Jubileumsutstillinga på Teknisk Museum åpner i dag.
Elleve Chevroleter fra 1920 til 2011 står utstilt på Kjelsås fram til 6. november.
– Biler er en viktig del av vår tekniske historie, og Chevrolet var lenge det mest produserte bilmerket i verden. Det er derfor naturlig for oss å samarbeide med Chevrolet Club of Norway om en utstilling i anledning jubileet, sier Henrik Smith, leder av utstillings- og samlingsavdelingen på Teknisk museum i en pressemelding .
Den første suksessen
Utstillingen byr på Norges eldste bevarte Chevy, en 1920-modell 490.
En modell som ble produsert i nær 800 000 eksemplarer fra 1915 til 1922 og følgelig var Chevrolets første salgssuksess.
Norges første Chevrolet importør var C. E. Sontum & Co. De startet opp for fullt i 1920, og fikk fire år senere importkonkurranse av Sørensen & Balchen.
Ifølge Chevrolet-klubben var merket en bestselger i Norge fram til 1950-tallet.
– Vi i syntes at Chevrolet fortjente oppmerksomhet på sin 100 års dag. Bilmerket har tross alt vært ryggraden til General Motor i alle år, sier Stein Olsen, styremedlem i Chevrolet Club of Norway.
Det er ingen norsk importør av merket i dag.
Tversoversløyfa
Chevrolet ble etablert i 1911 av den sveitsiskfødte ingeniøren og racingsjåføren Louis Chevrolet og GM-gründeren og ingeniøren William C. Durant.
Billy Durant var nylig skviset ut av General Motors. Men takket være suksessen med det nye merket, lyktes han å kjøpe seg inn i GM igjen og la Chevrolet bli en del av konsernet i 1917.
Chevrolet-logoen, ei tversoversløyfe i gull, ble tatt i bruk i 1913.
Det finnes flere historier om bakgrunnen for logoen. Blant annet at den henter inspirasjon fra det sveitsiske flagget, altså Chevrolets hjemland, eller at Louis Chevrolet stjal logoen fra en kullreklame i ei avis i Atlanta, Georgia.
Durants etterkommere mener det var han som tegnet logoen på en serviett etter å ha blitt/og blitt inspirert av tapeten på et fransk hotell.
Uansett var nettopp logoen sentral i jubileumsmarkeringen på årets bilmesse (IAA) i Frankfurt tidligere denne måneden. GM hadde plassert ut en 600 kvadratmeter stor sløyfe rett ved rullebanen på Frankfurt lufthavn.
Bilene som stilles ut
1920-modell 490, eier: Øystein Getz.
.png){kind=logo}
Firesylindret 2,8-liters motor med toppventiler som yter 40 hk (2,8 l). Bilen har en konisk clutch som ved feil justering ga mange overraskelser med havarert girkasse og kardang for den uerfarne sjåfør.
Bilen ble førstegangsregistrert i Ås kommune. Gjenfunnet i 1959 som vrak og siden restaurert av eier.
1928-modell National, eier: Stig Rusten.
Den siste modellserien med Chevrolets firesylindrede motor, sekseren kom året etter. Dette var første året at Chevrolet kom med bremser på alle hjul – innvendige bremsebånd foran og utvendige bak.
Førstegangsregistrert i Strinda i Trondheim på U-23. Er restaurert til original stand.
1931-modell Independance Phaeton, eier: Henrik Fjellhaug.
3,14-liter sekssylindret motor som yter 60 hk 19” ståleikehjul ble nå standard. Siste modellår med 3-trinns usynkronisert girkasse. Denne Phaeton-modellen ble kun produsert i 852 eksemplarer.
Førstegangsregistrert i Oslo på A-3286. Totalrestaurert av eier.
1934-modell Standard, eier: Cato Kjosmoen.
I 1934 lanserte Chevrolet for første gang to modellserier. Standard-modellen med 107” akselavstand og Master-modellen med 112” akselavstand.
Solgt av firmaet Soltun i Oslo 13. mai 1935, registrering A-8169. Omregistrert 9. september 1936 til E-3913 av eier, malermester Hans Kjosmoen. Bilen er i god original bruksstand.
1946-modell ½ tonn lastebil, eier: Norsk Teknisk Museum.
Da sivil bilproduksjon startet opp igjen etter krigen, var det førkrigsmodeller. I USA vil det si at 1942-modeller igjen ble satt i produksjon og nyttekjøretøy ble prioritert i 1946.
Bilen ble gitt i gave av Havnevesenet i 1976. Bilen er stort sett original med noen modifiseringer.
1951-modell Powerglide Deluxe, eier: Johan T. Straand.
Ble lansert i 1949 som første etterkrigsmodell. Disse bilene fra Chevrolet ble blant annet på grunn av sin store slitestyrke mye benyttet som drosjebiler her i Norge.
Bilen er opprinnelig kjøpt av en norskættet familie i Iowa. Ble importert til Norge av nåværende eier i 2007. Bilen var da bare kjørt 62 400 km. Bilen er derfor i helt original stand.
1955-modell Corvette, eier: Lars Erik Gjølberg.
Dette var Chevrolets svar på de europeiske sportsbilene som begynte å ta markedsandeler i USA. Bilens karosseri er av glassfiber, men ellers basert på et Bel Air-chassis med trommelbremser og stiv bakaksling.
I 1955 kom bilen med Chevrolets nye 195 hk small-block V8-motor og etter hvert også med tretrinns girkasse.
Denne bilen har produksjonsnummer 438 av i alt 700 produserte. Kom til Norge i 1985. Nåværende eier har siden 2002 foretatt en nitid restaurering etter veiledninger gitt av NCRS (National Corvette Restorers Society) og har høstet mange priser.
1959-modell El Camino, eier: Eivind Nielsen
Kom i 1958 og er basert på Bel Air stasjonsvogn. Man har bare kuttet av taket på stasjonsvognen bak førersetet ned til vindushøyde, og satt inn et bakvindu og en pick-upboks i det åpne rommet bak.
Bilen ble kjøpt av eier i 1961 da han var utvekslingsstudent i Chicago. Etter noen år som gårdsbil og senere lagring på låve er den blitt restaurert.
1962-modell Corvette Grand Sport, eier: Christian Fett.
Chevrolet-sjefen grønt lys for å bygge en racingversjon av Corvette, men prosjektet ble strupet av GM-ledelsen da kun fem eksemplarer var bygget.
Dette er en replika av en original Grand Sport bygget i 1996. Bilen basert på Corvette-deler fra 60-tallet, men hjuloppheng og bremser er fra nyere modeller. Motoren er en Small Block på 377 kubikktommer og som er trimmet til 550 hk ved 6.400 omdreininger.
1977-modell Monte Carlo, eier: Yngve Johnsen
Oljekrisen i 1973 tvang amerikanske bilprodusenter til å tenke drivstofforbruk, som førte til kortere og lettere versjoner av de største modellene og downsizing på motorsiden. På Monte Carlo var standardmotoren i 1977 en 305 CID (5 liter) 140 hk eller en V8 350 (5,74 l) med 170 hk
2011-modell Spark, eier: Motorforum
Tredje generasjon Chevrolet Spark, eller Daewoo Matiz Creative som den heter i Sør-Korea, ville vært et enda bedre svar på ovennevnte oljekrise. Basismodellen har en 1,0-liter bensinmotor som yter 50 kW med et utslipp på 119 g CO2/km.
