Statens vegvesen ser ingen problemer med å «sponse» den maritime industrien.
Ifølge spesialrådgiver Edvard Sandvik i Statens vegvesen vil det koste 100 millioner kroner mer å utvikle en hydrogenferge enn å kjøpe en ordinær ferge.
Det gir mer miljøvennlig skipsfart, både i Norge og etter hvert internasjonalt. Norsk utstyr og kompetanse gir mange millioner tilbake i form av eksportérbar teknologi.
Det er ikke første gang norske politikere og Statens vegvesen bringer norsk teknologi ut på verdensmarkedet ved først å trigge utviklingen med miljøkrav til nye ferger.
Det var politisk påtrykk i 1995 som ga Norge det første teknologiløftet innen miljøvennlige ferger. 15 år etter ga de sparket til enda et kvantesparng.
Denne gangen vil ikke politikerne vente så lenge.
- Vi fikk verdens første LNG-drevne (flytende naturgass, red. anm.) ferge i 2000 og verdens første batteridrevne bilferge i 2015. Det neste vil bli hydrogendrevet ferge i 2021. Politikeren er mer utålmodige denne gangen, sier Edvard Sandvik, spesialrådgiver i Statens vegvesen til Teknisk Ukeblad.
Deler lærdom
Utviklingskontrakt for hydrogenferge ble annonsert i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017.
- Hensikten med en utviklingskontrakt er at vi skal lære. Ikke bare rederiet og de leverandørene som får kontrakten, men også alle som er med og kommer med innspill underveis. Kunnskapen skal deles og komme flest mulig til gode, sier Sandvik.
Han trekker fram batterifergen Ampere som godt eksempel.
- Utviklingskontrakten som førte fram til Ampere har gitt veldig god spinoff for norsk industri, slik vi også så det på LNG. Det var i noen år kun norske ferger som gikk på LNG før vi fikk noen offshoreskip på naturgass. Nå er resten av shippingindustrien på vei over i LNG-markedet, sier Sandvik.
Det er rundt 80 skip i verden på LNG og cirka 70 under bygging eller i bestilling. I løpet av et par år vil det være rund 200 skip i veden på LNG, mange spekket med norsk teknologi.
- Norsk gass-suksess: Tyskerne er grønne av misunnelse
Må utnytte forsprang
Canadiske Corvus har tatt en lederposisjon som leverandør av maritime batterier. Brent Perry var med og grunnla bedriften, men hoppet av og startet konkurrenten Plan B Energy Storage (PBES) som har lagt fabrikken sin til Trondheim.
- Norge har et klart forsprang på maritim batteriteknologi og hybride fartøy. Den fordelen må dere bruke og ta med ut i verden, sa Perry på Zero-konferansen denne uken.
Fjord1 har hittil klart å kapre en god del av de nye fergeanbudene der kravet har vært null- eller lavutslipp. Konstituert administrerende direktør, André Høysteh, sier til Teknisk ukeblad at rederiet er klar til å konkurrere om verdens første hydrogenferge også.
- Hydrogen blir neste generasjon nullutslippsteknologi. Den reisen vil vi være med på, sier Høyseth.
Fjord1 er allerede i gang med å sondere terrenget for å finne samarbeidspartnere.
- Vårt inntrykk er at det finnes veldig mye god norsk kompetanse, men jeg kan ikke gå ut med navn på selskaper eller aktører, sier Høyseth til TU.
Planlegging til 2018
Statens vegvesen legger opp til en 10-årskontrakt for fergen.
En foreløpig framdriftsplan tilsier at det blir dialogkonferanse med teknolgimiljøer og rederier i løpet av første kvartal 2017. Det skal hjelpe Vegvesenet med å lage kravspesifikasjoner.
Deretter blir det en prekvalifiseringsfase av rederier og leverandører. I andre halvår 2017 blir det ytterligere dialog med de prekvalifiserte aktørene for å kartlegge og få ned risiko samt øke og spre kunnskap.
Utlysing av anbud kan bli i første halvdel av 2018.
Kontraktstildeling kan skje i tredje kvartal 2018. Levering og testing av fergen er da planlagt til første kvartal 2021. Innfasing og oppstart i rutetrafikk kan da skje utover i 2021.
- Familien ville ha alt annet enn et tett hus: Valgte «gamlemåten»