Nordic Wildfish har sammen med norske teknologimiljøer klart å utvikle teknologier og prosesser for å ta vare på og behandle det som tidligere ble skylt over bord som fiskeavfall.
Tore Roaldsnes i Nordic Wildfish, tidligere trålerrederiet Roaldnes, har i mange år vært opptatt av restråstoffproblematikk.
– Vi har ikke klart å finne teknologi som passer, forteller administrerende direktør Tore Roaldsnes.
Som så ofte er det tilfeldige møter og prat som setter i gang prosesser.
Tore Roaldsnes traff Oddvar Bjørge fra Firmenich Bjørge Biomarin på Ellingsøy. Selskapet produserer smaksingredienser og næringstilskudd av fisk og skalldyr. Det er eid av sveitsiske Firmenich, som er stor leverandør av «matsminke», eller smaksingredienser til den internasjonale matvareindustrien. Roaldsnes og Bjørge startet samtalene allerede i 2012.
Først i 2015 var prosjektet kommet så langt og teknologien så lovende at Nordic Wildfish kunne gå til anskaffelse av en eldre tråler, bygge den om og installere og tilpasse utstyr og prosessanlegg om bord.
1. april i år ble tråleren overlevert fra Vard Søviknes etter ombyggingen. Siden har den fisket i Nordsjøen og finjustert anleggene og prosessene. Nå fisker hun i Barentshavet.
- Norske fiskebåter kan spare 3500 tankvogner diesel: Med ny bruk av eksisterende teknologi
Skylles over bord
Ifølge en Sintef-rapport fra 2014, er det 340.000 tonn restråstoff fra hvitfisk som går til spille hvert år. Sintef mener det er et stort økonomisk potensial for videreforedling til høykvalitets sluttprodukter for fôr og humant konsum.
– Det er proteinunderskudd i verden. Samtidig er det store mengder fiskeprotein som går til spille. Det ville vi gjøre noe med, sier Roaldsnes.
KANDIDAT 5 - TU TECH AWARD 2016
HVEM: Nordic Wildfish
HVA: Prosesserer 100 % av alt råstoff fra hvitfisk om bord i tråleren
BESKRIVELSE: Nordic Wildfish har sammen med flere norske bedrifter utviklet utstyr og prosesser om bord i tråleren Molnes som gjør at så å si 100 % av fiskene kan utnyttes.
Restavfall fra hvitfisk foredles via enzymatisk hydrolyse til verdifull protein, aminosyrer og fiskeolje. Flere teknologier er utviklet og tilpasset plassering om bord i en ombygget tråler.
Den tekniske bragden ligger både i å løse utfordringer med å hente ut råstoff fra avfall samt å pakke det sammen på lite plass.
Dette er de mest framtredende teknologier og prosesser:
- Tanker for mellomlagring av levende fisk
- Elektrobedøvelse
- Bløgger på tradisjonelt vis, – kapper hode og sløyer
- Enzymatisk hydrolyse for å skille bein, proteiner og olje
- Filetering og innfrysing
Firmenich Bjørge Biomarin har bidratt med enzymatisk hydrolyse for skånsom «oppklipping» av proteiner fra aminosyre. Olje og proteiner blir tatt vare på i en prosess med lite tilførsel av varme.
– Folkene fra Skala fikk sjokk da de så hvor lite plass det var til deres utstyr, sier Roaldsnes, som berømmer verftet Vard Søviknes for ombyggingsjobben.Selve prosessanlegget er utviklet i samarbeid med Skala, et selskap eid 50/50 av Nortura og Tine. Prosessen er opprinnelig beregnet på hydrolysebehandling av kjøtt, men tilpasset og komprimert for å plasseres om bord på Molnes.
Lager suppe av fisken
Molnes er en relativt normal tråler på 66 x 14 meter med fryseanlegg om bord. Men for sin nye oppgave, som et avansert fabrikkskip, er det trangt om plassen.
– Ikke minst fordi vi skulle ta fisken levende fra trålen og over i tanker med kjøling og oksygentilførsel, sier Roaldsnes.
BEGRUNNELSE: Nordic Wildfish har gått foran, tatt risiko og bidratt til utvikling av ny teknologi som kan utnytte 100 prosent av råstoffet fra hvitfisk som torsk, sei og hyse. Teknologien har stort potensial, årlig går cirka 340.000 tonn utnyttbart avfall fra hvitfisk rett i havet.
SAMARBEIDSPARTNERE: Skala, Vard, Firmenich Bjørge Biomarin, C-flow, Kuldeteknisk, Seaside, Steeltech og Ulmatec Pyro.
OFFENTLIG STØTTE: Innovasjon Norge (20 millioner kroner)
Etter elektrobedøvelse, bløgges fisken (blodårene fra hjertet kuttes mens fisken er levende, blodet drives ut), hodet kappes og innvoller tas ut. Fisken fileteres og fryses i ordinære vertikale platefrysere.
