– Hvilke er de viktigste utfordringene med CO2-håndtering?
– Det er å gjøre CO2-fangst, transport og lagring (CCS – Capture, transport and Storage) konkurransedyktig. I et norsk perspektiv har man gjort det ved å innføre en CO2-skatt og konsesjoner. I Norge handler dette om hvilke mekanismer man vil bruke og hvordan.
– Lagring under landjorda er møtt med skepsis i f.eks. Tyskland og Nederland. Likevel ser man behovet for CCS og ønsker å lagre CO2 under havbunnen. Norge har gjort det i snart 20 år i Utsiraformasjonen, vi bygget CCS offshore på Sleipner-plattformen. Utfordringene er like mye av politisk og regulatorisk natur som teknologisk – man kan bygge CCS-anlegg. Men i konkurransedyktig ligger det også at vi trenger mer effektive og rimeligere CCS-teknologier, noe bl.a. Climit-programmet i Norge bidrar til.
– Hvordan kan CO2-problemet løses?
– Vi har om lag 20 år på oss før vi har fylt opp atmosfæren med så mye CO2 at vi overskrider togradersmålet. Vi må legge om til bruk av energi som har lave CO2-utslipp (vind, sol, bio), og vi må bruke energi mer effektivt. Smarte nett, bygg og byer spiller nøkkelroller i denne omleggingen. Ettersom vi har bygd en helt unik infrastruktur for fossile brensler, vil endringsprosessen skje for sakte, og vi trenger CCS.
– Ca. 85 % av verdens primærenergi er fossil. For enkelte industriprosesser, som produksjon av sement og stål, er CCS den eneste realistiske muligheten som vi kjenner i dag for å kunne ta dype utslippskutt. IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) påpeker i sin femte hovedrapport at vi trenger karbonnegative løsninger en gang etter 2050 for å holde oss innenfor togradersmålet. Ved å kombinere bioenergiutnyttelse med CCS (til kraft, varme eller biodrivstoff) kan man oppnå å nettolagre CO2 fra atmosfæren.
Les også: Her er kullkraftverket som kan få norsk statstøtte
– Hva kreves for at utviklingen i Norge skal kunne skje raskere?
– Vi må ta i bruk de mulighetene man har for å gjøre CCS lønnsomt for noen. Norge har som andre petroleumsproduserende land stor interesse av at CCS blir utbygd raskere og i større skala enn det vi har sett hittil. En idé kunne være å selge CO2-nøytral olje og gass fra Norge. Vi lagrer CO2 tilsvarende det som dannes pr. enhet gass eller olje vi selger.
– Det vil være en reell markedsfordel for våre store verdier på sokkelen. Norge har alle aktørene i kjeden og kan om vi ønsker det iverksette CCS. Vi har utmerkede forskningsmiljø, en høyt kompetent engineering- og leverandørindustri, en solid olje- og gassindustri samt statlige aktører for gasstransport og lagring. Vi trenger å skru dette sammen til et kraftfullt virkemiddelapparat og ta et større ansvar.
Les også: Nå kan månelandingen bli flyttet til Oslo
– Hvordan kan Norge best påvirke verden?
– Ved å få til felles satsinger på europeisk/global basis. Tenk om Norge kunne ta med noen dristige satsinger på teknologi til COP 21 i Paris, noe som virkelig kunne monnet i få frem neste generasjons lavkarbonløsninger. CCS kunne vært ett av disse. Her har vi mye å tilby, og vi kan reelt flytte diskusjonen mer over til tiltakssiden. Og man kunne få til noen globale teknologidugnader som et resultat fra Paris.
– Hva er Norges potensial i verdenssammenheng?
– Som eier av store lagringsmuligheter for CO2 og med en solid industritradisjon for alt maritimt, kan vi bety en forskjell ved å ta initiativ som vil åpne muligheter for næringsvirksomhet i lang tid fremover. Klimaproblemet har blitt satt på vent noen år grunnet økonomisk turbulens, imens har problemet bare blitt større.
– Kostnadene ved ikke å gjøre noe begynner å bli større enn de kortsiktige gevinstene. Vårt potensial ligger i å innse dette og ta grep i en situasjon hvor markedet ikke alene gir løsningene.
Les også: Aker Solutions: CO2-fangsten hos Norcem har gått «over all forventning»
