Bisi Adeleye-Fayemi er en 53 år gammel britisk-nigeriansk menneskerettighetsaktivist, og vi bør vel kunne si at hun er en person med litt tyngde.
Hun var med på å grunnlegge African Women’s Development Fund, en nonprofit-organisasjon som skal fremme kvinners rettigheter på hele kontinentet. Det er ikke en veldig stor gruppe, og har bare delt ut 26 millioner dollar siden 2001, men de gjør en viktig jobb.
I 2013 erklærte Leymah Gbowee, kandidat til Nobels fredspris, at AWDF var med på å hjelpe til med å avslutte borgerkrigen i Liberia.
Men inntil nylig har ikke Adeleye-Fayemi eksistert på Wikipedia, noe som innebar at hun for mange mennesker ikke eksisterte i det hele tatt.
På 295 språk
Online-leksikonet som ble grunnlagt i 2001 og nå publiseres på 295 språk, har omkring 40 millioner artikler, og alle er gratis.
Det er førstevalgs kilde for studenter som skriver hovedoppgaver, for alle som inngår et veddemål i en bar, og – selv om de vil benekte det til sin død – skribenter hos Bloomberg Businessweek som vil dobbeltsjekke – for eksempel – hvordan navnene til tidligere vinnere av Nobels fredspris skal staves.
– Det er historiens første i sitt slag, sier Craig Newmark, grunnlegger av Craigslist og en mangeårig donor til Wikipedia, og ga én million dollar til nettstedets nye legatfond i juni. (Bloomberg LP, som eier Bloomberg Businessweek, er også en Wikipedia-donor.)
Newmark ble i begynnelsen slått av hvor mye prosjektet lignet på Isaac Asimovs oppdiktede Encyclopedia Galactica.
– For en nerd som meg var det åpenbart hvor viktig dette ville bli vår verden, sier han.
- Opel Ampera-e lanseres først i Norge: Dette er bilen som snur opp ned på bilindustrien
Like nøyaktig
Hvem som helst kan bidra til en Wikipedia-artikkel; noe du kanskje skulle tro åpnet for alle slags skurkestreker. Og det har du forsåvidt rett i, selv om nettstedets frivillige redaktører er bemerkelsesverdig dyktige til raskt å fjerne vandalisme, propaganda og annen feilinformasjon.
Studier har stort sett vist at innlegg på Wikipedia er omtrent like nøyaktige som profesjonelt skrevne artikler i verk som Encyclopaedia Britannica eller Tysklands 200 år gamle Brockhaus Enzyklopädie.
Nettstedet har også stort sett vært fritt for konspirasjonsteorier som flommet over i sosiale media under presidentvalget i USA. Edgar Welch, en fyr som politiet sa avfyrte et automatgevær inne i en pizzeria i Washington i desember fordi han skulle «undersøke selv» omfattende rykter om at en barnesex-ring ble drevet derfra, ville ha funnet sannheten på Wikipedia. De avskrev Pizzagate som en «avslørt konspirasjonsteori fra 2016».
Dermed er Wikipedia bare så bra som gruppen av redaktører. Omkring 30.000 mennesker bidrar jevnlig til den engelskspråklige versjonen av nettstedet, og ytterligere 45.000 til de andre utgavene.
Hvite menn
Gitt at de første støttespillerne til organisasjonen var programvarenerder, er det ikke overraskende at innleggene ofte reflekterer emnene og synspunktene til en gruppe som er overveiende hvit, samt – i henhold til flere spørreundersøkelser av Wikipedia-redaktører – rundt 85 prosent menn.
Det finnes hundrevis av omfattende Wikipedia-artikler om ulike aspekter ved Star Wars-universet – et innlegg på 1300 ord om Prinsesse Leias hjemplanet Alderaan, og en 2900 ords sak om folket på Mandalors, blant annet Bobba Fett – men fint lite om de enorme landområdene i vår egen verden.
Sammensetningen av redaktørgruppen påvirker også klassifiseringen. I 2013 la en spaltist i New York Times merke til at Harper Lee var på listen over «Amerikanske kvinnelige romanforfattere» men ikke i gruppen med «Amerikanske romanforfattere».
– Dette er helt og holdent skrevet ut fra synspunktene til folk som sitter i USA og Europa, sier aktivisten Anasuya Sengupta fra Bangalore, som inntil 2015 fungerte som donorsjef hos Wikimedia Foundation, som skaffer midler til driften av Wikipedia.
Senguptas mandat i stiftelsen, som har over 300 ansatte og et årlig budsjett på 66 millioner dollar, omfattet å gi penger til grupper som skapte innhold for og om utviklingsland. Men det virket ikke som om slike tiltak ble særlig store.
Da Sengupta tenkte på et emne som berørte feminisme eller global utvikling av menneskerettigheter, slo hun det opp. Hver eneste gang fant hun ingen ting, eller noe som var ufullstendig eller unøyaktig.
Merket som uviktig
Da hun deltok på en konferanse for det afrikanske Wikipedia i Johannesburg i 2014, bestemte Sengupta – som ikke tidligere hadde skrevet noen artikkel for Wikipedia – seg for å prøve å løse problemet mer direkte.
Hun åpnet sin bærbare, og begynte å taste inn en artikkel om Adeleye-Fayemi, som hun hadde møtt under en håndfull konferanser om kvinnerettigheter.
– Hun var svært kjent som filantrop, sier Sengupta.
Reglene til Wikipedia krever at alle innlegg skal være om «betydningsfulle» emner, og hver påstand må være støttet av en troverdig kilde nummer to. Dette kan være problematisk for personer som ikke er velkjente i USA, men Adeleye-Fayemi hadde fått omtale i den nigerianske pressen, og Sengupta la ved 11 fotnoter i det første utkastet sitt. Så klikket hun på publiser.
Noen minutter senere tittet hun på pc-en. Innlegget var merket for rask sletting, noe som innebar at redaktøren hos Wikipedia hadde bedømt det til i bunn og grunn å være uviktig.
De eneste folkene som er kvalifisert til å fjerne denne saken er leksikonets administratorer – omkring 1300 frivillige for engelske innlegg med makt, og teknisk mulighet, til å blokkere brukere og slette artikler.
- Gründerbrødrene måtte lage noe nytt og billig, eller gi opp: Dette ble løsningen
Måtte ha hjelp
Sengupta dro til artikkelens Talk-side, et slags forum, for å argumentere for at den skulle være med. Hun vant denne saken, men bare etter å ha trukket inn Florence Devouard; et tidligere styremedlem i Wikimedia Foundation, som tilfeldigvis satt ved siden av henne under konferansen.
Opplevelsen viste Sengupta tydelig hvordan dette fungerte, og hun forlot stiftelsen neste år for å starte Whose Knowledge?; en kampanje som fokuserer på å fremme mangfold på internett.
Hvis den eneste måten å få en artikkel om utviklingsland utgitt på Wikipedia var å kjenne et tidligere styremedlem, var det vanskelig å forestille seg hvordan en tilfeldig redaktør fra Johannesburg eller Bangalore skulle klare noe slikt.
– Når den eneste referanserammen din er din verden, ditt språk og din bakgrunn, hvor blir det da av resten av verden, spør Sengupta.
- For 1,1 mrd. kroner: Det norske selskapet bak denne dronen solgt til amerikansk storselskap
Et bobleproblem
Dette såkalte filter- og bobleproblemet, navngitt av Eli Pariser, som var med å grunnlegge det virale video-nettstedet Upworthy, er tanken om at internett kan bidra til at visse samfunn blir stående utenfor.
Filter-bobler har fått skylden for spredning av feilinformasjon under presidentvalget i USA, og at ekspertene i England feilet i å forutsi Brexit.
De har forårsaket selvransakelser hos Facebook i den grad at nettstedet vurderte om de skulle personalisere algoritmene sine, og har fått noen til å bekymre seg om at teknologiselskaper har mistet kontakten med vanlige folk.
Wikipedias filter-bobleproblem er en spesielt akutt trussel for en organisasjon med et erklært mål om å «gjøre det mulig for folk verden rundt å engasjere seg.»
– Vi trenger å få inn mennesker som tradisjonelt ikke har vært Wikipedia-redaktører, sier medgrunnlegger Jimmy Wales.
– Hvis ikke vi gir kvinnene plass hos oss, vil noen andre gjøre det.
Startet i 2000
Opprinnelsen til Wikipedia startet i 2000, da Wales – som også da ble kalt Jimbo, og primært var kjent for å drive en vellykket søkemotor for vovede fotos ved navn Bomis – ansatte en doktor i filosofi, Larry Sanger. Han skulle styre Nupedia, som var et gratis online-leksikon med en håndfull artikler.
Året etter la Wales og Sanger inn wiki-programvare, som gjorde at alle kunne redigere nettstedet og lage artikler, og lanserte Wikipedia som en nonprofit-organisasjon.
I 2013 var nettstedet et av de mest populære på internett, med flere enn 20 milliarder sidevisninger og rundt 500 millioner unike besøkende hver måned.
Wales ble ikke rik av den enorme suksessen til Wikipedia, men anseelsen hans steg. Han er gift med den tidligere assistenten til Tony Blair, deltar jevnlig på World Economic Forum i Davos, og kalles ikke lenger Jimbo. Wikimedia Foundation tok inn 77 millioner dollar i donasjoner i 2016; opp fra 45 millioner i 2013.
- Oppfinnelsen hans kan bli kjempebutikk for arbeidsgiver: Selv er han kun tilbudt 30.000 kroner
Frafall
Selv om innsamlingsmaskinen og aktverdigheten til Wikipedia har vokst, har nettrafikken deres gått ned. Prosjektet har nå 16 milliarder sidevisninger hver måned. De oppgir ikke lenger antall unike besøkende, men ifølge ComScore har ikke publikumet deres i USA vokst.
Årsakene til frafallet er gjenstand for debatt blant støttespillerne til Wikipedia, men det skyldes delvis at organisasjonen har problemer med å tilpasse seg endringene i hvordan folk bruker internett.
Google legger inn informasjon fra Wikipedia – blant annet fødselsdager og små biografier om berømte mennesker – på søkeresultatene sine, slik at brukerne kan få informasjon fra Wikipedia uten å gå til selve nettstedet.
Digitale assistenter, så som Amazon.coms Alexa og Apples Siri, viser også resultater fra Wikipedia uten å sende brukerne til selve leksikonet.
- Og det fortsetter å synke: Dette bygget har sunket 40 centimeter på syv år
Kvinnehets
Wikipedia kom ikke med en app til iPhone før i 2011, og selv i dag er det vrient å skrive et nytt innlegg på mobilt utstyr. Dette skyldtes delvis at redaktører – som for det meste bidrar til leksikonet med stasjonære pc-er – stilte spørsmål ved behovet for mobile apper fordi brukere som redigerte på smarttelefonene sine, lettere ville kunne få inn skrivefeil i grundig gjennomarbeidede artikler.
– Den harde kjernen av medlemmer mener at redigering skal være vanskelig, slik at de er sikre på at du har gjort hjemmeleksene dine, sier Andrew Lih, som er professor i journalistikk ved American University og forfatter av The Wikipedia Revolution: How a Bunch of Nobodies Created the World’s Greatest Encyclopedia.
Denne holdningen kan også få sexistiske overtoner når mannlige redaktører stiller spørsmål ved hvorvidt en kvinne har gjort seg fortjent til å være med i Wikipedia. I tillegg blir kvinnelige redaktører, eller redaktører som skriver artikler om kvinner, jevnlig utsatt for hets eller trusler.
– Hvordan kan du få folk til å delta i et miljø som føles utrygt, og der det å identifisere deg som en kvinne, eller en feminist, kan åpne opp for ufin og skremmende oppførsel, spør Lih.
- «Reddet» av oljekrisen: Plutselig måtte de tenke nytt
Kjoledebatt
Dette mønsteret har gjort det mye vanskeligere for Wikipedia å dekke aspekter i verden som ikke er av åpenbar interesse for de største brukerne. Bryllupet mellom Englands prins William og Kate Middleton i 2011 var en gullgruve for medier i hele verden, og trakk til seg rundt regnet to milliarder tv-seere.
Wikipedia klarte ikke å dra fullt ut nytte av dette oppstyret, delvis fordi lederne i organisasjonen ikke klarte å bli enige om hvorvidt Middletons kjole overhodet hørte hjemme i Wikipedia.
En Wikipedia-artikkel om kjolen – en bejublet kreasjon som ble designet av Alexander McQueens kreative leder Sarah Burton – ble slettet og tatt inn igjen gjentatte ganger, mens Talk-siden til artikkelen utviklet seg til noe som lignet på et hylekor. «Bare det at denne artikkelen finnes, er et av de verste lavmålene som Wikipedia noen gang har nådd!» erklærte en redaktør.
Året etter, under den årlige Wikimania-konferansen, trakk Wales fram denne hendelsen som et bevis på leksikonets mangler. Han bemerket at Wikipedias «typiske mannlige nerder» hadde flyttet fokus på nettstedet til fordel for visse emner på bekostning av andre, og sammenlignet oppstyret over kjolen med de flere enn 100 artiklene som hadde blitt skrevet om ulike utgaver av åpen kildekode-operativsystemet Linux.
– Hvorfor har vi ikke en artikkel om de 100 mest berømte kjolene? Dette er kulturelt sett svært viktig, sa han.
- Gammelt i Sverige: Nå kommer endelig teknologien til Norge
Overvekt av mannlige redaktører
Wales, som har den eneste faste plassen i styret til Wikimedia Foundation, blir noen ganger kalt for prosjektets «vennlige livstidsdiktator».
Selv om han er uenig i tittelen – og han har sine kritikere innen Wikipedia-samfunnet – avgjorde kommentarene hans en gang for alle debatten om hvorvidt kjoler hørte hjemme i Wikipedia.
Dette falt sammen med en oppvåkning innen stiftelsen. Samtaler ble holdt, konferanser ble organisert, og spørreundersøkelser ble gjennomført. De viste at det var en overvekt av mannlige redaktører.
– Dette åpnet øynene våre, sier Pete Forsyth, som er en redaktør og tidligere medlem av staben til stiftelsen, og driver nå en konsulentvirksomhet for Wikipedia.
Dette «forårsaket mye diskusjon innen samfunnet».
- Kollektivtransport ble revolusjonert på 1830-tallet: Med Hyperloop kan vi stå overfor noe lignende
Liten fremgang
Resultatene så langt har i beste fall vært haltende. I juli 2015 ble aktivistgruppen Women in Red dannet for å oppmuntre frivillige til å påpeke den skjeve kjønnsfordelingen på nettstedet. (Navnet er en referanse til fargen Wikipedia bruker for å identifisere betydningsfulle mennesker som ikke har fått artikler skrevet om seg.)
Siden da har prosjektets 150 medlemmer arrangert dusinvis av «editathons» – arrangementer der redaktører samles for å legge til kvinner på nettstedet – og lagt til rundt 45.000 bidrag som dekker betydningsfulle kvinner.
Men andelen kvinner som finnes i det engelskspråklige Wikipedia har bare steget beskjedent, fra 15 til 16,8 prosent, siden gruppen ble dannet. (Til sammenligning er 29 prosent av innleggene i Gale Biography Resource Center – en database som brukes i mange skolebiblioteker – om kvinner, ifølge en rapport fra 2011.)
– Dette er akkurat nok framskritt til å få oss til å føle oss frustrert, sier Wales.
– Vi har undervurdert omfanget av dette problemet.
- Slik virker: DAB+
Mange regler
Omfanget av problemet synets klart under en editathon en lørdag morgen midt i desember, organisert av de samarbeidende kunstnerne i Black Lunch Table. Hendelsen ble arrangert i et kultursenter i Brooklyn (BRIC), og ble kalt en anledning til å «korrigere Wikipedias gjennomgripende skjeve kjønnsfordeling og unøyaktigheter.»
Flere av de dusintalls menneskene som dukket opp, hadde kommet på grunn av at de feilaktig trodde at de kunne skrive om seg selv. Wikipedia forbyr redigering eller skriving av artikler om «deg selv, familien din, venner eller fiender» – et poeng som organisatoren Heather Hart, vennlig opplyste om.
