Det aller meste av smøreolje, enten den er mineralsk eller såkalt syntetisk, har sitt opphav i råolje.
Destillasjon
Den enkleste formen for smøreolje er den som kommer ut langt nede i destillasjonstårnet og som har kokepunkt over 350 grader.
Altså over asfalt, men under diesel, nafta, bensin og gass.
Det destillasjonen gjør er å separere de ulike fraksjonene i råoljen etter hvor lange hydrokarbonkjedene er.
Mineralsk smøreolje har gjerne fra 20 til 50 karbonatomer i kjeden.
Les også: Her skal trærne bli diesel
Tøffe tak
Det er ikke små krav som stilles til smøreoljen i motorer, og de blir tøffere hele tiden. Spesielt fordi motorkonstruktørene finner på mye nytt som gjør livet vanskeligere for oljen.
En motor med turbo eller kompressor i dag kan yte det dobbelte eller mer per liter enn for et par tiår siden. Det betyr at oljefilmen må tåle mye mer.
Ikke bare skal den holde metallflatene fra hverandre. Den skal tette mellom stemplet og sylinderen så ikke forbrenningsgassene lekker nedover.
Oljen er også viktig for å lede varme bort fra de høyt belastede mekaniske komponentene. Den skal også motvirke koksdannelse på stempler, slamdannelse og holde sot og forurensninger oppløst så de ikke legger seg som belegg inne i motoren.
I tillegg skal den beskytte motorens indre mot korrosjon. Og den skal lede varme bort fra de mest termisk utsatte delene.
Og som om ikke det var nok, skal den helst gjøre alt dette og mer i 30.000 km eller lenger uten at egenskapene blir mye dårligere. Umulig skulle man tro, men nei da.
Les også: Utslippene halveres med norske elbilbatterier
Viskositet
Oljens flytegenskaper er svært viktige av flere grunner. Den må ikke bli for tykk når det er kaldt. Da kan det oppstå skader i motoren, fordi oljen ikke kommer ut til der den skal smøre.
Den skal helst være stabilt tyntflytende gjennom hele temperaturområdet, men ikke så tynn at oljefilmen sprekker. En tynn olje gir mindre friksjon og lavere drivstofforbruk.
En såkalt lettløpsolje på 5W-30 kan gi rundt 2,5 prosent mindre forbruk enn en på 15W-40.
Det første tallet sier noe om oljens egenskaper når motoren er kald i vinterkulde (W).
Det siste er driftsvarm. Jo lavere tall, jo mer tyntflytende er oljen.
Les også: Luftskip, luftputefartøy, helikopter og fly i ett
Tilsetningsstoffer
Selv den beste syntetiske oljen klarer ikke jobben i motoren alene. Derfor består 20-25 prosent av den oljen vi heller på motoren av ulike tilsetningsstoffer.
- Antiskum - De fleste oljene har en silikonbasert tilsetning for å redusere skumdannelse. Slike silisiumoksider har lav overflatespenning som bryter ned overflatehinnen i oljebobler.
- Antioksidanter - Motvirker oksideringsprosessen som oppstår når oljen utsettes for bl.a. høy temperatur. Gir oljen lengre levetid
- Antislitasje - Oljefilmforsterkende stoffer som f.eks. sinkforbindelser legger seg som en slags siste skanse på metallflater for å forhindre metall mot metallkontakt
- Detergenter (rensemidler) - Motvirker dannelse av koks og belegg og er spesielt viktig i dieselmotorer.
- Dispergenter (oppløsere) - Holder sot og forurensninger oppløst i oljen så de kan tas av oljefilteret og tappes ut med den brukte oljen.
- Viskositetsforbedrere - Brukes i mineralske oljer for å gjøre oljen mer tykkelsesstabil ved temperaturendringer. Helt nødvendig for at en skal kunne bruke mineralske hydraulikkoljer og motoroljer i streng kulde Dette er polymerer som har en fortykkende effekt på oljen ved høye temperaturer og det motsatte ved lave temperaturer.
- Ny teknologi - Fremtidens oljer kan få helt nye tilsetningsstoffer for å forbedre egenskapene og redusere friksjonstapene. Det forskes mye på nye stoffer som grafen og en gruppe væsker som kalles ioniske. Organiske salter med veldig lavt smeltepunkt.
Hovedkilde: Fagingeniør for olje i bil og industri i Statoil Fuel & Retail Norge, Alf Helge Tysse
Les også:
Forskere har fått E. coli-bakterier til å lage bensin
Shell: Bensin og diesel kan være utfaset mellom 2050 og 2060
