De belgiske fårehundene har snuten limt ned mot gresset under Statnetts gigantiske transformator- og omformerstasjon på Stølaheia utenfor Kristiansand.
Hundene fra Forsvarets hundeskole leter etter dynamitt med fenghette, som kan ligge hele 80 cm ned i bakken.
Siden juni har hundene sniffet seg gjennom og klarert område for område på trafostasjonen hvor Statnett skal utvide.
Dynamitten har ligget der helt siden anlegget ble bygget i 1974. Problemet dukket opp da AF Gruppen skulle bore for å sette nye fundamenter til nye master i 2011. Da dro de opp et rør med dynamitt, og arbeidet ble stoppet.
AMS: Slik kan hackere mørklegge Norge
Fjernstyrte gravemaskiner
For å finne mer dynamitt og sikre området brukte så AF Decom fjernstyrte gravemaskiner og gravde seg ned til fjellet.
– Så blåste vi opp og vannet ut alle hull, og gikk ned og fant eksplosiver og tennere, forteller prosjektleder Jarle Bøckman i AF Decom til Teknisk Ukeblad.
Dynamitt på en trafostasjon er ikke til å spøke med.
– Utfordringen på Stølaheia er at det er elektriske tennere som ligger i grunnen. De reagerer på spenning, og spenningsnivået på trafostasjonen er høyt, sier Bøckman.
Fenghettene er oppdelt i klasser fra 1 til 4, etter hvor mye spenning som skal til for å sette dem av.
– På Stølaheia ble det brukt gruppe 1-tennere, og de tåler forholdsvis lite spenning før de går av, sier Bøckman.
Les også: Se hvordan Statnett kan se mulige strømbrudd før de skjer
Induksjon
– Måtte det ha vært fysisk kontakt med tenneren, at den for eksempel ble presset på, for at det skulle gått av?
– Nei, det er snakk om induksjon, altså spenning som kommer fra luften, og ikke direkte kontakt. Det finnes sikkerhetsavstander på alle slike elektriske tennere når det gjelder strøm. Og det er ingen ting som sier at du kan stå rett under en høyspenttransformator med en tenner. Da er du langt over grensen. Det er lotto. Risikoen for at det skulle gå av ble vurdert så høy at Statnett måtte gjøre noe, sier Bøckman.
– Ble du overrasket da dere fant dynamitt på området?
– Jeg ble overrasket, ikke over at det var dynamitt, men av omfanget, sier Bøckman, som anslår at det er funnet i overkant av fem kilo gammel dynamitt på trafostasjonen.
– Om det hadde gått av, ville det skadet anlegget og hatt store konsekvenser for området, sier han.
Stasjonen på Stølaheia er en viktig brikke i det norske kraftsystemet blant annet fordi den omformer likestrømmen på kablene til Danmark til velselstrøm som brukes på det innenlandske nettet.
Les også: Bare rotoren i det nye aggregatet veier 450 tonn
Effektivt
Bøckman har tidligere jobbet som ingeniør i Forsvaret, hvor han fikk erfaring med hundenes kapasitet til å finne sprengstoff. Det var også han som foreslo å bruke hunder istedenfor fjernstyrte gravemaskiner på Stølaheia.
– Ingen kommer til slik som hunder gjør, og ingen klarer å gå over så store arealer så raskt med så stor treffprosent, sier Bøckman.
I 2012 spurte derfor Statnett Forsvarets hundeskole om de ville søke etter dynamitt på Stølaheia, og i november samme år ble det satt i gang et pilotprosjekt.
Treningen startet umiddelbart. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hjalp til med å finne fram til nøyaktig hvilken type dynamitt hundene skulle trenes på. Det tok om lag seks måneder å trene opp hundene til å lukte seg fram til dynamitten, og de første søkene på transformatorstasjonen startet altså i juni.
Belgisk fårehund har ifølge kaptein Vegar Falsten i Forsvarets hundeskole ekstrem utholdenhet og ekstreme lyster.
– Rasen egner seg derfor veldig bra til monoton jobbing som dette, sier han.
For tiden er det to hunder som utfører søket, men det trenes opp en tredje.
– Det gjør vi fordi vi tror det kommer flere oppdrag andre steder, sier Falsten.
