Hvordan bidrar vindkraftverk samfunnsmessig?
John Olav Tande: Utbygging av vindkraft gir økt tilgang på fornybar energi og muligheter for norske leveranser både til planlegging, bygging og drift.
Norge har mange bedrifter som kan bidra med delleveranser, og erfaring fra etablerte vindparker i Norge tilsier at disse oppnår leveranser i størrelsesorden 25–30 prosent av total investering. De øvrige 70–75 prosentene av investeringene har typisk gått til store utenlandske fabrikanter av vindturbiner.
Blaaster er her et norsk alternativ, men i en oppstartsfase og har behov for drahjelp for å kunne komme inn på markedet. Norsk industri har et stort potensial til å bidra med leveranser offshore.
Blaaster: Vindkraftpionér med ny turbin
Hvor miljøvennlig er vindkraft?
JOT: Vindkraft gir ren fornybar energi og bidrar til å minke behovet for fossilt basert energiforsyning.
Dette reduserer utslipp av klimagasser som er nødvendig for å kunne begrense den globale oppvarmingen. Lokalt kan vindkraft forstyrre fugle- og dyreliv, og kan også gjøre et markant inntrykk i landskapet.
De negative miljøvirkningene av vindkraft kan minimeres gjennom god planlegging, så som å unngå å bygge vindkraftverk i sårbare naturområder.
Det finnes imidlertid ingen energiforsyning som er uten negative virkninger for miljøet.
Les også: Statkrafts nye testturbin skal bli høyere enn Oslo Plaza
Hva er potensialet for vindkraft i Norge?
JOT: Det naturgitte potensialet for vindkraft i Norge er på mange tusen TWh gitt av våre store areal på land og til havs med gode vindforhold.
I praksis vil utbygging begrenses av hensyn til lokale miljøforhold, arealdisponeringer og tekniske og markedsmessige forhold.
NVE har gitt konsesjon til om lag 6000 MW vindkraft som forventes å gi cirka 17 TWh årlig produksjon, i tillegg er en rekke prosjekt til behandling.
Hvor mye som faktisk vil bli bygd ut, er stadig usikkert, om enn forventningen er 7–8 TWh vindkraft i Norge i 2020, basert på det felles norsk-svenske markedet for grønne sertifikat.
Les også: Denne vindparken presterte best i 2013
Hvordan virker vindkraft-turbiner?
JOT: Vindturbiner omdanner bevegelsesenergien i vinden til elkraft som mates ut i kraftnettet. Vindturbinene starter normalt å generere kraft ved en vindhastighet på 4–5 m/s (lett bris) og øker deretter produksjonen med vindhastigheten i tredje potens.
Ved merkevind, typisk 12–14 m/s (liten kuling) og for økende vindhastighet opp til typisk 25 m/s (full storm), holdes produksjonen tilnærmet konstant lik merkeeffekt for turbinen, som så stopper hvis vindhastigheten øker ytterligere.
Vindparker består av en gruppe vindturbiner og bygges normalt i størrelser noen titalls MW til mange hundre MW.
Les også: Vil bremse orkaner med havvindturbiner
Hva er fordeler og ulemper med vertikale og horisontale vindmøller?
JOT: Vindturbiner med horisontal aksel dominerer markedet og kjennetegnes generelt av høyere virkningsgrad enn turbiner med vertikal aksel.
Turbiner med vertikal aksel kan uansett ha sin berettigelse i gitte nisjer, for eksempel som små turbiner integrert i bygningselement som telemaster, fyrtårn og lignende, eller som store, flytende turbiner offshore. Lavt tyngdepunkt vil være en fordel for flytende turbiner.
Vertikalakslede turbiner er imidlertid langt unna noen storskala kommersiell anvendelse, men relevant for forskning og utvikling, avhengig av industriell interesse.
Les også:
Denne haien og røff sjø stopper verdens største vindpark
