Situasjonen er snudd etter at fornyingsminister Rigmor Aasrud i fjor anklaget offentlige virksomheter for å være trege når det gjelder kreativ bruk av informasjonsteknologi for å skape innovasjon i offentlig sektor. «Det e itjno som kjæm tå sæ sjøl», var hennes klare beskjed på Nokios-konferansen.
Nå står etatene i kø for å få hjelp av Altinn-staben til å komme i gang med digitale tjenester.
Kan spare stort
Årsaken er at den nye plattformen Altinn II er kommet på plass.
Den åpner for omfattende utveksling av informasjon mellom etater som tradisjonelt har jobbet på hvert sitt felt.
I tillegg er det forventninger om store gevinster av de elektroniske arbeidsmetodene.
En intern og en ekstern rapport varsler en uttelling på minst ni milliarder kroner .
Les også: EDAG skal spare 500 mill
Stort trykk
– Nå begynner de ulike etatene å se gevinstmulighetene av å bruke Altinn, så trykket er enormt, bekrefter Altinn-sjef Kjersti Lauritzen, nytilsatt avdelingsdirektør for nasjonal eforvaltning og infrastruktur (AEI). Det er gjort avtale med 37 etater, såkalte tjenesteeiere, inkludert noen få fylkekommuner og kommuner. En håndfull står på vent.
Feilretting forsinker
Men kapasiteten er bergrenset. AEI-staben består av 65 hoder, og flere av dem må bruke tid og ressurser på oppgaver i kjølvannet av sammenbruddet i Altinn under åpningen i vår.
Den nye plattformen viste seg ikke å takle tusener av oppslag samtidig.
– Feilene som forårsaket problemene i mars er rettet, men vi jobber med å forbedre andre mindre tekniske utfordringer etter lanseringen av Altinn II. De ble forskjøvet som en konsekvens av problemene i mars, sier underdirektør for tjenesteplanlegging Knut Gjefle Kårhus ved AEI.
Tar lenger tid
Nå konsentrerer de seg om tjenesteeiere som er kommet et godt stykke inn i prosessen med å få i gang sine tjenester.
– De som ennå er i planleggingsfasen, skal vi hjelpe, men det kan ta litt lenger tid før de kommer til selve utviklingsfasen, sier Kårhus til Teknisk Ukeblad.
En hodepine er å avgjøre hvem som skal komme først.
– Mange vil ha opp digitale tjenester, men vi takler ikke alle på en gang. Derfor jobber vi med å få på plass en struktur på køen, sier Altinn-direktør Lauritzen. I første omgang blir de som står i kø informert om at ting kommer til å ta tid.
Trenger robuste systemer
Når de ulike nye digitale tjenestene skal siles, vet man ennå ikke hvilke kriterier som skal veie tyngst.
Skal de største og mest pengesterke etatene komme først? Eller må departementene på banen med finansieringsmodeller og en vurdering av hva som har høyest nytteverdi?
Utfordringen nå blir ikke å kaste seg over for mye på én gang slik at det går ut over kvaliteten på tjenestene som utvikles.
Kritisk
– It er blitt et virksomhetskritisk element for A/S Norge, så infrastrukturen må være ekstremt god. Derfor må vi videreutvikle våre rutiner slik at brukerene opplever en stabil og sikker løsning, sier Altinn-sjef Kjersti Lauritzen.
Krevende oppgaver
Altinns kontorer i Brønnøysund og Oslo er for øyeblikket i gang med å starte digitale tjenester for 37 virksomheter.
De fleste er statlige etater, mens noen få fylkeskommuner og kommuner også har signert kontrakter.
Ytterligere én etat i ferd med å signere, og Altinn har dialog med enda sju virksomheter.
Ressurser
En slik arbeidsmengde virker kanskje ikke så stor, men den er krevende, forsikrer underdirektør Knut Gjefle Kårhus ved AEI.
– Noen av disse etatene har tjenester innebærer store og komplekse løsninger, og det vil kreve mye av våre ressurser, sier han.
Bestillingene går på samhandlingsløsninger, der en etat skal kunne kommunisere med både andre etater og med publikum via nettet. I tillegg er det etterspørsel etter digitale løsninger for innsynstjenester og innsamling av data.
Programmerer selv
Arbeidet består ikke av å bygge de konkrete tjenestene, men å veilede om hvordan Altinn-plattformen brukes og hvilke standarder man må forholde seg til.
Etatene skal eie sine utviklingsprosjekter, og de programmerer selv eller engasjerer ekstern ekspertise hos konsulentselskaper.
