Omgitt av oljeselskaper i Risavika jobber det norske selskapet MicroA med å utvikle en næring for fremtiden. I 500 liter-tanker vokser satsingen: Millioner av mikroalger.
Mikroalger omsatte for over fem milliarder kroner på verdensbasis i 2010, viser en rapport fra Blue Bio. Algene kan brukes til alt fra mat til biodrivstoff.
Algeselskapet i Oljeveien i Tananger har spesialisert seg på to ulike alger, som kan brukes i legemidler og kosttilskudd, kosmetikk, og i næringsmiddelindustrien og andre industrier, for eksempel lakseoppdrett.
Produksjonen foregår uten kjemikalier og på en bærekraftig måte. Alger, som planter, forbruker CO2 og slipper ut oksygen.
Les også: Patentstyret ber amerikansk oljegigant saksøke norske gründere
Små fabrikker
Alger er encellede organismer, som finnes over hele verden, og befinner seg på bunnen av næringskjeden i de fleste økosystemer.
Mikroalger er på ingen måte en ny oppdagelse, men noe mennesker rundt om i verden har brukt for å overleve i hundrevis av år. De kan være svært næringsrike.
I tillegg har ulike alger egenskaper som gjør at de produserer mange forskjellige stoffer, som mennesker kan ta i bruk.
– Du kan si at hver alge er sin egen fabrikk, sier Svein Dahle, administrerende direktør i MicroA, til Teknisk Ukeblad.
Les også: Ulstein verft feirer 100 skip med X-Bow
– Bruker ikke av naturen
Selskapet startet opp i 2007, og jobbet da med produksjon av alger til bruk i torskeoppdrett. Men dette markedet gikk ned, og MicroA måtte endre strategi.
Blant annet har de utviklet et nytt produksjonssystem for industriskala, som selskapet nå har patent på.
I dag driver MicroA med tester for dyrking og prosessering av to typer alger, som de i første omgang vil konsentrere seg om.
– Det som er så fint med alger er at vi bruker ikke av naturen, men har én algekultur, som så formerer seg. Og ved hjelp av alger kan vi skape nye, sunne proteiner, ny naturlig medisin og kosmetikk, påpeker Dahle.
Les også: Nå er dette kjempeskipet på vei for å hente Goliat
Rødt pulver
Den første algen, «Haematocuccus pluvialis», produserer et stoff som kalles Astaxanthin. Dette stoffet er MicroA snart klar for kommersiell produksjon av, som første norske aktør.
Det har en dyp rødfarge og er verdens kraftigste antioksidant.
– Astaxanthin er cirka 6000 ganger kraftigere enn vitamin C. Den brukes blant annet i kjente kosttilskudd, forklarer Dahle.
I tillegg kan det brukes innen kosmetikk og i legemidler, og er et vanlig mattilskudd i lakseoppdrett, for å farge kjøttet rødt.
Den andre algen heter «P. capsulatus», og er resultatet av et mikroalgesamarbeid mellom Norge og Storbritannia. Algen produserer en hvit gel som kan benyttes i kosmetikk og næringsmiddelindustri, og også i legemidler. Her jobbes det blant annet med å utvikle en bioaktiv krem som alternativ behandling til kortison.
– Dette er en helt ny alge, og MicroA har patent på produksjonen av den. Vi jobber nå for å se om produksjonen av den lar seg industrialisere, forklarer Dahle.
Les også: Skrur fra hverandre BMW – selger kunnskapen til Kina
Optimaliserer veksten
I laboratoriet sitter biolog Vegard T. Vaage og studerer en prøve med alger.
Gjennom mikroskopet kan han se flere små grønne prikker, så små at de ikke kan sees med det blotte øyet. Selv ved hjelp av forstørrelse er det vanskelig å se detaljer for et utrent øye.
For å forberede seg på industrialisering av algeproduksjonen er det viktig at MicroA vet hva som skal til for at algene trives best mulig. I laboratoriet kan de utføre ulike tester på algene i et sterilt miljø.
Det er svært viktig at kulturene ikke blir forurenset, at de er rene og kun inneholder én organisme, både under tester og produksjon. Hvis ikke risikerer de at kulturen blir ødelagt, og at hele produksjonen må kastes.
Prøvene er plassert i små glass i et temperaturkontrollert skap, hvor algene holdes i en slags dvaletilstand.
Videre innover i laboratoriet har de algekulturer, røde og grønne væsker i store reagensglass, hvor algene holdes aktive, i vekst. I motsetning til banken, hvor lyset er dempet, utsettes de for kraftig lys.
Disse brukes i ulike forsøk for å optimalisere produksjonen. Det kan være lysforhold, næring, temperatur eller andre ideer som dukker opp rundt lunsjbordet.
Les også: Seks teknologier du ikke hadde trodd fantes for 100 år siden
Norskprodusert
Å produsere i Norge er ikke bare lett, av naturlige årsaker.
– I Norge er det lite sollys, derfor må vi bruke mye strøm på å skape kunstig lys til algene. Konkurrentene som holder til på varmere steder kan bruke solen. Samtidig er de da mer avhengige av sesong og må drive utendørs eller i store drivhus. Det gjør det vanskeligere å holde kulturene rene enn for oss som produserer innendørs, forklarer Dahle.
Det koster altså å drive i Norge.
– Heldigvis er strømprisen i Norge ganske lav og så har vi tilgang på masse rent vann. Vi har litt høyere kostnader, men vi får også et bedre produkt, mener han.
Dahle hevder at de både kan produserer raskere enn konkurrentene, og at de får et produkt med høyere andel av de røde stoffet, Astaxanthin.
