– Hvordan formerer alger seg?
– Det er mange algearter og mye er ennå uavklart når det gjelder algenes sexliv. Vi studerer formering av kiselalger og spesielt mikroalgen Seminavis robusta. Seminavis formerer seg, som andre kiselalger, i hovedsak ved vanlig ukjønnet («uten sex») celledeling. Kiselalgene har et skall av glass, med to deler omtrent som en snuseske med lokk. Når cellene deler seg blir nye skall produsert på innsiden av det gamle skallet.
– Ved celledeling blir derfor skallet («esken») og cellen mindre. Når cellene blir for små til å dele seg mer, begynner de å ha sex. Det lages +/–-celler som har sex. Disse danner en stor ny celle som igjen starter ukjønnet celledeling og syklusen gjentar seg. Sexlivet til alger omfatter kjemiske stoffer, og +/–-celler skiller ut kjemiske signaler som påvirker og endrer cellemaskineriet hos motsatt kjønn.
– Sexaktive alger er fyrige små feromonbomber. Vi kan snakke om gamle små sexbomber!
– Hvorfor er det viktig å kontrollere algenes sexliv?
– Først og fremst er det selvsagt viktig å forstå livssyklus og formeringsystem hos de viktigste primærprodusentene i havet. Kiselalger alene står for omtrent 40 prosent av primærproduksjonen i verdenshavene og er viktige både for klima og liv i havet. Vi forsker på molekylære mekanismer i celler og prøver å forstå hvordan disse organismene fungerer under ulike forhold, f.eks. når celler sulter, har nok næring og ulike lysbetingelser og temperaturer.
– Vi må kunne krysse linjer på samme måte som planteforedlere krysser planter for å studere prosesser i planter. Dette er også viktig med tanke på foredling av alger for spesielle anvendelser.
Les også: Koker trær på 1500 grader for å lage flydrivstoff
– Hvordan styrer man formeringen?
– Foreløpig kontrollerer vi kjønnet formering ved å velge ut celler av riktig størrelse og via dyrkingsbetingelsene. De kjemiske signalene (feromonene) som er involvert og den genetiske bakgrunnen kartlegges også. Trolig har vi snart lokalisert og kartlagt sexgenet i Seminavis. Et mål er å kontrollere formeringen presist og hurtig.
– Hva kan slike fremdyrkede mikroalger brukes til?
– De kan brukes til fremstilling av bioenergi som bioetanol (basert på karbohydrater) og biodiesel (basert på lipider). De er også viktige produsenter av ettertraktede stoffer som langkjedede umettede fettsyrer (omega 3-fettsyrer) og pigmenter (karotenoider, antioksidanter som gir rødt fiskekjøtt). Omega 3-fettsyrer er etterspurt av næringsmiddelindustri og fôrindustri og har jo et stort marked innen kosttilskudd.
– Det er trolig flere titusener arter av mikroalger og de lager et stort spekter av forbindelser. Vi tror at de lager mange nyttige stoffer («finkjemikalier») som ennå ikke er kartlagt, men er av f.eks. farmasøytisk interesse. I fremtiden vil vi også kunne endre og legge til egenskaper i alger likt som dyreavl, slik at de beste produksjonsalgene instrueres til å lage mer av ønskede stoffer og kanskje mindre av antinæringsstoffer.
Les også: Slik skal fiskefôret bli bedre
– Har du noen eksempler på uheldig dyrking av alger og hva det kan føre til?
– Jeg er ikke kjent med eksempler på uheldig dyrking av alger, men det er mange naturlige oppblomstringer/forekomster av giftige alger som kan påvirke fisk og andre sjølevende organismer. I Norge er dette en velkjent problemstilling. Naturlige og giftige alger kan gjøre dyrkede/sankede blåskjell uspiselige. Algebegroing er et stort problem både for skip og installasjoner og har store økonomiske konsekvenser. Kisel- og kalkalge-
oppblomstringer kan dekke hundrevis av kvadratkilometer. Dette gir næring til en stor bestand av dyreplankton og fisk utenfor Norges kyst.
Les også:
CO2 fra Mongstad kan bli fiskefôr
