BYGG

– Ikke alle bør bygge passivhus

5 spørsmål til Sintef om passivhus.

Passive bolighus har man 20 års erfaring med i Europa, men i næringsbygg mener Sintef-forskeren det ofte brukes mer teknikk enn det som er nødvendig. Illu.: colourbox.com
Passive bolighus har man 20 års erfaring med i Europa, men i næringsbygg mener Sintef-forskeren det ofte brukes mer teknikk enn det som er nødvendig. Illu.: colourbox.com
12. juli 2012 - 09:03

Flere er kritiske. Seiglivede myter er årsaken til det, mener Sintefs Tor Helge Dokka.

Les også: 

Frp og Obos sammen mot passivhus

Boligprodusentene vil ikke ha passivhuskrav  

Hva er egentlig et passivhus?

– Et konsept med lavt energibehov, der virkemidlene er godt isolert bygningskropp, superisolerte vinduer, redusering av luftlekkasjer og kuldebroer, og høyeffektive ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Strålingstapet fra vinduer reduseres for eksempel med ny teknologi for metalloksidbelegg. Belysning og energimerket teknisk utstyr har lavt energibehov – også for å unngå overoppvarming. Nytt lysutstyr, bl. a LED, har lengre levetid og gir veldig mye mindre varmetilskudd, enn de gamle glødelampene og halogenlampene. Et sekundært krav til passivhusene er å bruke fornybar energi for å dekke noe av varmebehovet; som solfangere, som primært varmer vann, eller varmepumpeløsninger.

Les også: – Alle burde ha råd til å bo slik!

Er byggenæringen i Norge i stand til å bygge passivhus?

– Ikke alle kan eller bør bygge passivhus, men det vi ser er at de store entreprenørene, som Skanska, Veidekke og Hent, gjør det og sier at dette ikke er noe stort problem. Stadig flere av boligprodusentene har passivhus i sitt sortiment. Den største utfordringen er alle de små, selvstendige firmaene som også bygger en betydelig del av byggene i Norge. Der er det mindre prosjekteringskompetanse. Men kravene er ikke diametralt forskjellige fra dagens forskriftsnivå.

Les også: - Energisparing blir mindre lønnsomt

Hva er ankepunktene til kritikerne?

– Boligprodusentenes forening Boligprodusentene vil ikke ha passivhuskrav at bransjen ikke er klar og trenger lengre tid. Det er en sunn og god diskusjon på kompetanse i byggenæringen, men utviklingen må komme. Også EU sier at vi skal ha nesten-nullenergibygg i 2020. Noen påstår at luftkvaliteten ikke blir god nok, men det er basert på hardlivede myter. Undersøkelser vi har gjort viser at passivhus har ventilasjonssystemer som gir et veldig godt luftskifte året rundt. Det alternative arkitektmiljøet vil ha naturlig ventilasjon og mener passivhus har for mye ny teknikk og kunstige materialer. Men, som i et hvilket som helst annet bygg, kan du også velge miljøvennlige materialer med lite avgassing. Teknikken, basert på mekanisk ventilasjon, er basal i forhold til mye annet­ vi omgir oss med.

Les også: Nullhus skal danke ut passivhus

Er det noen spesiel­le utfordringer knyttet til det å bygge passive næringsbygg kontra boliger?

– Passive bolighus teller omtrent 20 000 i Europa, og vi har lang erfaring med dette. I næringsbygg er det mer teknikk, både med hensyn til ventilasjon, varme og kjøling, fordi bruken av bygget er mer konsentrert, og belastningen fra pc-er og personer er større. Det krever mer klimatisering, og det er ennå ikke satt en standard for hvordan det løses. Dermed kjøres det gjerne både med belte og bukseseler. Med der mener jeg at det legges kanskje inn mer teknikk enn det som strengt tatt er nødvendig, fordi man sikrer seg.

Les også: 252 år gammelt «passivhus»

Hva ligger i fremtiden for passivhusene?

– Det klimameldingen gjør er egentlig bare å gjengi det som allerede står i det reviderte bygnings- og energidirektivet fra EU, som nå ligger til behandling i Olje- og energidepartementet. Hva som vil ligge til grunn for nesten-nullenergibyggene, som er målet i 2020, er nok en versjon av passivhuskonseptet, med stort fokus på bygningskroppen, høyeffektiv ventilasjon og tiltak for å redusere kjølebehovet. Neste steg er å produsere den lille, resterende energimengden med lokal, fornybar energi, med solfangere og varmepumpeløsninger, og etter hvert solceller. Med andre ord en maksimal reduksjon av energi­behovet før du dekker det resterende med lokal, fornybar energi.

– Det klimameldingen gjør er egentlig bare å gjengi det som allerede står i det reviderte bygnings- og energidirektivet fra EU, som nå ligger til behandling i Olje- og energidepartementet. Hva som vil ligge til grunn for nesten-nullenergibyggene, som er målet i 2020, er nok en versjon av passivhuskonseptet, med stort fokus på bygningskroppen, høyeffektiv ventilasjon og tiltak for å redusere kjølebehovet. Neste steg er å produsere den lille, resterende energimengden med lokal, fornybar energi, med solfangere og varmepumpeløsninger, og etter hvert solceller. Med andre ord en maksimal reduksjon av energi­behovet før du dekker det resterende med lokal, fornybar energi. Tor Helge Dokka er seniorforsker i Sintef Byggforsk. FOTO: Joachim Seehusen

Les også:

Hvor gode er egentlig passivhusene?  

Dette bolighuset går i pluss

Passivhus kan bli fryktelig dyrt

Bruker mer energi enn forutsatt  

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.