Selskapet presenterte i dag et langt mer optimistisk syn på aluminiumsproduksjon i Norge enn det det hadde for få år siden.
Innen 2030 vil hele verden få omtrent samme CO2-kostnad, tror Hydro. Da unngår man såkalt karbonlekkasje, slik Europa opplever i dag ved at kraftkrevende industri etablerer seg i land hvor industrien skånes for skatt og avgifter på CO2-utslipp.
I dag rammes Hydro og annen europeisk industri av dette, siden kraften blir dyrere som følge av at kull- og gasskraftprodusentene må betale for å slippe ut CO2. Selv om Norge stort sett kun har vannkraft, “importerer” vi kraftpris med CO2-påslag fra landene rundt oss.
Les også: – Samarbeid hindrer industridød
Like vilkår
Kraft utgjør om lag en tredel av Hydros kostnader ved aluminiumsproduksjon, og kraftprisen er derfor helt avgjørende for hvor selskapet velger å satse.
– Innen 2030 får vi like konkurransevilkår, tror vi. Enten ved at resten av verden hekter seg på EUs kvotemarked, eller ved at noen land velger CO2-skatt, sa analytiker Bjørn Kjetil Mauritzen i Hydro da selskapet presenterte sitt nye syn for pressen i dag.
Hydro har ingen tro på at Europa vil fortsette sin alenegang med dyre CO2-kvoter om ikke resten av verden blir med. Da vil Europa i tilfelle også droppe sitt kvotesystem, noe som vil gi Europa, og Hydro, like konkurransevilkår som resten av verden.
Hvis Hydros analyse slår til, vil norsk vannkraft gjenvinne sin verdi og konkurranseevne.
– Om 15-20 år tror vi at Norge vil være et av de aller beste stedene i verden å drive aluminiumsproduksjon, sa Mauritzen.
Les også: Ny Qatalum-forsinkelse
Ser lyset
Fram til nå har ikke selskapet helt sett hvordan det skal klare seg i overgangsperioden fram til CO2-kostnadene jevnes ut. Men nå ser Hydro lys i enden av tunnelen.
– EU åpner nå for CO2-kompensasjon ved å gi unntak i statsstøtteregelverket, slik at det blir lov å kompensere for CO2-kvotekostnaden, sa Mauritzen.
– Signalene så langt er at de avventer konklusjonene fra Brussel, og at hvis EU gir kompensasjon vil også Norge gjøre det, utdypet konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
Les også: Norsk aluminium best på klima
Stort kraftoverskudd
Hydro viste videre til at det forventes 60 TWh ny kraft i Norden fra mot 2025 og at Econ Pöyry og Thema Consulting opererer med et kraftoverskudd på 40 TWh. Det kommer blant annet som følge av det planlagte norsk-svenske elsertifikatmarkedet og at Finnland bygger mer kjernekraft. Dessuten gir klimaendringene mer nedbør og dermed økt vannkraftproduksjon. Alt dette vil gi lavere kraftpriser i Norge enn ellers i Europa, tror Hydro.
– Norsk aluminiumsindustri vil være viktig for å sikre et stabilt avtak når vi får overskudd av kraft de neste 15 årene, sa Mauritzen.
Les også: – Lønnsomme utenlandskabler
Store investeringer
Hydro står nå foran store investeringer. Blant annet må selskapet investere i likerettere som skal vare i 30 år og som har en inntjeningsperiode på 10-20 år. I tillegg må det investeres i renseanlegg.
Brandtzæg ser lyst på fremtiden.
– Det viktige er at vi ikke går inn i en høstingsfase uten nye investeringer, slik vi trodde for få år siden. Det tror vi ikke lenger. Vi ser mulighetene for å fortsette, og planlegger store oppgraderingsinvesteringer, sa Brandtzæg.
Advarte mot nettkostnader
Men han advarte mot å pålegge den kraftkrevende industrien en for store andel av sentralnettkostnadene som følger med den omfattende satsingen på fornybar energi.
– Hvis det kommer på toppen, vil det spise opp ganske mye av effekten fra kostnadsbesparelsesprogrammet vårt, sa han.
Han synes ikke det er urimelig at Hydro slipper å betale for de grønne sertifikatene.
– Hadde det vært grønne sertifikater og tilsvarende skattlegging av energi i andre land, ville det vært helt greit for oss. Men når man opererer på verdensmarkedet er det viktig å ikke få konkurransemessige ulemper. Vi skulle gjerne ha betalt for alle CO2-kostnader også, så lenge alle andre gjør akkurat det samme. Det er derfor vi er en pådriver for å fremme en verdensomspennende CO2-kostnad, sa Brandtzæg.
Frykter ikke kablene
Hydro frykter ikke at utenlandskablene skal dra opp kraftprisen og gjøre aluminiumsprodukjson ulønnsomt.
– Kablene er en naturlig del av den kraftige fornybarsatsingen. De har en priseffekt, men mindre enn fornybarsatsingen [som drar prisene nedover], sa Mauritzen.
Ikke noe miljøtiltak
Men han kjøper ikke regjeringens argumentasjon om at kablene skal være noe miljøtiltak.
– Når det bygges kabler, selges mer strøm til Tyskland om dagen. Da utkonkurreres gasskraft, som dekker topplasten i Tyskland. I Tyskland om natten vil imidlertid en ny kabel åpne for mer import av kullkraft. Noe stort klimatiltak er kablene ikke. Det som er et klimatiltak er at Norge satser kraftig på fornybart og bygger masse småkraft og vindkraft, sa Mauritzen.
All vindkraften i Europa vil gjøre prisstrukturen enda mer volatil, hvor kraftflyten blir mindre forutsigbar enn i dag. Men hovedbildet vil ifølge Hydros analyse fremdeles være at kraften i gjennomsnitt vil være billigere i Norge enn i resten av Europa, på grunn av det nordiske kraftoverskuddet.
Les også: – Krafteksport øker CO2-utslippene
God tid til å selge
Brandtzæg ble også spurt om kraftverkene Røldal-Suldal, som Hydro enten må selge helt eller selge seg ned til 33 prosent eierandel for at kraftverket ikke skal hjemfalle til staten.
– Vi har mange muligheter. Hjemfallet gjør at Hydro enten må gå ut av eierskapet, eller bli med i et konsortium som gjør at vi eier mindre enn en tredel. Da kan vi ta ut kraften i et konsortium på samme måte som før. Hvis vi selger, vil vi inngå en kraftavtale. Vi har ingen hast, sa Brandtzæg.