Etter planen skal hele stasjonen søkes gjennom, og arbeidet vil være ferdig sommeren 2014.
Les også: Bærbar vannturbin lader batteriene
Sparer penger
Statnett betaler 2,7 millioner kroner til Forsvarets hundeskole for å gjøre søket. Det innebærer ifølge Statnett betydelige besparelser sammenlignet med om arbeidet skulle vært gjort med fjernstyrte gravemaskiner.
Nå ønsker Falsten å gi andre entreprenører muligheten til å bruke hunder for å finne gjenglemt sprengstoff.
– Vi skal blant annet snakke om dette med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Om de sier at dette er en kapasitet de ønsker, så kan dette bli noe vi vil satse på også framover, sier han.
Statnett vil i hvert fall ikke nøle med å bruke hunder igjen hvis behovet skulle oppstå.
– Erfaringene er udelt positive, sier kommunikasjonssjef Henrik Glette i Statnett.
Les også: Så smart blir boligen
– Ikke noe minefelt
Han vil imidlertid ikke gå med på at det har vært noen stor fare forbundet med at sprengstoffet har ligget i bakken i alle disse årene.
– Det har ikke vært noen overhengende fare for at det skal gå i lufta her. Behovet for å gjøre noe oppstår når man begynner å bevege på massene. Så vi har ikke gått rundt på et minefelt. Når det er nedgravd på denne måten, kan det ikke bli stort mer jordet, sier Glette.
Bøckmann mener imidlertid at gammel, udetonert dynamitt er et problem entreprenørbransjen må ta alvorlig. For tidligere var det ifølge Bøckmann ikke uvanlig at dynamitt ble liggende igjen.
– Da man bygget, tenkte man aldri på at det skulle gjøres noe der igjen. Men i dag utnytter vi mye mer av arealet som det allerede er bygget på. Dermed graver vi opp igjen mye av det gamle, for eksempel når man bygger firefelts motorvei over en gammel vei. Mitt tips er at vi vil se mye til denne problemstillingen framover.
Han synes også at DSB bør komme på banen for å se på hvor stor risikoen er og hvordan den skal håndteres i fremtiden.
– Det handler om hvordan man skal gå inn og gjøre etterarbeid, om man har utstyr som gjør at man kan grave på en sikker måte, enten fjernstyrt utstyr eller at det er sikret på annen måte, sier Bøckman.
Les også: – At strøm ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeniørene
– Fantastisk kapasitet
Avdelingsleder Siri Hagenhaugen i DSB er positiv til at Forsvarets hundeskole er tatt i bruk på Stølaheia.
– Det er en fantastisk kapasitet de har bygget opp, sier hun til Teknisk Ukeblad, men legger til at direktoratet ikke selv kommer til å gå aktivt inn med støtte til bruken av hunder til å finne sprengstoff på anleggsplasser.
Hagenhaugen sier hun er godt kjent med ønskene fra AF Decom om at DSB bør ta en mer aktiv rolle i spørsmålet om gammelt, etterlatt sprengstoff.
– I utgangspunktet er regelverket veldig strengt. Det er strenge krav til at entreprenørene må være sikre på at all dynamitten går av. Men fra tid til annen ser man at eksplosiver fra tidligere blir funnet på denne måten, sier hun.
Les også: Nytt vindu kan generere strøm
– Spekulasjoner
Hvor ofte, har imidlertid DSB ikke oversikt over.
– Det har vi ikke tall for, og det er ikke plikt til å rapportere om det.
– Men er det ikke sannsynlig at det vil øke i tiden framover, siden det stadig oftere bygges på steder hvor det allerede er sprengt tidligere?
– Det blir spekulasjoner. I utgangspunktet har regelverket vært strengt, og jeg vil tro det alltid har ligget i ryggmargen at det er viktig at alt sprengstoffet går av, sier Hagenhaugen.
Hun kjenner ikke alle detaljene på Stølaheia, men er ikke overbevist om at risikoen for eksplosjon der er fullt så stor som Bøckman vil ha det til.
– På generell basis skal det noe til for at enkeltstående hull med gjenstående tennere skal gå av, særlig når de er nedgravd, sier Hagenhaugen.
Les også:
Neste uke blir 24 byer «truffet» av en 500-års-storm
