.jpg){kind=small}
Teknisk Ukeblad spurte i fjor investorer, gründere, interesseorganisasjoner og sentrale personer i innovasjonsmiljøet om hvilke nye, norske teknologibedrifter de trodde ble mest spennende i 2015.
Et år senere viser ferske regnskapstall at de fleste av selskapene går kraftig i minus.
– Heldigvis gikk det slik, sier Daniel Ras-Vidal.
Han er daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge og innovasjonsrådgiver i Abelia.
Slik det skal være
Av de 20 teknologiselskapene TU omtalte, så har kun tre en positiv bunnlinje (av de 2015-regnskapene er tilgjengelige for). Ris-Vidal mener det er slik det skal være.
– All ære til de tre selskapene som allerede tjener penger, men det ville vært bekymringsfullt om alle gikk med overskudd samme året som de ble pekt ut som de mest spennende, nye teknologiselskapene i Norge, sier han.
Han mener det ville vært skadelig for norsk omstilling dersom alle innovative startups på en slik liste tjente penger de første årene.
– Da ville ikke selskapene vært spennende nok eller satset stort nok, sier han.
Han understreker også at det bør være slik fordi spennet i startups bør være stort. Alt fra spillselskaper som ekstremt raskt kan lansere produkter i markedet, til selskaper basert på tung forskning og lange løp som kan bli store industrilokomotiver.
Går i minus, etter planen
Patrik Berglund er sjef for et av selskapene på TUs liste som planlagt går i minus.
Han og resten av gründerne bak Xeneta har laget en løsning for å sammenlikne priser for containerfrakt på skip.
I fjor hadde de inntekter på 2,1 millioner kroner og et negativt årsresultat på 20,5 millioner kroner. Xeneta-sjefen har ingen planer om å gå med overskudd de nærmeste årene.
– Vi holder på med noe som man gjør én gang. Det koster mye å ta en unik markedsposisjon. Risikokapitalister ser dette, sier Berglund.
– Noen ville satset hardere
Hvor lenge de går i minus, er styrt av forretningsplanen deres, som blir kontinuerlig oppdatert.
– Dersom vi gikk i pluss nå, så ville noen satset hardere og gått forbi oss, sier han.
Også han mener at det er et sunnhetstegn at de fleste oppstartsselskapene på TUs liste har røde tall.
– Et oppstartsselskap innen teknologi kan godt gå i minus i ti år, dersom man kan tjene dette inn i løpet av to år, fordi man skaper en unik markedsposisjon, sier han.
Den viktigste kunden
– For selskaper som tar nye posisjoner i markedet, eller skaper helt nye markeder, så er investorer den viktigste kunden å overbevise de første årene, sier Ras-Vidal i Abelia.
Han viser til at omtrent halvparten av selskapene på Teknisk Ukeblads liste har hentet store beløp i investormarkedet det siste året.
– Det viser at venturekapitalistene er villige til å vedde på at selskapene vil ta unike posisjoner i markedet om noen år, sier han.
- Utenlandske investorer: Dette ville vi satset penger på i Norge
Spennende i 2020
Et av selskapene på Teknisk Ukeblads liste er bioteknologiselskapet BerGenBio som utvikler medisin mot aggressive former for kreft. Ras-Vidal viser til at dette selskapet er verdivurdert til 900 millioner kroner.
– Men selv de vil nok ikke ha positiv kontantstrøm før om 5-7 år. Det viser spennet i denne listen fra spillselskaper med rask produktutvikling og markedsintroduksjon i lomma til to milliarder smarttelefonbrukere til et biotekselskap som har en utviklingshorisont på 15 år før de kan lansere et produkt, sier Ras-Vidal.
Han mener det mest interessante vil være å følge opp utviklingen i selskapene i 2020 - fem år etter at de ble sett på som lovende.
– Trolig vil et par da være konkurs, andre på samme nivå som i dag, mens noen få trolig har vokst seg store på internasjonale markeder, noe som bør være målet for ambisiøse startups, sier han.
Sinke på omstilling
De er uansett bekymret for Norges oppstartbedriftenes kår i Norge, og viser til funn i Abelias omstillingsbarometer. Undersøkelsen, som er organisasjonens første, ble presentert i Aftenposten i forrige uke.
Undersøkelsen viser blant annet at norske gründerbedrifter ikke vokser, at Norge mangler skarpe teknologihoder og at landet er en sinke på omstilling. I tillegg til dette mangler nordmenn motivasjon for å starte for seg selv.
