Mellom 10 og 11 millioner tonn med steinmasser.
Det er den ubegripelige mengden Jernbaneverket har lagt ut på anbud på Doffin, den nasjonale portalen for offentlige anskaffelser.
Steinmassene er det som vil bli overskuddsmasser når Norges lengste jernbanetunnel skal bygges mellom Oslo og Ski.
5 milllioner kubikkmeter
Tunnelen utgjør 19,5 kilometer av den 20-22 kilometer lange jernbanestrekningen mellom Oslo S og kollektivknutepunktet Ski i Akershus. Etter planen skal strekningen ferdigstilles i 2019, men allerede mot slutten av neste år håper Jernbaneverket å kunne begynne det forberedende arbeidet.
Årsaken til de enorme mengdene overskuddsmasser, er ikke bare tunnelens lengde. Den bygges nemlig også med to adskilte tunnelløp, så i realiteten skal det hentes ut masser fra 2 x 19,5 km tunnel. I tillegg skal tunnelen dimensjoneres for en mulig fart på 200/250 km/t, noe som krever større diameter på tunnelløpene enn ved dimensjonering for lavere hastigheter. Også overskuddsmasse fra tverrslagstunneler og tverrforbindelser for rømning er medregnet.
De 10-11 millionene tonn masse blir produsert og kan hentes ut over en periode på 3 til 3,5 år, og antas å utgjøre 4-5 millioner prosjektert faste kubikkmeter.
Les også: Her er Follobane-traseen
Mange muligheter
Så hva skal man bruke disse mengdene til?
Å føre opp et par gigantiske Kheopspyramide-kopier er nok ikke helt hva Jernbaneverket har sett for seg.
De ønsker at massene skal brukes til miljøprosjekter, og ber om innspill og forslag til løsninger for massehåndtering som gir best mulig miljø- og samfunnsmessig utnyttelse.
Ifølge grunnlagsdokumentene til anbudskonkurransen vil steinmassene egne seg godt som byggeråstoff og betongtilslag. De vil også fint kunne brukes til landskapsutforming, for eksempel som fylling på land og i sjø.
Jernbaneverket håper å få inn forslag til innovative løsninger, og er åpne for ideer om alternative bruksområder.
Les også:
Slik oppgraderes Oslo S Derfor stenges Oslo S i sommer
– Det vil ta 40 år å få jernbanen opp på akseptabel standard
Viktig miljøhensyn
– Vi har fått flere henvendelser, og vet at det jobbes med ulike interessante løsninger, sier prosjektleder for bygging av tunnelen på Follobanen, Thor Stenersen, til Teknisk Ukeblad.
.png){kind=logo}
Han vil ikke utdype forslagene nærmere ennå, siden det fortsatt er flere uker igjen til fristen for å gi tilbakemelding på utlysningen: 20. august.
Etter fristen 20. august vil Jernbaneverket evaluere de innkomne forslagene, og invitere de mest interessante til dialog. Målet er å kunne signere kontrakten – eller kontraktene, hvis massene skal brukes til flere ulike prosjekter – cirka 15. november.
Follobaneprosjektet opererer med et miljøbudsjett og en miljøkalkulator for å ha kontroll på alle miljøaspekter både i plan- og utbyggingsperioden. Derfor legger de ikke bare vekt på at prosjektet som velges skal være miljøvennlig, men også at massene transporteres dit de skal brukes på en miljømessig god måte.
Les også:
Internasjonal interesse for Follobanen
– Jeg aksepterer ingen munnkurv
Forbildeprosjektet
Et godt eksempel på hvordan enorme overskuddsmasser fra tunnelarbeid både kan fraktes og gjenbrukes miljøvennlig, finner man i London:
Opp til 40 meter under gatene i London holder de nå på med et gigantisk samferdselsprosjekt kalt Crossrail. Prosjektet skal koble sammen 37 togstasjoner, hvorav åtte nye, blant annet ved hjelp av fem to-løps tunneler på tilsammen 21 kilometer. Borearbeidene startet på forsommeren i år, og hele oppgraderingsprosjektet skal etter planen være ferdig i 2018.
Crossrail har akkurat som Follobaneprosjektet strenge miljøkrav, med et mål om at minst 95% av overskuddsmassene skal gjenbrukes.
De har også operert med en miljøkalkulator helt fra planstadiet i prosessen, og gjennom hele byggeperioden skal alt avfall registreres kontinuerlig ved hjelp av et nettbasert verktøy som umiddelbart oppdaterer avfallsmengde mot prosjektmålene.
Les også: Herfra styres The Tube
Fuglereservat og CO2-lagring
Totalt antas det at Crossrail-prosjektet vil generere 7,3 millioner kubikkmeter avfall. Av dette antas 5,6 millioner kubikkmeter å være gjenbrukbare overskuddsmasser.
Minst to tredjedeler av disse massene – rundt 4,5 millioner tonn – vil bli brukt til å bygge opp et over 600 hektar stort villmarkshabitat og våtlandsreservat på Wallasea Island i Essex.
The Royal Society for the Protection of Birds, som er ansvarlige for prosjektet, trenger 10 millioner tonn masse for å få prosjektet i havn. Nesten halvparten av disse massene vil altså bli hentet ut fra bakken under London og fraktet med spesialbygde skip nord-østover, helt frem til halvøya. CO2-utslippene ved sjøtransport er regnet til å være en fjerdedel av utslippene ved å frakte massene på vei den samme strekningen.
Rundt 400 hektar av reservatet skal bli slamflater og marskland, som fungerer som en naturlig 'CO2-svamp'. Det forventes at denne myrlignende overflaten vil suge til seg 2,2 tonn CO2 per hektar hvert år.
Les også:
Her skal de avsløre CO2-lekkasje
Hva vil vi ha?
– I London har de fått med seg en samarbeidspartner som gjør at både transport og håndtering av massene blir gjennomført på en miljøvennlig og samfunnsnyttig måte. Wallasea Island er et veldig fornuftig prosjekt, og vi vil gjerne ha innspill til like positiv utnyttelse her hjemme, sier prosjektsjef for Follobanen, Anne Kathrine Kalager.
Så er spørsmålet: Hvordan bør vi bruke 10 millioner tonn masse her hjemme?
Moss kommune har signalisert at de vil være med i kampen om overskuddsmassene for å kunne fylle ut sjøområdene ved Moss og få nye arealmuligheter. De ser for seg både en ny og miljøvennlig havn, flytting av Bastøferga og en ny bydel med boliger, ifølge NRK Østfold. Men de er nok ikke de eneste som har sendt inn forslag til Jernbaneverket når kalenderen viser 20. august.
Hva mener DU massene bør brukes til for å gi best samfunnsmessig utnyttelse på en miljøvennlig måte?
Skriv din mening i kommentarfeltet.
Fikk du med deg disse sakene?
