Det er skarpe skiller i en intens debatt rundt passivhus. Noen vil ha krav om passivhusstandard Rådgiverne vil ha passivhus , andre mener de må utsettes til 2020 fordi Ja til passivhus, nei til tidspress om hvordan de skal bygges.
Atter andre – Ingen bryr seg om helseeffekten av klimatiltak av å bo i et så tett hus med så mye isolasjon.
Frykten for fuktskader gjør seg gjeldene hos enkelte.
Enova-rapport: Enova-rapport: Stort potensial for energieffektivisering
Svar
Nå skal tvilerne få svar. EBLE, "Evaluering av boliger med lavt energibehov", er navnet på et nytt forskningsprogram som er støttet av Norges forskningsråd med syv millioner kroner.
Målet er å verifisere robuste løsninger for passivhus. Det skal skje gjennom feltstudier i boliger som er bygget, intervjuer med aktører i byggeprosessen og senere intervjuer med beboere.
Forskningsprogrammet skal gå over fire år. I tillegg til Lavenergiprogrammet som tok initiativet og står som prosjekteier og Sintef Byggforsk som skal være ansvarlig for det meste av forskningen, er NTNU, Universitetet i Agder og en gruppe aktører i byggenæringen med.
Les også: Full passivhus-splid i byggenæringen
Dokumentasjon mangler
– Det er ikke foretatt større systematiske undersøkelser av hvordan slike bygninger fungerer i praksis i Norge, sier Veslemøy Nestvold i Lavenergiprogrammet.
Hun får støtte fra Tor Helge Dokka, seniorforsker i SINTEF Byggforsk.
– Vi har jo fått mye kritikk for at vi ikke har etterprøvd passivhus på en god måte. Dette er et svar, nå har vi tenkt å gjøre det. Fra å ha teoretiske beregninger og labmålinger får vi nå harde fakta om hva som funke, sier Dokka.
Les også: Advarer mot legionellafare i nybygg
Nestvold forteller at resultatene skal gjøres tilgjengelig for alle og at kunnskaper som blir resultatet av prosjektet skal inn i undervisningen ved NTNU.
– Det er også lagt opp til at EBLE skal gi grunnlag for flere masteroppgaver både ved Universitetet i Agder og NTNU.
Les også: Strid om SINTEF-overvåking
Venter overraskelser
Forskerne skal vurdere reell energibruk, etter hva energien er brukt til, og sammenlikne dette med beregnet energibruk. Boligene skal utstyres med sensorer for fukt, temperatur og CO2-innhold.
Beskrivelser og løsninger skal bli evaluert. Det samme skal kostnader og lønnsomhet.
Dokka sier at han venter seg overraskelser.
– Vi vet at det er store forskjeller i energibruk fra bolig til bolig. Det skal bli interessant å se hvor mange enheter vi må ha før det jevner seg ut. Våre beregninger er jo laget ut fra hva vi tror er normalt forbruk, sier Dokka.
– Det blir også spennende å se hvordan utbyggerne løser dette med fukt. Jeg tviler på at alle kommer til å bygge under telt, og vi lurer på hvilke løsninger de velger å bruke i stedet.
SINTEF: Vil fjerne frykten for passivhus
Fem arbeidspakker
Forskningsprosjektet er delt inn i fem såkalte arbeidspakker, AP. AP1 er Inneklima og bygnigsfysiske målinger, AP2 er simuleringer og måling av energibruk, AP3 er byggeprosess og brukererfaringer, AP4 er kostnader og besparelser.
Sintef Byggforsk er ansvarlig for disse fire mens Lavenergiprogrammet selv tar ansvaret for AP5, som er synteseresultater og formidling samt utvikling av evalueringsmetode
Resultatene skal gjøres tilgjengelige som kunnskapsbase på lavenergiprogrammet.no.
Materiellet i kunnskapsbasen skal tilrettelegges av Lavenergiprogrammet slik at bransjeforeninger, kursarrangører, utdanningsinstitusjoner og andre som jobber med spredning av kunnskap, enkelt kan ta resultatene i bruk.
Les også:
