Til høsten starter en ny satsing på utdanning av jernbaneingeniører ved NTNU.
Et samarbeid med Jernbaneverket har ført til ansettelsen av en egen professor i jernbaneteknikk. Elias Kassa kom til skolen i vår, og skal lede den nye satsingen.
Et generasjonsskifte
- En hel generasjon med jernbaneteknikkere går snart av med pensjon, det er ingen som kan overta jobben deres, sier Bente Tangen i Jernbaneverket.
Det er mange år siden utbygging av jernbane har vært et tema i Norge.
- I dag er så godt som alle jernbaneingeniørene over 55 år, vi har ingen mellom 30 og 45. Når vi har hatt en hel generasjon der det ikke har blitt bygget jernbane, har det heller ikke blitt rekruttert til utdanningen av fagfolk innen feltet, sier Tangen.
Les også: Slik vil de bygge hurtigtog på stylter
Kjempebehov
I forbindelse med målene i Nasjonal transportplan (NTP) har saken blitt en annen.
- Nå som det skal satses har vi et enormt behov for spesialister. Men sånn som markedet er i dag, finnes det ingen å rekruttere. Behovet er kjempestort, sier Tangen.
Jernbaneverket har derfor gitt et gaveprofessorat på fem år til NTNU.
Håper på interesse
Faggruppeleder for bygg, anlegg og transport ved NTNU, Inge Hoff, er veldig positiv til Jernbaneverkets initiativ for å få fart på utdanningen.
- Vi synes dette er en glimrende ide. Om man skal ta NTP på alvor så er behovet for økt forskning og utdanning av personer kjempeviktig, sier han.
Hoff sier interessen blant studentene er lovende, men at behovet så langt ligger langt over interessen.
- Det er behov for ekstremt mange fagfolk innen jernbane i årene som kommer. Dessverre er det ikke vi som styrer interessen til studentene. Vi håper likevel at en ny, flink og internasjonal professor kan være med på å vekke studentenes interesse for fektet, sier han.
Les også: Her er Jernbane-Norges nye stolthet
Gode arbeidsmuligheter
De første ingeniørene med spesialfelt jernbane vil gå ut fra NTNU våren 2014. Hoff sier det i tillegg til behovet for eksperter, er behov for mer forskning innen jernbane i Norge.
- Vi håper også at det skal bli økt forskningsaktivitet innenfor fagfeltet. Derfor er vi nå i ferd med å utlyse iallfall et doktorgradsstipend innen jernbaneteknikk, antageligvis flere, sier han.
Akkurat hvor mange jernbaneingeniører dtr er behov for i årene framover, er Hoff usikker på.
- Akkurat hvor mange som trengs vet jeg ikke. Men behovet er så stort at at faren for å mette markedet ikke er til sted ei det heletatt. Arbeidsmulighetene for de som velger å spesialisere seg på jernbane er veldig gode, sier han.
Avhengige av forutsigbarhet
Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende ingeniørers forening (RIF), sier satsingen på økt utdanning av jernbaneingeniører har vært etterspurt i flere år.
- Det har vært et stort ønske fra hele miljøet lenge. Allerede i 2010 da RIF la frem rapporten « State of the Nation» anbefalte vi at Jernbaneverket sammen med bransjen og skolene samarbeidet for økt rekrutering til faget. Det er derfor positivt at dette initiativet nå er tatt, sier Hansteen.
Hansteen sier ambisjonsnivået i NTP gjør at det er viktig at bransjen bygger opp god kapasitet gradvis.
- Men en forutsetning for å bygge mer kapasitet både gjennom rekruttering fra høyskolene eller gjennom strategisk samarbeid med utenlandske selskaper, er at det også kommer oppdrag og da gjerne en gradvis opptrapping av oppdrag fra Jernbaneverket, sier hun.
RIF har vært i dialog med Jernbaneverket og bedt om at flere Intercityoppdrag nå legges ut på markedet.
- Budskapet er enkelt. Forutsigbarhet skaper kapasitet. Det vil derfor være uheldig om en i den ene enden satser på å utdanne flere med jernbanekompetanse, men i den andre enden lar kompetansen hos leverandørmarkedet tørke ut fordi det er ikke er en tydelig og bevist leverandørstrategi fra Jernbaneverkets side som sikrer jevn flyt av oppdrag til markedet, sier hun.
Les også:
200 km/t blir maksfart i 30 år til
