Tomas Brødreskift har helt siden barndommen vært lidenskapelig opptatt av fly. På tross av farens oppfordringer om å bli ingeniør, valgte Tomas å bli industriell designer ved Arkitektøgskolen i Oslo.
De siste tre årene har han videreutviklet sin diplomoppgave – et toseters hybrid amfibiefly. Brødreskift jobber med å forbedre ergonomi og brukervennlighet.
Flydesign er utdatert
– Flydesign og cock-piten har stort sett ikke forandret seg siden 1960-tallet. I vanlige småfly er kontroller og verktøy plassert slik det var mest praktisk for flyingeniørene for mange år siden. Jeg har selv flydd en del og endt opp med å være utrolig sliten på slutten. Det fikk meg til å undersøke mer, sier Brødreskift.
Etter en rekke analyser av bevegelse og sekvens, fant han ut at piloten i løpet av halvtimes flyvning er tvunget til å overvåke og tolke instrumenter ca 80 ganger. I tillegg må piloten fly flyet, navigere og kommunisere og ikke minst se ut.
– Dette er store belastninger for normale hjerner. I tillegg får man ikke en god opplevelse av å fly og man blir sliten og uoppmerksom på lange reiser, spesielt i et trafikkert luftrom.
Funnene fikk ham til forske mer på utdatert design av flyene i verden.
Industridesigneren ønsket derfor å skape ny type flydesign og et annerledes fly hvor han i større grad kunne ta i bruk elektronikk og datamaskiner for å overvåke og forhindre farlige situasjoner.
Les også: Nå har F-35-motoren flere norske deler
Vellykket design
– Bil er et godt eksempel på en vellykket universell design. Du kommer fra Norge og leier bil i Japan og trenger ikke å lese en manual for å kjøre den. Men flymodeller er veldig ulike, og du må lese manualer og øve med en flyinstruktør før du setter deg i flyet, sier Brødreskift.
Med det i tankene ble flyet Equator P-2 utviklet - først i en diplomutgave, så på fritidsbasis i farens garasje.
Selve flyet er en videreføring av en flymodell som den tyske flykonstruktøren og komposittpioneren Günther Pöschel skapte på 1970-tallet.
Brødreskift ble kjent med og inspirert av Pöschel under sin praksisperiode hos det europeiske flyselskapet Airbus.
Les også: Airbus A350 klar for jomfruferd
Et småfly med plass til alt du trenger
– Flyet er ett såkalt småfly, men vi klarte likevel å tyne geometriene slik at det ble mye mer plass til mennesker og bagasje. Du kan ha med deg alt du trenger uten å gå på kompromiss med hastighet og distanse du skal fly, sier Brødreskift.
Flyet har ikke pedaler, og bare et lite instrumentpanel.
– Alt som har med avionikk å gjøre er plassert i et Electronic Flight Instrument System (EFIS) som leverer all informasjon på en lettfattet måte. De fleste systemer på markedet er fortsatt komplekse, og senere håper vi å kunne være med på å designe også bedre skjermsystemer.
I tillegg til EFIS, brukes en nettbrett som sekundærinstrumentering.
Brødreskift påpeker at det har kommet mange gode apper for avionikk som gjør det mulig å planlegge reisen hjemme.
Les også: Den store flyplassfiaskoen
Tok vekk bremsepedalen
Flyet er basert på elektronisk styring av sideror, vannror og nesehjul.
– Du styrer det ved å vri stikken rundt vertikalaksen som på mange spillkonsoller.
I stedet for pedalbremser har Brødreskift bremser i gasshåndtaket.
– Det gir en bonus ved at du alltid reduserer turtall på motoren når du bremser hjulene. Reversering av propell skjer også i gasshåndtaket. Dette er spesielt nyttig når du skal stoppe eller rygge i vannet, noe som er ett stort problem i sjøfly generelt.
Flyet er bygget i karbon- og aramidarmert epoxy og glassfiber, ved at man har ett kjernemateriale som skum mellom lag med fiberarmert epoxy.
– Senere kan vi spare mye vekt ved å bruke gode produksjonsprosesser som vakuumstøp og autoklav, men av økonomiske årsaker lager vi alt for hånd fram til testing, sier Brødreskift.
Les også: Her er Kystverkets nye øyne
Fikk 4,5 millioner kroner
Nylig har folkene bak flyet fått 4,5 millioner kroner fra Transnova, et organ etablert av Samferdselsdepartementet for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge.
