Mer enn hver fjerde kvinnelige ingeniør sier de har opplevd å bli diskriminert på arbeidsplassen på grunn av kjønn.
Til sammenligning sier kun én av hundre mannlige ingeniører at de har opplevd det samme.
Det viser en svensk undersøkelse, gjennomført på oppdrag for konsulentselskapet Projektengagemang, skriver Ny Teknik.
Mindre plass og mulighet til å snakke på møter, lavere lønn og kollegaer som snakker nedlatende til dem, er de vanligste formene for kjønnsdiskriminering ingeniørene har opplevd.
26 prosent kjønnsdiskriminert
I alt 500 ingeniører i arbeid er intervjuet om likestillingsspørsmål i undersøkelsen. Av dem svarte 26 prosent av de kvinnelige ingeniørene at de har blitt diskriminert.
44 prosent av de kvinnelige ingeniørene mener det forekommer kjønnsdiskriminering på arbeidsplassen. 11 prosent av dem synes ikke arbeidsplassen deres er likestilt i det hele tatt, mens 33 prosent bare er delvis enig i at det er likestilling på jobben.
Kun én prosent av de mannlige ingeniørene sier de har blitt diskriminert, men i alt 20 prosent er helt eller delvis uenig i at jobben deres er likestillt.
Hele 67 prosent av de spurte i undersøkelsen mener i tillegg at det er altfor få kvinner som er ingeniører, men det er flere menn som savner en bedre kjønnsbalanse i yrket (70 prosent) enn kvinner (54 prosent).
Norske sjefskvinner: Norske sjefskvinner: – Ingeniørutdanningen var helt avgjørende
– Vi forventer likestilling
Nito gjennomførte i januar 2013 en undersøkelse blant sine medlemmer om diskriminering: «Har du i din yrkesaktive periode opplevd å bli diskriminert?»
I alt 28 prosent av de kvinnelige teknologene svarte ja. 69 prosent av dem igjen oppga kjønn som årsak til diskriminering.
Dermed er det omkring 19 prosent av de 399 kvinnene som svarte på undersøkelsen, som har opplevd å bli kjønnsdiskriminert på jobben.
Hovedstyremedlem i Nito, Trude Skogesal, håper og tror at det har skjedd en positiv utvikling de siste to årene, men påpeker at det likevel er viktig at arbeidsgiver jobber med denne typen problemstillinger.
– Jeg har aldri opplevd kjønnsdiskriminering på arbeidsplassen personlig, men det er ille at dette forekommer. Vi forventer at det er likestilling på abeidsplassen, og det gjelder begge veier. Ikke bare for kvinner, men også menn i mer kvinnedominerte områder, som for bioingeniører. De fleste arbeidsgivere er flinke på dette, men det er viktig å huske på at det er holdninger som ikke kommer av seg selv, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Les også: Dette ser arbeidsgivere på som de viktigste egenskapene hos ansatte
Få henvendelser
Skogesal understreker at undersøkelsen kun sier noe om hvor mange som har opplevd kjønnsdiskriminering, og lite om omfanget for den enkelte.
– Svarene kan si oss litt om hvor mange som har opplevd dette, men ikke om det er snakk om et engangstilfelle eller om det er gjentagende. Vi vet heller ikke hva slags hendelser den enkelte har opplevd som diskriminerende, poengterer hun.
Såvidt hun vet er det også svært sjelden Nito som fagforeningsorganisasjon får henvendelser om kjønnsdiskriminering.
– Det er få ingeniører som ber om hjelp med denne problematikken. Det gjør også at det er vanskelig å vite hva som ligger bak svarene i denne undersøkelsen, sier Skogesal.
Teknisk Ukeblad har også vært i kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet. De kjenner ikke til at det er gjort andre tilsvarende undersøkelser eller forskning på området i Norge.
Les også: Nito: Arbeidsgivere velger konsekvent bort eldre arbeidstakere ved nedbemanning
– Måtte jobbe hardere
I en masteroppgave fra 2014 om kvinnelige sivilingeniørstudenters erfaringer, kommer det også fram at de kvinnelige studentene opplever diskriminerende mekanismer.
Lena Wiik Olsen har skrevet masteroppgaven i sosiologi, hvor hun har intervjuet elleve kvinnelige studenter ved sivilingeniørstudiet på NTNU, og gjort en kvalitativ analyse der hun undersøker betydningen av kjønn i studiemiljøet, skriver Kifinfo.no.
Olsen forklarer at flere av studentene i studien fortalte om en jevn strøm av kjønnsstereotypiserende vitser og kommentarer, og at de selv opplevde det som vanskelig å si fra de gangene de syntes noe var støtende, nettopp for ikke å bli enda mer synlige på grunn av sitt kjønn.
Andre fortalte om mannlige studenter som ikke ville ta imot hjelp fra sine kvinnelige medstudenter, og at de som kvinner generelt måtte jobbe hardere for å bli tatt seriøst.
Ifølge sosiologen håndterte de kvinnelige sivilingeniørstudentene diskriminering hovedsaklig ved hjelp av to strategier: ved å nøytralisere betydningen av sitt kjønn, blant annet ved å ta avstand fra det såkalt kvinnelige, og ved å jobbe ekstra hardt for å bevise at de er like faglig dyktige som de mannlige studentene.
Les også: IT-kvinner: Derfor har India så mange og Norge så få
