– Kan alle motoriserte kjøretøy bruke biodrivstoff?
– I prinsippet kan alle motoriserte kjøretøy bruke biodrivstoff. Biodrivstoff inneholder hydrokarbonforbindelser, akkurat som fossilt drivstoff. Forskjellen er at det i biodrivstoff i tillegg finnes oksygenforbindelser. Dette gjør forbrenningen i motoren noe annerledes og resulterer i noe forskjellig eksosutslipp.
– I dag brukes biodrivstoff som en begrenset prosentandel i fossilt drivstoff. Biodrivstoff har noe ulike egenskaper som viskositet, tetthet, antenningskarakteristikk etc. Dagens motorer er svært optimaliserte, og det kan derfor være begrensninger på hvilket biodrivstoff det aktuelle kjøretøyet bør bruke. Alt drivstoff som selges kommersielt i dag skal tilfredsstille visse standarder for å sikre rett bruk.
Les også: I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
Kan bli tett
– Hva kan gå galt om man bruker biodrivstoff som ikke er beregnet for kjøretøyet?
– Det er selvsagt viktig å vite forskjell på biodrivstoff som egner seg for bensinmotor og biodrivstoff som egner seg for dieselmotorer. Feil bruk kan resultere i havari! Videre inneholder biodrivstoff komponenter som under gitte forhold kan bidra til partikkeldannelse i drivstoffet. Dette er et problem som oftest relateres til lagring og håndtering av drivstoffet. Noen karakteriserer biodrivstoff som en ferskvare, og kvaliteten kan forringes over tid.
– Voksaktige partikler i drivstoffet kan tette igjen tilførselssystemer og dyser. Motoren får rett og slett ikke nok drivstoff, og den stanser. Dette kan løses blant annet ved å innføre finfiltrering av drivstoffet før det fylles på tanken. Selv kan man sørge for at drivstofftanken ikke står nesten tom over lang tid og unngå å kjøre på «gammelt» drivstoff, spesielt på årstider med mye fuktig og kaldt vær.
Les også: – I kaldt vær ble filtrene tettet av et voksaktig stoff, og bilene mistet motorkraften
Miljøvennlig?
– Hvordan vet man om biodrivstoffet er miljøvennlig?
– Biodrivstoff karakteriseres ofte som CO2-nøytralt siden det i prinsippet blir absorbert like mye CO2 ved vekst av det biologiske materiale som det blir frigjort ved fullstendig forbrenning. Dette er i realiteten ikke tilfelle, da både produksjon og transport av drivstoffet krever energi, samt at utslippene ikke er i form av ren CO2 og vann som ved fullstendig forbrenning.
– Man mener likevel det er mer CO2-gunstig enn fossilt drivstoff. Bransjestandarder og regelverk sørger for miljøvennlighet ved produksjon av alt drivstoff på lik linje.
Les også: Skotter vil lage biodrivstoff av whisky
Fortrenger mat
– Hvilke typer landområder egner seg best til å dyrke biodrivstoffkomponenter?
– I dag dyrkes det meste av det biologiske materiale til drivstoff på steder det ellers kan dyrkes mat. Såkalt førstegenerasjons biodrivstoff lages på for eksempel raps, mais og sukkerrør. Slike områder er selvsagt godt egnet til å dyrke biodrivstoffkomponenter, men det er problematisk da det konkurrerer ut viktig matproduksjon i visse deler av verden, eller det gjør matproduksjon dyrere og mer energikrevende når denne flyttes til mindre egnede områder.
– Derfor er det betydelig fokus på å utvikle metoder for å bruke skogressurser og avfall til drivstoff, og slikt andregenerasjons biodrivstoff begynner å bli tilgjengelig i stor skala.
Les også: Se hvordan kloakk fra 4,5 millioner amerikanere forvandles til gjødsel og strøm
Lavere energiinnhold
– Hvilke faktorer påvirker energiinnholdet for biodrivstoff?
– Biodrivstoff inneholder generelt mindre energi per vektenhet enn det tilsvarende fossile drivstoff. Dette kan sies er på grunn av oksygenbindingene i biodrivstoff som frigjør litt mindre energi ved forbrenning. Drivstoffkonsumet er derfor noe høyere med biodrivstoff for samme last.
– Moderne oppgradering av drivstoffet under produksjon sørger likevel for at det ikke skal påvirke ytelse ved normal kjøring.
Les også: Her lager de diesel av CO2 og vann. Slik gjør de det