Deres støtte skal brukes på å utvikle en hybrid fremdriftsmekaniske for småfly. Systemet skal kombinere en forbrenningsmotor og elektrisk fremdrift på en ny og innovativ måte.
– Prosjektet Equator Hybrid Propulsion System har som mål å få en prototyp av ett bio-diesel elektrisk system til flyet klart for testing om 13-14 måneder. Ett av kriteriene for støtten fra Transnova er at systemet blir gjort tilgjengelig for salg uavhengig av flyet vårt, slik at flere fly kan bytte teknologi og bli mer miljøvennlige, sier Brødreskift.
Ellers står folkene bak Equator selv for overvåkningssystemet, og kjølesystemene og integrering av systemet i flyet.
Les også: – F-35 er det beste flyet som er laget
Transnova
Konrad Putz, senioringeniør i Transnova sier at de er opptatt av å støtte prosjekter som bidrar til å erstatte fossile drivstoff med alternative mer miljøvennlige drivstoff. Equator Aircraft sin løsning kan bidra til å erstatte høyoktan flybensin med biodiesel og til å fase inn bruk av elektrisitet i flyvirksomhet.
– Equatorcraft representerer et spennende lite norsk fagmiljø. Vi ønsket å støtte prosjektet fordi det finnes svært få hybride løsninger og teknologier innenfor det segmentet og fordi det er svært kostnadskrevende å utvikle det. Vi ser også at nye teknologier ofte kommer fra nisjebedrifter.
Støtten er gitt under miljøteknologiordningen, som i tillegg til miljøaspektet skal bidra til å etablere fremtidsrettede arbeidsplasser i Norge.
– Vi ønsker å bidra til at Equator Aircraft skaper et levedyktig kommersielt produkt. Prosjektet skal levere en rapport som gjør rede for viktige lærdommer av prosjektet og være til nytte for andre norske aktører, sier Putz.
Les også: Gardermoen varmes med kloakk
Et miljøvennlig fly
Torkel Sætervadet mener at Equator P-2 flyet er et svært miljøvennlig alternativ hvis man skal reise på korte og lengre distanser. Han sitter i styret for Equator P-2 og jobber også i miljøutvalget til Norges Luftsportforbund.
Ifølge ham er amfibiefly et miljøvennlig transportmiddel.
– Det forskes en del på småfly med elektrisk motor i blant annet Slovenia. På slike fly holder det elektriske batteriet i kanskje en time. Equator P-2 er et hybridfly som kan fly relativt lange strekninger.
Sætervadet sier at en av hindringene for amfibiefly i Norge er norsk lov som forbyr å lande på innsjøer.
– Derfor er det lite gunstig å bruke amfibiefly her. Men for eksempel i Sverige får man lov til å lande hvor som helst, så lenge innsjøen ikke hører til et naturreservat. I USA finnes det områder hvor amfibieflyet er det eneste fremkomstmiddelet. I tillegg blir slike fly sett på som de minst sjøskadelige.
Sætervadet påpeker at flyet har svært lite kontakt med vannet og etterlater få spor. I tillegg bråker det lite når det tar av, på grunn av den elektriske motoren.
Les også: Slik skal elbilbatteriene bli bedre
Prototype om 16 måneder
Gründeren Brødreskift har bygget opp flyet sammen med folk fra hele verden, fordi det finnes lite kompetanse på fly i Norge.
– Via nett dukket det etter hvert opp flere flinke ingeniører som ville være med på prosjektet. De har siden blitt gode venner og besøkt garasjen vår. Han som står for vingedesign kommer helt fra USA i sommer for å være med og bygge.
Jobbingen ble formalisert i et samvirkelag i 2011, og mange jobber helt uten lønn for å få ferdigstilt flyet. Selv jobber Brødreskift som frilanser og på deltid ved Sintef, og bruker all sin fritid til å bygge flyet.
– Det som dukker opp av tekniske problemstillinger løses sammen med far, ingeniør og flybygger Knut Brødreskift, som har årelang erfaring fra marinteknisk industri. Gjennom sparring på løsninger finner vi gode kompromisser i skjæringspunktene mellom fagene og personlighetene våre, sier Brødreskift.
Den fysiske byggingen er kommet halvveis.
Les også:
«Det mest fantastiske materialet menneskeheten noen gang har fått tilgang til»
