Når var du sist på vann- og avløpskonferanse? 
Oppgradering av VA-infrastruktur vil koste mange milliarder. Men hvor skal pengene hentes fra og hvem tar ansvar?
Teknisk Ukeblad var eneste medie tilstede da Tekna og Norsk Vann arrangerte konferansen "Vann, avløp og nye rettsregler" på Gardermoen.
Perifer labyrint
Imidlertid ligger det såkalte flyplasshotellet 45 minutters gange fra selve terminalbygget, så vi snakker her om det mest perifere konferansehotellet i Oslo-regionen.
Hvis målet var å trekke til seg færrest mulig pressefolk, mission accomplished!
En fungerende VA-infrastruktur er svært viktig for nordmenns ve og vel. VA-sektoren har ingen karismatiske karakterer i det offentlige ordskiftet. VA trenger presse som fisk trenger vann. Tenk utenfor røret! Kom opp av kummen!
Vått, men tørt
Når hotellet i tillegg blir betegnet som arrangørenes favoritthotell er vi inne på hovedproblemet til den norske vann- og avløpssektoren. Den er lekk på mange områder, men tett når det gjelder kommunikasjon. To kommunale VA-folk sa det rett ut i en av pausene:
– Presentasjonene er kjedelige.
De hadde definitivt rett i den påstanden. Alle som sto på scenen, med hederlig unntak av ordstyrer Christen Ræstad, bedrev opplesning av tekst-tunge power point slides om lover, regler og forskrifter. Presentasjonsformen var ekstra trist sett i lys av at foredragsholderne var kunnskapsrike og sympatiske.
Til å være en så våt bransje er retorikken overraskende tørr.
Det er et akutt behov for VA-folk som kan markere seg i samfunnsdebatten, men før de kan herje på Dagsnytt 18 må de lære å uttrykke seg poengtert uten den begredelige gåstolen som heter power point.
Samhold
Til tross for, eller kanskje heller på grunn av, hotellets kronglete beliggenhet, hadde 235 personer funnet veien til konferansen. Dette var en betydelig økning i forhold til fjorårets konferanse. Hele 82 kommuner var i år representert.
Det store oppmøtet skyldtes trolig både at vann- og avløpslovverket er så komplisert at ingen klarer å finne ut av det på egenhånd, og at denne subkulturen er preget av en prisverdig høy grad av samhold.
Man merker at VA-delegatene i stor grad jobber ambisiøst og pliktoppfyllende på felleskapets vegne, men at de samtidig føler seg ignorert på den nasjonale agenda. Denne bevisstheten om at de gjør noe livsviktig som ingen ser, bidrar trolig til å styrke samholdet dem i mellom.
Hvem tar ansvar?
Deltakerne fulgte foredragene fokusert, og konferansen var preget av genuint engasjement og relevante spørsmål, som f. eks:
- Norske vannledninger har 40 prosent lekkasje. Danskene ligger på tre prosent.
- Selv om Norge har bestemt seg for å implementere Vanndirektivet, vet ingen hva dette vil koste. Økonom Kristin Magnussen i Sweco antyder 10-30 mrd.
- Overvann er et økende problem. Hvorfor satses det ikke mer på parker og grønne tak i norske byer?
- Regjeringen vet ikke selv hvilket departement som har VA-ansvar. Ifølge advokat Jardar Aas har miljøvernminister Erik Solheim sagt at "du blir ikke valgt hvis du går til valg på bedre rør."
Under hvilket departement sorterer VA-infrastrukturen? Er det under miljøverndepartementet, kommunaldepartement, eller fornyings- og administrasjonsdepartementet?
Én ting er sikkert: VA-oppgavene er så akutte og kostbare at de ikke kan håndteres av kommunene alene. Skal regjeringen brette opp ermene og ta VA på alvor, eller tar de et nytt valg på dårlige rør?
Les også:
