Før var framtiden usikker, men elektrisk, ifølge Statnett. Nå er den bare elektrisk.
Auke Lont er selv også nærmest elektrisk når han snakker om det. Teknisk Ukeblad møter ham i Statnetts nye høyborg i Nydalen i Oslo.
Enkelte politikere og miljøorganisasjoner har ivret for at Statnett skal komme mer på banen og vise vei i spørsmålet om elektrifisering av sokkelen.
Lont er opptatt av spørsmålet, og mener å ha sett en endring i elektrifiseringsdiskusjonen.
– For noen år siden snakket vi om at for å få bukt med CO2-utslippene måtte vi velge de beste tiltakene, hvor som helst i verden, og at om man kunne få til kutt ved å investere i regnskog, var det like bra som å gjøre det hjemme i Norge. Nå har folks oppfatning i dette spørsmålet, min egen inkludert, beveget seg, og det er slik jeg leser det et politisk ønske om at man skal ta mer selv, sier Lont.
Teknisk Ukeblad gjør oppmerksom på at dette intervjuet fant sted før Stortinget fredag grep inn og lovet full elektrifisering av Utsirahøyden.
Elon musk-plattform
Han viser til at om lag 25 prosent av Norges CO2-utslipp kommer fra sokkelen.
– Hvis man skal gjøre noen jafs, må det være der. Mye av utslippsøkningen vil dessuten komme derfra, sier Statnett-sjefen.
– Så er det et spørsmål om kostnader, og jeg opplever at petroleumssektoren og kraftsektoren er to verdener som møtes. Det er som når bilindustrien begynte å se på strøm, man tar en bensinbil og prøver å putte et batteri i den. Men så komme det en som gjør noe helt annet, som tar et batteri og bygger bil av det, slik Elon Musk gjorde. Hvis du hadde bedt Musk om å designe en oljeplattform og sagt til ham at den bare skulle bruke strøm, hvordan ville den sett ut? Jeg tror den ville sett helt annerledes ut, sier Lont.
Les også: Onsdag sa Statoil dette om Utsira-scenarioet som ble virkelig i dag
Forskjellige planeter
– Noen ganger får jeg følelsen av at vi er litt på forskjellige planeter, og at petroleumsnæringen ikke helt har omfavnet el som det de må forholde seg til.
– Man tar en plattform, og så blir det en ekstra plattform, og så blir det plutselig 18 milliarder kroner. Og så sier de at regningen blir for høy og at det vil vi ikke ha. Sektoren har ikke helt forstått at det er strømmen som kommer til å være fremtiden. De må integrere det langt tidligere i tenkningen, og hvis de gjør det, kan det godt tenkes at dette er veldig fornuftig.
– Hvilken rolle bør Statnett ha i elektrifiseringen?
– Det viktige er jo at vi sikrer at det er nett å koble seg på, og at ikke det skal bremse utviklingen. Jeg tror ikke vi kan gjøre så veldig mye for å fremskynde utviklingen, det må oljeselskapene finne ut av.
Les også: – Andre gang på ett år at rammebetingelsene på norsk sokkel endres
Mangler nett å koordinere
– Men det kunne vel kanskje opprettes et datterselskap, Statnett Offshore, som kunne være koordinator, lage et offshore-nett og fordele kostnadene mellom aktørene på sokkelen, uten at Statnetts kunder på land måtte ta noe av regningen?
– I utgangspunktet ser jeg ikke at det er en naturlig oppgave. Vi har mandat for hva Statnett skal gjøre, som er forankret i Stortinget, og det er å sikre at det er strøm i Norge til enhver tid, og at det skal være mulig å koble seg på nettet. Hvis oljeselskapene ber oss om å bygge ledning, kan vi jo gjøre det. Men vi er veldig nøye med at slike oppdrag ikke skal påføre våre egne kunder på land noen form for risiko eller kostnad.
– Men spørsmålet er om et Statnett Offshore kunne føre til at man unngår krangling mellom lisenspartnere og at ikke isolerte bedriftsøkonomiske hensyn hindrer samfunnsmessig optimale løsninger.
– Da måtte noen gitt oss den rollen da.
– Ja, spørsmålet er om du mener noen burde gitt dere den rollen.
– Det kan jeg ikke svare på, det må noen andre finne ut av, sier Lont og ler, før han trekker fram krafthistorien for å se hele debatten i et nytt perspektiv.
– Du skal huske på at i gamle dager ble radialene bygget uten at det var behov for noen koordinering. Så ble det bygget så mange radialer at man måtte lage et «Statnett». Vi er ikke i nærheten av å være der i dag på sokkelen, det finnes knapt noen radialer der ute. Så det er kanskje litt tidlig å snakke om dette, først må noen bygge radialene, så kan man komme tilbake til hvordan det kan koordineres på en god måte.
Leder: Dette må svi, Tord Lien!
Kabelstruping
Til tross for at Statnett gjør omfattende oppgraderinger av nettet på Sørlandet, kommer det ikke til å være sterkt nok til at kraftkablene til utlandet kan utnyttes for fullt nå den nye kabelen til Danmark på 700 MW skal settes i drift senere i år.
Fram til de nødvendige oppgraderingene i nettet er gjort, vil det være en samlet begrensning på inntil 400 MW på kraftoverføringen på Norned og Skagerrak 4.
Dette har den nederlandske systemoperatøren Tennet, som eier halvparten av NorNed, likt svært dårlig.
– Kunne dere ikke kjørt nettet litt hardere for å sikre at kapasiteten på kablene utnyttes fullt ut?
– Vi er veldig opptatt av å levere mest mulig overføringskapasitet. Men det er ingen andre systemoperatører som kjører nettet så hardt som Statnett. I en overgangsperiode vil vi oppleve at kapasiteten går litt opp og ned. Men det er helt normalt. Hvilken annen type infrastruktur blir utnyttet 100 prosent fra dag én når den er bygget? Er en ny E 18 full fra første dag den står ferdig? Nei, man vokser inn i infrastruktur, og da blir det slike overgangsperioder hvor alt ikke passer helt. Dette er noe vi må jobbe litt med overfor våre kunder, noen synes ikke dette er greit. Men vi kan ikke gå på akkord med sikkerheten.
Les også: Oljedirektøren: Utsirahøyden helt klart en ny politisk situasjon
Forsyningssikkerheten styrer
– Dere kunne kanskje kjørt med litt mindre marginer, og så måtte kundene tåle et strømbrudd i ny og ne mot å få litt lavere nettleie?
– For det første styrer vi ikke etter økonomien, men etter forsyningssikkerheten. Hvis vi kobler ut en kabel, koster det oss penger. Men hvis vi ikke gjør det, kan det hende at det oppstår en situasjon hvor det går ut over sikkerheten eller i verste fall mørklegging. Jeg ville gjerne se den som snakker om økonomi da. Og sier «vi kjørte litt hardere for å tjene mer penger, og dessverre skjedde det noe som gjorde at hele Arendal gikk i svart».
– Noen tror at vi sitter og optimaliserer våre inntekter på disse kablene. Men inntektene er et resultat av at vi skaffer den forsyningssikkerheten vi mener vi må ha, sier Lont.
Les også: Statnett får sikre strømforsyningen til vinteren
– Mer fremsynt Statnett
Lont har nesten doblet antall ansatte i selskapet siden han tok over for fem år siden, fra 600 til 1100.
Økningen har påvirket kulturen i Statnett.
– Den har kanskje endret seg litt fra å være konserverende og fra å gjøre det som alltid har vært gjort, til å se litt mer framover og ta fremtiden til seg og bringe den inn i plantenkningen, sier Lont.
De neste ti årene skal selskapet investere 5–7 milliarder kroner i året. Da er det viktig at selskapet også er synlig.
– Ikke for mye, men nok til at folk forstår at her skjer det noe viktig og noe samfunnet har behov for. Man må ha noe synlighet for å skape aksept for det man gjør, sier Statnett-sjefen. 
KRONIKK: KRONIKK: Bør norske bygg produsere strøm?
Fottur i Jotunheimen
Det var tilfeldigheter som gjorde at Auke Lont endte opp i Norge.
– Jeg hadde vært på fottur i Jotunheimen i 1977, og syntes det var et fint land. Så fikk jeg nyss om at det var mulig å søke stipend, og det ble ett år på Handelshøyskolen i Bergen i 1981. Deretter tok det ene det andre, jeg slo til på tilbudet om å jobbe som forskningsassistent på NHH. Siden Nederland er et gassland, hadde jeg en del oppfatninger og ideer om gass, og jeg fikk jobbe med det i Statoil. Så ble det etter hvert familie, og nå er jeg her.
Fra 1984 til 1994 jobbet Lont i Statoil i en rekke ulike stillinger innen gass.
– Allerede da skjønte jeg at gass var bedre enn olje, nå skjønner jeg at el er bedre enn gass, ler han.
Som sjef i Naturkraft fra 1994–1997 ledet han så kampen om å få bygge gasskraft i Norge.
– Et mørkt kapittel i min karriere, ler Lont igjen.
Etter noen år i Statoil og som toppsjef i Econ tok han over ledelsen av Statnett i 2009.
– Hva gjør du når du ikke jobber?
– Det er fristende å si «da jobber jeg». Nei da, jeg liker å holde meg i form, og så er jeg er glad i god mat og gode ferier, aller helst i Italia.
Statnett-sjefen bor ved foten av Holmenkollen, og går veldig gjerne på ski.
– Hva med skøyter?
– Ja, på ski. Skøyteski. Nei, det er ikke slik at jeg drar ned til Valle Hovin for å gå på skøyter.
– Men du kan gå på skøyter?
– Ja, alle hollendere kan jo det!
– Er det faktisk sant?
– Ja, i Nederland får skolene isfri den dagen det ligger is på kanalene, men det er altså ikke så ofte.
Statnetts transport: Trafoen subber langs bakken og lager brede hvite striper i asfalten. Like etter smeller det i tunneltaket
I riktig film
– Når du ser tilbake, skulle du ikke ønske at du hadde vært i Statoil?
– Nei, det ville vært en veldig unaturlig utvikling i min karriere. For to år siden satt jeg på Oslo Energy Forum, altså det som var Sanderstølen-konferansen i gamle dager. Dit kommer jo alle oljebaroner. I panelet satt Helge Lund, sjefen i ConocoPhillips og tre personer til. Det hele skal være avslappet, så der satt de i åpne, hvite skjorter og så helt like ut, og snakket om at Arktis er «the next frontier», og at det er der den nye oljen ligger. Så slo det meg at når alle er så enige, så pleier det å være noe galt. Jeg tok fram en serviett og begynte å regne.
– Siden oljen kostet 120 dollar fatet, tenkte jeg at den da måtte koste 150 dollar i neste fase i Arktis. Så regnet jeg ut at denne oljeprisen tilsvarer 50–60 øre per kilowattime. Men med råolje kan man ikke gjøre noe, den må raffineres, transporteres og konverteres for at det skal bli noe nyttig ut av den. En kWh strøm er mye bedre. Så begynte jeg å tenke på utviklingen innen solkraft, og tegnet den figuren jeg har vist flere ganger med fallende solkraftpris som ville utkonkurrere oljen. Den gangen lå solkraftprisen på 80–90 øre/kWh, men kurven var klar, minus 20 prosent hvert år.
– Så min påstand var at solkraft allerede da var langt bedre enn i hvert fall olje som kommer fra Arktis. Min konklusjon var derfor at disse fem i panelet var i «helt feil film», som vi sier på nederlandsk. Så når du spør om jeg ikke ønsker meg tilbake til oljen, så er det definitivt «feil film», humrer Lont.
Et annet bevis for at fremtiden ikke ligger i oljen, er at både Statnetts dame- og herrelag slo Statoil i Holmenkollstafetten.
– Med god margin, ler Lont.
