Vinylplata, eller LP-en, dukket opp i 1948 som den teknologiske avløseren til 78-plata. Steinkaka, som mange kalte den.
I 1980 kom CD-en på markedet og innledet den digitale tidsalderen. En enorm forbedring, mente mange. Da LP-salget stupte, økte CD salget gjennom mange år.
LP-en ble parkert på sottesengen, men døden kom ikke.
En hard kjerne av analogentusiaster holdt liv i den, selv om forskjellen på salget av CD-er og LP-er var enormt.
Det så ut som det bare var et tidsspørsmål før de sorte 12-tommers plastplatene måtte finne veien til teknologimuseet. Men det har ikke skjedd, og det er stadig mindre sannsynlig at det vil skje. En økende gruppe har funnet kjærligheten i vinyllyden.
Fortsetter å øke globalt
I 2019 falt den globale omsetningen av musikk i fysiske formater med 5,3 prosent. Samtidig økte vinylsalget med 5,3 prosent, og står nå for 16,4 prosent av omsetningen blant dem som foretrekker andre løsninger enn å strømme favorittmusikken. Dette kommer fram av bransjeorganisasjonen
IFPIs «Global Music Report 2020».
I Norge er trenden noe annerledes: I 2019 økte totalomsetningen av innspilt musikk for første gang på fem år, men det skyldes utelukkende strømmetjenestene. Strømming omsatte for 734 millioner kroner, og har nå en markedsandel på 90 prosent, rapporterer IFPI i sin årsrapport.
Det ble i Norge omsatt fysiske produkter for NOK 59 millioner i 2019, en nedgang på hele 15 prosent sammenlignet med året før. Salg av både CD og vinyl gikk ned - 9 prosent for vinyl og 23 prosent for CD. Det ble omsatt vinyl for 32 millioner kroner og CD-er for 25 millioner.
I USA har vinylsalget økt i 14 år på rad, og det store spørsmålet nå er om nye rekorder kan settes i 2020, mens koronaviruset herjer. Mange platebutikker er midlertidig stengt eller konkurs, og også fabrikker som presser vinylplatene har i lange periode måtte holde stengt, noe som gjør leveranser til et problem, skriver musikknettstedet Pitchfork.
Digital revolusjon
Mens LP-salget i et globalt perspektiv øker, har den teknisk overlegne CD-en møtt veggen. En steinhard vegg bestående av først piratnedlastet musikk, så kjøpt nedlastet musikk, drevet frem av Apples iTunes, og nå strømmemusikk med Spotify, Tidal, Apple Music og en rekke andre aktører.
Den digitale lydrevolusjonen ruller videre. Det man kan reflektere over, er hvordan forbrukerne har oppført seg.
På 90-tallet, da DVD-en slo gjennom, kom to varianter av den som skulle gi oss enda bedre lyd: SA-CD og DVD Audio. Begge gjorde det de lovet, men forbrukerne ignorerte dem.
Litt av skylden hadde nok industrien selv som ikke kunne bli enige om ett format. Den andre grunnen var at MP3-spillerne dukket opp, og selv om den komprimerte lyden var mye dårligere enn CD-en, ble de omfavnet av folk. Spesielt da Apple introduserte iPod.
Nå er strømming altoverskyggende i musikkmarkedet, og selv Apple måtte kaste seg på en annen forretningsmodell enn den de først valgte.
Analog overlevelse
Det som gjør strømmelyden så populær er prismodellen, utvalget og enkelheten. Du har tilgang til det meste av musikken over alt til en lav pris. Og med tilbud om tapsfri lyd i høy kvalitet, står LP-en i sterk motsetning på den andre siden.
Den kan knapt kalles lettvint. For det første er den stasjonær. En platespiller skal stå i stua og bør ikke røres når du spiller. Du kan heller ikke spille alle låtene etter hverandre. Du må snu LP-en og spille baksiden for å få med alle. Og siden avspillingen skjer ved at en diamantstift beveger seg fysisk nede i sporet som er preget i spiralform fra periferien og inn, så slites platen. Hver avspilling degraderer LP-en. Dyrt er det også.
Så hvorfor?
Det er forskjell på lyden fra en LP og en CD. Rett og slett fordi den er produsert og lagret på to vidt forskjellige måter.