I stedet for å kaste hode, slo og resten av fisken, blir den ført inn i en hydrolyseprosess. Der blir bein frigjort. Resten blir en suppe som tilføres enzymer og olje og proteiner skilles ut.
- Ny 2-i-1-løsning: Slik skal de flytte mer gods fra vei til sjø
Nye utfordringer
– Bein har vi foreløpig ikke klart å prosessere til kalsium. Målet er å ta vare på og foredle det også. Kalsium fra fiskebein er mer naturlig og bedre for mennesker enn kalsium fra melk, sier Roaldsnes.
Varmen som skal til hentes i hovedsak fra eksos og kjølevann om bord.
– Vi har forsøkt å gjøre dette så energi- og miljøvennlig som mulig, sier Roaldsnes.
Han sier at det har vært en lang og vanskelig vei å gå for å komme i mål med prosjektet. Ikke minst har det vært en krevende øvelse å finne veien gjennom virkemiddelapparatet. Men da den først ble funnet, var det utløsende.
UAVHENGIG VURDERING: Direktør for Sintef Fiskeri og Havbruk, Vegar Johansen, mener det ligger et stort potensial i teknologien om bord i tråleren Molnes.
– Dette anlegget kan prosessere alt råstoff som ikke blir til fiskefilet eller normale fiskeprodukter. I dette ligger et stort potensial til å produsere verdier av det som tidligere var avfall, sier Johansen.
Han tror prosessen vil være viktig, og kanskje avgjørende, når fisket etter arter på lavere trofisk nivå skal i gang.
– Det er lavtrofiske arter (plankton, mesopelagisk fisk) som etter min mening virkelig representerer et stort potensiale for økt verdiskaping i Norge og globalt. Nordic Wildfish går foran ved å ta ny teknologi i bruk, med den risiko og kostnad det innebærer. Administrerende direktør Tore Roaldsnes fortjener ei rose, sier Johansen.
– Ville du gjort det en gang til om du visste hvor tøft det var?
Etter en kort tenkepause kommer svaret kontant:
– Ja. Selv om det har vært et langt lerret å bleke på teknologi og kompetanse, er jeg veldig fornøyd med å ha gjennomført dette. Målet nå er at alle våre trålere skal ha samme teknologi. Vi ser for oss steg for steg med nye prosjekt i videreutvikling av hydrolyseprosjektet, sier Roaldsnes.
Rederiet måtte ut for å hente mannskap med riktig kompetanse.
– Der er ikke til å komme bort fra at vi har hatt visse innkjøringsproblemer. Men nå går det stort sett som det skal hele tiden, sier Roaldsens.
- 1,3 milliarder tonn mat sløses bort hvert år: Slik skal de løse problemet med teknologi
Risikovilje
Nordic Wildfish har tatt mye egenrisiko med prosjektet. Om lag 30 prosent er tatt av rederiets egne midler, noe er banklån og noe støtte.
– Vi turte ikke å bygge en helt ny båt med den nye teknologien. Det vil vi gjøre ved neste prosjekt, sier Roaldsnes. Det vil ikke skje på et par år ennå.
Molnes befinner seg i skrivende stund i Barentshavet og er ute i cirka tre uker før lagerplassen er fylt opp. I Barentshavet tråles det etter torsk og hyse. Sei er også egnet for teknologien om bord.
Ut fra konsesjoner og kvoter regner Nordic Wildfish med at skipet kan ha helårsdrift.
Innovasjon Norge har bidratt via ulike programmer med cirka 20 millioner kroner. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond har også bidratt.
Hydrolyseteknologien benyttes også på krill, men ikke på samme måte og omfang.
Nordic Wildfish har ikke patentert noe av teknologien om bord på Molnes.
– Vi vil gjerne samarbeide med andre om prosjekter, sier Roaldsnes.
- De vokser fra 1 centimeter til 1,5 meter på fem måneder: Nå kan de bli vår nye milliardindustri
Dette er Norwegian Tech Award:
Teknisk Ukeblad tildeler hvert år en pris for en teknologi, et selskap, person elle prosjekt som representere en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem. Vinneren kåres etter en avstemming på tu.no og vurdering av en fagjury. Prisen deles ut 19. oktober på Clarion Hotell, Gardermoen under Industri Futurum.
Juryen består av:
- Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Norges forskningsråd
- Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna
- Trond Markussen, president i NITO
- Ari Soilammi, utviklingssjef i Rådgivende Ingeniørers Forening
- Walter Qvam, tidligere konsernsjef i Kongsberg Gruppen, nå bl.a. styreleder i SINTEF og koordinator for Norge 4.0
- Jan M. Moberg, adm. direktør og ansv. redaktør i Teknisk Ukeblad Media
- Daniel Ras-Vidal, daglig leder for innovasjonsforeningen i Abelia
- Nyutviklet vinsj: Skal spare tråleren for 600.000 liter drivstoff i året
