, men det er andre enn meg som er ansvarlige for det.
– Jeg våger meg ikke på noe anslag, til det er vi kommet for kort med vurderingene. Men varmevekslere har vært benyttet lokalt på renseanlegg, og vi ser nå også på om vi kan bruke tunnelsystemet vårt.
Les også: – Hev gebyrene på vann og kloakk
.png){kind=logo}
Fortetting
Hvert år blir rundt 230 lekkasjer på det offentlige vannledningsnettet identifisert. De er ansvarlige for mye av innlekkingen og fremmedvannet.
Dermed må Krogh også legge en strategi for å tette avløpsledningene for å hindre innlekking.
– Vi ser at det er ledninger lagt på 50- og 60-tallet som er verst, da var det lite fokus på innlekking. Før det var det mer håndkraft, og alt ble skikkelig lagt. Så kom gravemaskiner og ting begynte å gå raskere. Sent på 60-tallet kom gummipakninger i bruk. Omkring 60 prosent av ledningsnettet vårt er lagt før 1970.
– Hva er de største utfordringene en slik plan må ta hensyn til?
– Befolkningsvekst, fortetting og økt avrenning. Overvann er et av de store problemene, og det bidrar mye til fremmedvann til renseanleggene. Vi jobber med å få til bedre samarbeid med Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten om en mer helhetlig overvannshåndtering i Oslo. Vi starter nå et forprosjekt for alle etatene som er berørt, det er blant annet ikke avklart hvem som har ansvaret for overvannshåndteringen. Så kommer det et hovedprosjekt, sannsynligvis i 2013.
Økt kapasitet i 2017
Infiltrasjon er ofte vanskelig i Oslo fordi det er mye leirgrunn. Nå er det krav om lokal håndtering av overvann for alle nybygg i Oslo.
Det brukes fordrøyningsbasseng, pukkmagasiner eller grønne tak.
Overvann er ikke et problem til daglig, men ved kraftig regnvær eller snøsmelting, dukker problemene opp.
– Deler av tunnelløpet til Midgardsormen (et større prosjekt for å bedre avløpet i Oslo, red.anm.) kan brukes som fordrøyningsbasseng. Det trenger vi, for i dag overholdes ikke kravene til utslipp. Det er først og fremst nitrogen som er problemet.
Det er nå ferdigstilt en konseptvalgutredning for utvidelsen på Bekkelaget og et forprosjekt avsluttes i disse dager.
– Forutsatt politisk godkjenning, skal en utvidelse av renseanlegget stå klart i 2017. Mye av veksten i Oslo kommer i områder der avløpsvannet går til Bekkelaget.
Midgardsormen er Norges største no-dig
BILDESERIE: MidgardsormenMangler standard
Kapasiteten i ledningsnettet er ikke noe problem – foreløpig, med unntak av noen få steder.
Prosjektgruppen til Krogh kartlegger dette nå. Da møter hun andre utfordringer.
– Vi må se på hva klimaendringer betyr for våre anlegg og hvilke dimensjoneringskriterier vi må legge oss på. I Sverige og Danmark er det gitt klare føringer fra myndighetene, det finnes foreløpig ikke i Norge.
Må øke dimensjonene
Det betyr at Oslo kommune på egen hånd må vurdere hva klimaendringene betyr for Oslo og hvordan de skal håndteres.
Dagens avløpsnett varierer fra en diameter på 200 mm og opp til 2,4 meter for deler av Midgardsormen.Typisk ligger rørnettet mellom 200 og 800 mm, med økende diameter lenger ned.
– Jeg tror nok vi må øke dimensjonene, først og fremst på nyanlegg, men også på deler av eksisterende nett. Vi kommer til å si noe om hva vi tror i hovedplanen. Sannsynligvis ender vi med en klimafaktor som kan brukes til å finne rett dimensjon. Vi forsøker å dechiffrere klimasignalene ned til noe som kan benyttes.
Les også: Mindre fett gir tette rør
Snart kan du kjøre med tare på tanken
Slik vil ny teknologi forandre helsevesenet