Men den viktigste grunnen er kanskje mer av mental art og har med interessen for lyd å gjøre. Sjefen for lydbladet Stereophile har sagt at LP-en appellerer til de audiofile fordi de liker å samle på ting som har med lyd å gjøre. De er interessert i platespillere og å samle på LP-er.
Når de skal nyte musikken, må de bort i hylla og hente ut en svær LP og sette den forsiktig på. Og så kan de lese på det store coveret som er rene boken mens de spiller musikken.
De må selv passe på platene, holde dem rene og arkivere dem. Det er en annen psykologi enn å ha smarttelefonen full av titler.
Det som er sikkert er at flertallet av vinylentusiastene bryr seg mer om lyden enn strømmefolket, og sjansen for at vi skal finne et ganske påkostet stereoanlegg hjemme hos dem er temmelig stor.
Den digitale entusiasten har gjerne en stasjonær PC eller Mac utstyrt med et eget lydkort for å få best mulig lyd.
Begrensninger
I den digitale verden er dynamikken i musikken begrenset av antall bits i hvert tall som er lagret.
På en CD lagres musikken i 16 bits oppløsning, og det gir et dynamikkområde på 96 dB. I HD-lydformater kan tallet være 24 bits, og det gir 144 dB.
Til sammenligning kan en LP gjengi et dynamikkområde på rundt 65 dB i beste fall, det vil si når LPen er lite avspilt, kvaliteten er god - men bare ytterst på plata. Lengre inn mot midten reduseres dynamikkområdet.
Det finnes teknisk gode og dårlige LP-er, og det er mange variabler som påvirker kvaliteten. Hvordan den spilles inn og mastres er svært viktig. Mange studioer benytter samme master for både LP og CD, men ideelt sett bør LP-en mastres for seg selv.
Kvaliteten på vinylen er også svært viktig for kvaliteten, og det er også hvor mange plater som er presset i den samme formen. Og selvfølgelig hvor mange ganger den enkelte platen har vært avspilt.
Den som mastrer, eller styrer lyden som skal inn på en LP, må ta hensyn til begrensninger i LP-mediet. Bass i mono går bra, men blir det for mye bass i stereo, kan stiften bli kastet ut av sporet og bli skadet, samtidig som det høres veldig tydelig på lyden.
En del popmusikk og annen musikk har et veldig tett lydbilde med svært mye kompleks informasjon i rask rekkefølge. Det kan gi stiften problemer, og det må den som mastrer til LP ta hensyn til.
Trenger tilpasning
Et argument for LP-en er at her trenger ikke lyden å gjennomgå to transformasjoner før den treffer trommehinnen.
Originallyden må først overføres fra et analogt til digitalt i en ADC – analog til digitalkonverter. Frekvensområdet begrenses også til 22 kHz ved at det bare lagres 44.000 prøver av lyden per sekund. Så skal lyden tilbake til det analoge formatet i en DAC som må til for å drive høyttalerne med en spenning som varierer.
Men i praksis er det som kommer ut svært likt det som ble matet inn, selv om lydeentusiaster klager over lyden som enkelte billige mobiler gjengir.
Begrensningene i vinylformatet krever at den som mastrer lyden aktivt redigerer lyden for å unngå problemer i avspillingen. Digital lyd har ikke de samme begrensningene.
Det man putter inn kommer ut, mens vinyl alltid vil låte dårlig hvis man prøver å gjengi den originale lyden uten bearbeiding.
Det betyr at det er forskjell på analog og digital lyd. Det at mange sier at de foretrekker den analoge kan ha noe med at den (som oftest) er bearbeidet på denne måten.
Vinyl har en del egenstøy og kan knapt kalles HiFi, men også mye digital lyd lider av svakheter på grunn av dårlig innspilling og mastring.
Varer lenge
LP-plater kan vare veldig lenge, men det krever at de brukes forsiktig og med godt avspillingsutstyr. Den ypperste kvaliteten av LP-er er såkalte direktegraverte og er selve originalinnspillingen. De er gravert i myk vinyl og er mer for samlingen enn for bruk. De holder ikke mange avspillinger før kvaliteten er merkbart redusert.
Vanlige LP-er presses fra en kobberform, men er «lengre unna» originalen og låter ikke like bra, selv om forskjellene er små.
Fagkilder: Produktutvikler Pål Bråterud, Wimp/Tidal og masteringeniør Chris Sansom, Propeller Mastering.