Les også: Norsk VR-sykkel så realistisk at folk ikke turte sykle videre
Patentert produksjon
Seniorbiolog Svein Atle Uldahl og produksjon- og teknologiansvarlig Lars Dahle viser vei inn i det innendørs pilotanlegget, hvor de produserer algene.
Før de går inn skifter de fottøy og tar på seg hver sin hvite laboratoriefrakk. I produksjonen er det ekstra viktig at ikke kulturene med alger blir forurenset. I tillegg tar de med seg et par vernebriller med mørke glass.
Produksjonssystemet består av flere fotobioreaktorer, tanker på 250 og 500 liter på rekke og rad.
Systemet er det Lars Dahle som selv har utviklet, og selskapet har patent på det. Det skal etter hvert skaleres opp til industriell produksjon, med tanker på flere tusen liter.
For å gi best mulig vekstforhold til algene, bruker de LED-lys i ulike farger rettet inn mot tankene, noe som gjør at hele rommet lyser i lilla. Det er her de mørke vernebrillene kommer inn.
– Når vi bruker LED har vi mulighet til å gjøre lyset optimalt for algene. Det reduserer strømbruken og varmeproduksjonen. Denne algen trives best i litt kaldere temperaturer, forklarer Dahle.
Les også: Disse 20 oppstartsbedriftene bør du følge med på i 2015
Stresser algene
I bunnen av hvert kar ligger en stang med små hull som frigir små bobler ut i vannet. Den tilfører CO2 til algene, og fjerner oksygenet som de produserer.
Karbondioksid-gassen de bruker kommer fra gassflasker, men kan i teorien tas fra luften, dersom det er nok av den. Det er det ikke på Tananger, selv midt i Oljeveien.
Algen er en grønnalge som lever i ferskvann, og selv med det skarpe lyset som farger tanken, kan du se at selve væsken er en grumsete grønn.
– Etter at algene har fått litt tid i karet, så øker vi lysmengden. Det simulerer kraftig sollys som algen ville blitt utsatt for i naturen, og det stresser den. Da beskytter den seg selv, ved å produsere det røde stoffet vi bruker, forklarer Uldahl, og viser tankene hvor algen har kommet lengst i denne prosessen. Her er vannet farget rosarødt.
– Dette er noe som går igjen for alle alger. Når de har det greit, så har de ikke så mye for seg, bortsatt fra at de kan brukes som mat. Men når du utsetter dem for stressfaktorer som lite mat eller mye lys, begynner de å produsere stoffer vi kan bruke, utdyper han.
Denne algens stressreaksjon er å produsere en hvit gel, som legger seg utenpå cellen.
Les også: Dataingeniøren jaktet rent vann i sju år - nå finnes det i butikken
Males og tørkes til pulver
I prosesseringen skal algene tørkes og bli til et tilnærmet ferdig produkt. Den første algen krever kun et par små maskiner.
– Det vi gjør er å knuse algens cellevegg ved hjelp av et trykk på cirka 1000 bar. Deretter frysetørker vi den for å fjerne vann. Da sitter vi igjen med et rødt pulver, forklarer Uldahl.
De utforsker også muligheten for å utvikle andre produkter.
– Som et neste steg kan vi begynne å trekke ut olje og celleveggen fra algen. Dette er biprodukter som trolig vil kunne brukes, påpeker Uldahl.
Prosessen for den andre algen er noe mer komplisert. Først må den gjennom en supersentrifuge, på 20.000 G. Det må til for å klare å skille stoffet fra sjøvannet.
Deretter må algen filtreres for å bli kvitt det siste vannet, ved hjelp av membran som kan filtrere på nanonivå. Til slutt må stoffet spraytørkes, slik at de sitter igjen med et konsentrert pulver.
Les også: På tre uker skulle norske gründere erobre Singapore. Slik gikk det
Finansiert av oljesalg
Neste steg for MicroA er byggingen av et industrielt produksjonsanlegg til 60-70 millioner kroner, slik at de kan gå fra pilotproduksjon til kommersiell virksomhet.
Framover planlegger de også å ekspandere på Tananger.
Men det er ikke bare lett å holde til i Oljeveien. De opplever ikke sjelden at leverandører ser hvor de holder til, antar at de er et oljerelatert selskap og skrur opp prisen.
– I Norge handler det bare om olje, vi er bedre kjent rundt om i verden enn her til lands, påpeker Svein Dahle, og legger til at han også selv har bakgrunn fra oljeindustrien, hvor han drev sitt eget firma. Det er salget av dette som nå har finansiert mikroalgesatsingen.
– Framtiden ligger ikke i olje, poengterer han.
Les også: Nå kan alle bli eksperter på dette supermaterialet
– Unikt potensial
Innovasjon Norge er blant støttespillerne til MicroA. Seniorrådgiver John Morten Storflor har stor tro på mikroalgeselskapet.
– Systemet til MicroA har et unikt potensial til å produsere mikroalger i stor skala til konkurransedyktig pris, påpeker han.
Storflor påpeker at Innovasjon Norge vil bidra til at norske bedrifter kan ta en ledende posisjon innen fremtidsrettet teknologi og nye forretningsområder.
– Det er et mål å stimulere til avansert foredling av fornybare bioråvarer. Dette skal bidra til bærekraftig produksjon av ingredienser, materialer og kjemikalier, og gi verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Bruksområdene er så mange og forskjellige at det er svært vanskelig å anslå hva slags markedspotensial næringen for mikroalger og andre bioråvarer har i fremtiden. Annet enn at det er stort, poengterer Storflor.
Les også:
12 «fun facts» om norsk nyskapning
Slik kan du bruke Excel-ark til «alt»
Norske gründere samlet inn 1,3 millioner kroner med crowdfunding
