Av Tore Haugen, Professor og Leder for NTNU 2060 Visjoner for campusutvikling
og
Tone Merethe Aasen, PhD, Seniorrådgiver NTNU, Leder for NTNUs KVU-gruppe
I flere artikler i Teknisk Ukeblad og på tu.no de siste ukene har det blitt hevdet at mange ansatte på NTNU er kritiske til en samlokalisering av universitetet og at en samling ikke vil føre til mer tverrfaglig samarbeid. Dette er påstander som fortjener noen kommentarer.
Flere utsagn i artiklene og i leserkommentarene på tu.no bringer tankene tilbake til den gamle samlokaliseringsdebatten i 2005 – 2007. I årene etterpå har det ikke skjedd noen større utbygging på NTNU, mens antall studenter og behovene for nye lokaler bare har økt.
Les også: NTNU vil vrake Dragvoll og samle alt rundt Gløshaugen
Må gjøre valg for de neste 50 år
I dag dreier dette seg ikke bare om en intern «flyttesak» i Trondheim. Det handler om å ta strategiske valg for de neste 50 år. Vi må finne ut hvordan Norges nest største universitet og største leverandør av teknologer best kan posisjonere seg for å overleve i framtidens globale marked for høyere utdanning og forskning.
31. januar ble det lagt fram to rapporter om NTNUs framtid. Den ene var en såkalt konseptvalgutredning (KVU) som ble gjennomført av Rambøll Norge AS på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Den andre rapporten stammet fra prosjektet «NTNU 2060 – Visjoner for campusutvikling», og var levert av en intern arbeidsgruppe på universitetet.
Det har vært jobbet i ¾ år med rapportene, som på til sammen 280 sider prøver å peke ut en framtidig kurs for NTNU. I Visjonsprosjektet har vi blant annet sett på hvordan nye teknologier vil omforme oss i framtiden. Hva vil den massive økningen i nettbaserte utdanningstilbud ha å si?
Hvilke faktorer er viktige når framtidens studenter og forskere skal velge NTNU og Trondheim som studie- og arbeidssted? Det er slike store og komplekse spørsmål vi har analysert og prøvd å finne svar på.
.png)
Både Visjonsprosjektet og Rambøll har i sine rapporter landet på en anbefaling om at en tettere samling av campus sannsynligvis er det beste valget hvis man ønsker å videreutvikle NTNU til et internasjonalt fremragende universitet.
Les også: Dette kan bli Trondheims nye superuniversitet
Mange støtter samling
Hva synes så NTNUs ansatte, studenter og samarbeidspartnere om den anbefalingen? I TUs artikkel 13. februar refereres det til at i «Rambølls utredning er mange av de ansatte ved NTNU kritiske til en samlet campus i byen».
Vi er kjent med at noen ansatte er sterkt kritiske til en samling, men gjennom vårt arbeid har vi erfart at det også er mange kolleger som ser fordeler med en samling.
Uttalelsene fra studentene er entydige; de ønsker samling for lettere å kunne følge fag som i dag undervises på ulike campus. Også mange ansatte på Dragvoll har uttrykt ønske om å kunne være nærmere knyttet til samarbeidende forskningsinstitusjoner og arbeidslivet (privat og offentlig), som er lokalisert nærmere Gløshaugen.
I tillegg kommer ønsket om å være nærmere Trondheim sentrum, og del av en mer urban campus som har liv og aktiviteter 24/7. I kartleggingen av synspunkt på campusutvikling fra interne og eksterne aktører som ble gjort av Rambøll, var det svært få som var negative til en mulig samlokalisering.
Møteplasser gjør det lettere å samarbeide
I samme TU-artikkel refereres det også til spørsmålet «har fysisk avstand har noe å si for utviklingen av tverrfaglig samarbeid?». Her går det nok an å finne forskjellige synspunkt innenfor ulike fagmiljø. Det er helt riktig, som flere påpeker, at en i dag kan samarbeide og utvikle fag og fagområder nesten uavhengig av fysisk avstand.
Teknologiutviklingen og de virtuelle kunnskapsnettverkene gjør at vi kan samarbeide globalt, både innen utdanning og forsking.
Samtidig ser vi at dersom vi skal utvikle sterke utdannings- og forskningsmiljø, så må vi kunne møtes fysisk og samarbeide om å løse komplekse sammensatte utfordringer på tvers av fag.
Egne erfaringer fra NTNU viser at vi trenger å samle grupper med professorer, forskere, doktorgradsstipendiater og studenter når vi skal løse utfordringene som ligger i et senter for fremragende forskning (SFF), eller et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) eller et senter for fornybar energi (FME).
Og samtidig øker muligheten til å tilby effektive studieprogram på tvers av dagens faggrenser når studenter og forelesere ikke hindres av geografiske barrierer.
Bynære konkurrenter
I Visjonsprosjektet er fysisk avstand en av flere faktorer som gir underlag for anbefalingen om samling av campus. Det er internasjonalt ikke gjennomført mye forsking om betydningen av fysisk avstand (mellom Dragvoll og Gløshaugen = ca 4.5 km) for utvikling av tverrfaglig samarbeid innen universitets- og forskningsmiljø.
Derimot er det gjennomført relevant forskning knyttet til planlegging og utforming av arbeidsplasser for ulike bedrifter innen privat og offentlig sektor, som kan brukes i nærmere analyser.
Vi kjenner i tillegg til en lang rekke eksempler fra ledende universitet internasjonalt der en legger opp til større samling av campus i bynære områder og i tett kontakt med næringsliv og offentlig sektor.
Vi setter stor pris på at TU skriver om NTNUs framtidsplaner. Denne saken vil sannsynligvis få en politisk avgjørelse i høst. Fram til da håper vi at mange tar seg tid til å studere de to rapportene som er nevnt her og deltar i diskusjonen. Rapportene finner leserne via nettsiden: www.ntnu.no/campusframtid
Les også:
– Krev praksis før NTNU-studier
Gløshaugens mest ettertraktede studier
