11. mars var det fire år siden atomkatastrofen i Fukushima. Tidlig på 2000-tallet ble alt gjort klart for et kraftig oppsving for atomkraft. Atomindustrien mente at verden sto ovenfor en atomkraftrenessanse.
Atomkraft skulle bli løsningen på verdens klima- og energiutfordringer. Men hva er egentlig status for denne renessansen, og hvordan har Fukushima påvirket denne utviklingen?
Les også: Eksperter vil ha sjekk av alle verdens 435 kjernekraftverk etter funn i Belgia
USA: Ingen nye kraftverk siden 1996
Uttrykket «atomkraftrenessanse» ble første gang brukt av atomkraftindustrien tidlig på 2000-tallet. Industrien så for seg en kraftig oppsving av bygging av atomkraftverk i USA. President Bush startet i 2002 programmet Nuclear Power 2010, hvor målet var en håndfull nye atomreaktorer innen 2010. President Obama fulgte opp med store lånegarantier og andre tiltak som skulle gjøre det attraktivt å bygge atomkraftverk.
Realiteten er at ingen nye atomkraftverk er satt i drift i USA siden 1996. Fem reaktorer er under bygging; én av dem ble påbegynt i 1973.
Hovedgrunnen til at de optimistiske anslagene ikke slo til, er oppdagelsen av billig skifergass, mindre energietterspørsel og økt utbygging av fornybar energi i USA. Mange av atomplanene ble skrinlagt allerede før Fukushima-ulykken i 2011.
En annen utfordring for USA er hvordan landet skal ta vare på 70.000 tonn brukt atombrensel som lagres midlertidig ved forskjellige atomkraftanlegg.
I 1977 vedtok USA at alt brukt atombrensel skulle ende opp i et nasjonalt deponi, for å redusere faren for at atomvåpenmateriale kom på avveie. Det skulle finansieres med en avgift fra eierne av atomkraftverkene.
Blant annet på grunn av kraftige lokale protester, kom byggingen av det første deponiet, Yucca Mountain, aldri i gang. Den nye planen er å bygge et midlertidig lager og få på plass et endelig underjordisk deponi i 2048 – et eller annet sted i USA.
Les også: Britene bygger nytt atomkraftverk
Nedtur i Europa
Også i Europa ble det lagt store planer. Atomkraft skulle løse både klimautfordringene og den usikre gassleveransen fra Russland via Ukraina. Russland stengte denne gassleveransen vinteren 2006, og spørsmålet er på nytt høyaktuelt med den pågående krigen i Ukraina.
Men også den europeiske atomrenessansen har fått flere skudd for baugen. Tyskland skal avvikle all atomkraft innen 2022. Spania og Sveits har forbudt bygging av nye atomkraftverk, mens Frankrike har vedtatt å redusere sin atomkraftandel fra 75 prosent til 50 prosent innen 2025.
Byggingen av to reaktorer i Frankrike og Finland er begge sterkt forsinket og blir langt dyrere enn planlagt.
Storbritannia skal stenge ned flesteparten av sine 16 gamle reaktorer i løpet av 2023. Disse skal erstattes av sju nye reaktorer innen 2030. Denne utbyggingen skal skje ved hjelp av privat finansiering. Britiske myndigheter bidrar ved å kjøpe strøm til en garantert pris over et langt tidsrom.
Selv om det går sakte med bygging av nye atomreaktorer i Europa og USA, er det mer aktivitet i Russland og Asia.
Les også: Ekspertene anslo 170.000 tonn thorium i Norge. Nå er tallet halvert
Russland forlenger levetiden
I Russland får så å si alle eksisterende reaktorer forlenget sin levetid med mellom 15 til 25 år. I tillegg er åtte reaktorer under bygging, inkludert et flytende atomkraftverk med to reaktorer om bord. Det foreligger planer for ytterligere 30 reaktorer.
Halvparten skal være i drift innen 2027. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til finansiering av disse reaktorene. Denne usikkerheten blir ikke mindre nå som russisk økonomi rammes av lav oljepris og boikott.
Les også: Derfor får ikke Russland solgt sine flytende atomkraftverk
Kina øker
I begynnelsen av 2011 sto atomkraft for 30 prosent av energiproduksjonen i Japan. Planen var å øke andelen til 50 prosent i 2030. Men som følge av Fukushima-ulykken er det i dag ingen reaktorer i drift i Japan. Bare fire (av totalt 50) reaktorer skal etter planen starte opp igjen i løpet av 2015.
Kina planlegger derimot en stor utbygging av atomkraft i tiden fremover. Nå bygges det 26 nye reaktorer i Kina. Dette er over en tredjedel av reaktorene som bygges i verden. I tillegg er det konkrete planer om å bygge ut ytterligere 64 reaktorer med en kapasitet på 69 GW.
Men også Kina har redusert sine planer som en konsekvens av ulykken i Japan. Før Fukushima-ulykken var planen å øke atomkapasiteten til 200 GW i 2030. Dagens 23 reaktorer produserer rundt 100 TWh.
Flere reaktorer er satt på vent på grunn av frykt for forurensing av elvene, som brukes til kjøling av reaktorene.
Les også: Norges eneste atomreaktorer kan bli lagt ned
Konklusjon
Sett i lys av den faktiske byggingen på 2000-tallet er konklusjonen at den såkalte atomkraftrenessansen aldri skjedde.
Dette skyldes i liten grad Fukushima-ulykken, men heller at atomkraft blir økonomisk utkonkurrert av andre energikilder som for eksempel fornybar energi og billig skifergass. Det er snarere regelen enn unntaket at ferdigstillelsen av et atomkraftverk blir forsinket med flere år.
I tillegg kommer de uløste utfordringene knyttet til å håndtere radioaktivt avfall som vil være en fare i hundretusener av år.
Les også:
Norske forskere avslører hva som skjer inne i reaktorer
Anbefaler å sende brukt kjernebrensel til utlandet
Norge lagrer 16 tonn reaktorbrensel. Ingen vet hvor lenge det kan lagres forsvarlig
