Det kan iallfall se slik ut, utfra ferske tall som Teknisk Ukeblad har hentet inn fra Statistisk sentralbyrå. Statistikken viser at sørlandskommunen Iveland troner alene på bilvraktoppen.
I fjor ble det levert inn hele 98 bilvrak fra den lille kommunen nord for Kristiansand – eller hele 36 biler per 500 innbygger. Det store antallet bilvrak i 2013 er ingen tilfeldighet, for år etter år har Iveland ligget høyt på statistikken.
– Ikke peiling
Mekaniker Dirk Van Meurs driver bygdas eneste bilverksted, og kan kanskje oppklare mysteriet med de mange bilvrakene, tenker vi.
– Jeg har ikke peiling på hvorfor det skulle være slik. Kanskje vi er nøyere på EU-kontroll her enn andre steder, sier Van Meurs, som flyttet fra Nederland i 2007 for å starte opp verkstedet i Iveland.
Han opplyser at det som i bygdekommuner flest er mange ungdommer med gamle volvoer og BMWer, og at kjøp av slike biler fra andre steder i landet kanskje kan bidra til at det etterhvert blir mange bilvrak.
Les også: Hver måned må flere hundre bilister ha hjelp fordi de fyller bensin på dieseltanken
Langt til bilopphuggeriet
Noe nærmere løsningen på gåten om bilvrakene i Iveland kommer vi ikke i denne omgang. Men hva er det så med de mange Finnmarks-kommunene som preger den andre enden av tabellen – stedene der det leveres inn færrest bilvrak i forhold til innbyggertallet?
Naturlig nok kommer sentrale strøk med godt utbygd kollektivtrafikk langt ned på listen, fordi de har færre biler per innbygger enn distriktene.
Men forskjellen mellom en finnmarkskommune og Iveland skal likevel ikke være så stor. Det er tross alt ikke noe særlig større bilpark i forhold til innbyggertallet.
Solveig Kalliainen på bilverkstedet Servicehuset i Kirkenes mener det har en enkel forklaring.
– Før var det bilopphuggeri på Hesseng her ved Kirkenes, men det ble lagt ned. Nå må vi kjøre to timer til Varangerbotn, sier Kalliainen.
Vinningen går opp i spinningen, særlig i de tilfellene det trengs en bergingsbil for å frakte bilen til opphugging. Og hun tror det er gjengs for flere kommuner i Finnmark.
– Det er store avstander. Og bor du øverst i Pasvikdalen har du ingenting for det, sier Kalliainen.
Siden det er ofte er god plass på østfinnmarkske eiendommer, blir de utrangerte bilene gjerne stående og ruste opp der de er.
– Det er klart det er et miljøproblem, fastslår Kalliainen.
Les også: Stålpigger skal stoppe sløve bilister
Busker gjennom motoren
Styreleder Tor Alm i Norges Biloppsamleres Forening tror mange på landet tenker at den gamle bilen er kjekk å ha, så lenge de har god plass på tomta.
– Noen lagrer bilen i flere år, kanskje i håp om at vrakpanten skal gå opp, sier Alm, til vanlig daglig leder i Toten Bilopphuggeri.
Han forteller at han får inn mange eldre biler som bærer preg av at de har stått lenge.
– Noen ganger har busker vokst seg gjennom motorrommet, sier Alm.
Når vrakpanten går opp, slik som i fjor, kommer de mest slitne bilene inn. I de tilfellene der eierne venter lenge med å levere den gamle bilen, går det hardt utover hvor mye av delene som er gode nok til gjenbruk.
Det er ikke bare forskjeller mellom by og land. Men økonomi er også en vesentlig faktor for når folk mener at bilen er klar for «høgger’n».
– Ungdom og studenter med dårlig råd vil naturlig nok prioritere annerledes og beholde bilen lenger, sier Alm.
Les også. Britene skal teste sjåførløse biler
EU-kontrollen avgjør
Ikke overraskende er det gjerne større mangler i forbindelse med EU-kontroller som gjør at folk sender bilen til vraking. Når det nærmer seg betaling av årsavgiften kommer det ofte et rush av gamle biler inn til vraking.
For så lenge du vraker bilen innen betalingsfristen 20. mars, kan du kjøre «gratis» i månedene januar, februar og mars. Opphopningen av bilvrak på vårparten er en stor utfordring for biloppsamlerne.
– For oss blir det vanskeligere å håndtere bilene miljømessig forsvarlig. Vi skulle gjerne sett at arbeidet hadde vært fordelt utover året. Ikke bare for miljøet skyld, men også for brannfaren som er mye større i periodene med mange biler, sier Alm.
Norges Biloppsamleres forening har bedt Finansdepartementet om å endre systemet, slik at betalingsmåneden for årsavgiften følger siste siffer i bilnummeret, på lik linje med fristen for EU-kontroll.
– Da hadde folk betalt for den tiden de faktisk benytter bilen, og vi kunne også fått svært trafikkfarlige biler til vraking i stedet for at de kjører rundt i første del av året, sier Alm.
Les også:
Denne skal fikse veien mens du kjører over