– Alle kan redigere, fortalte kunstneren Hart til gruppen. – Men det er flere administrasjonslag, og du er nødt til å forstå disse for å gjøre dette. Det er mange regler, sa hun.
Administratorene i Wikipedia gransker grundig redigeringer fra nye medlemmer av samfunnet, og nye artikler blir ofte først refusert. Selve redigeringsprosessen er ikke spesielt intuitiv, og krever at brukerne benytter spesielle koder og legger inn linjeskift i sitater.
- Studentene utviklet verdens minste kappe- og sløyemaskin: Nå kommer henvendelsene fra hele verden
Beskjedne endringer
Tre timer senere hadde deltakerne foretatt små forbedringer i åtte artikler. Kristen Williams, en kunstner fra Brooklyn som var fersk på Wikipedia, la til en fødselsdato i et innlegg om bildekunstneren Jonathan Allen. En annen deltaker jobbet med et innlegg om skribenten June Jordan, og la til detaljer om en av bøkene hennes og justerte en mellomtittel fra «Bevissthet om rase, klasse og kjønnsidentitet» til «Konsepter om rase, klasse og kjønn.»
Endringene var beskjedne, men Wikipedias sjefer og samfunnsmedlemmer sier at det å gjøre ting mer inkluderende er en langsom prosess. Leksikonets avhengighet av kilder utenfra – primært aviser – gjør at det bare vil være så mangfoldig som resten av mediene – altså ikke så veldig.
– Vi er en avspeiling av verden rundt oss, sier Katherine Maher, som begynte som stiftelsens tredje administrerende direktør i juni 2016.
Wikimedia planlegger å organisere flere arrangementer for å hente inn nye redaktører og finne metoder for å gjøre redigeringsprosessen mindre avskrekkende. I desember kom styret for første gang med en uttalelse som fordømte hets av redaktører.
– Det er enighet innen samfunnet om at dette er en prioritet, sier Maher. Likevel innrømmer hun at dette må være «mer enn bare ord.»
– Den største drittsekken vinner
Men mulighetene som Maher – eller hvem som helst – har til direkte å endre hvordan Wikipedia fungerer, er begrenset. Selv om Wikimedia Foundation kontrollerer et vesentlig budsjett, kan de ikke bestille artikler eller gjøre mye for å regulere innholdet i leksikonet.
Den tidligere administrerende direktøren i Wikimedia, Lila Tretikov, gikk av i fjor etter uten hell å ha forsøkt å etablere en egenskap, «superprotect,» som ville gjort det mulig for stiftelsen å etterprøve redaktører.
– Wikipedia har ingen ekte person som sjef – dette blir som selve tragedien rundt allment eierskap, sier William Beutler, som er bidragsyter og driver en konsulentbedrift for markedsføring i Washington, og er rådgiver for kunder som Verizon og konstruksjonsgiganten Bechtel om hvordan de skal samhandle med Wikipedia.
– Personen som er villig til å være den største drittsekken, vinner de fleste gangene.
- Google om det norske brikkeselskapet: «Dette kan bli større enn oss»
Skanse mot fremmedfiendtlighet
Sengupta har fortsatt med å redigere artikkelen sin om Adeleye-Fayemi. Den har siden starten fått bidrag fra 16 andre Wikipedia-redaktører, og har nå 18 fotnoter. Inntil nå har hun skapt 28 sider, blant annet om den brasilianske feministen Sonia Corrêa.
I likhet med mange andre innen «fri kunnskap-bevegelsen» slik noen i Wikipedia-verdenen beskriver seg selv, har Sengupta blitt motløs over økningen av nasjonalisme og fremmedfiendtlighet i USA og Europa. Men de ser på Wikipedia som en potensiell skanse mot disse strømningene – hvor de kan leve opp til sine egne idealer.
– Å gjøre Wikipedia mer sammensatt og mangfoldig med hensyn til hvem som redigerer og hva de redigerer, er en av de mest effektive metodene for hvordan vi kan bevege oss forbi de stereotypiene som finnes rundt oss, sier hun.
– Det er noe svært, svært meningsfylt med akkurat denne perioden.
- Her er historien om byggelederen som erstattet kommunens svingete tunnel: Tegnet en rett strek på kommunekartet
