Ottar Brox sa nylig til Teknisk Ukeblad at – Utdanningsnivået er for høyt i Norge. Han mener vi ikke er tjent med at svært mange tar høyere utdanning.
Utspillet har vakt reaksjoner. Minerva-skribent Jan Arild Snoen er enig med Brox og sier at – Videregående skole er nok NITO NITO støtter Brox med mye at det Brox sier, mens Tekna mener han er på viddene.
Ikke et mål
Kristin Clemet er ikke uenig med Ottar Brox.
– Vi kan være helt sikre på at det verken er nødvendig eller lurt at alle tar – eller forsøker å ta – en høyere utdanning. Men det er vanskelig å si om det er riktig at 40, 50 eller 60 prosent av befolkningen bør gjøre det, sier tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (h) til Teknisk Ukeblad.
Hun legger til:
– Likevel er det ikke et mål i seg selv å gå lengst mulig på skolen, særlig hvis innholdet og kvaliteten ikke er god nok, sier Clemet.
Lite anerkjent
Hun mener fagskolene er et utmerket tilbud:
– Dersom vi unngår å ta opp mange som egentlig ikke er motivert eller har talent for høyere utdanning, er det viktig at det finnes andre utdanningsveier. En slik utdanningsvei, som er altfor lite kjent, anerkjent og brukt, er fagskolene. De tilbyr ett til to års ikke-akademisk utdanning etter videregående skole, sier hun.
Hum mener fagskolene bør passe langt flere enn antallet som bruker dem per i dag.
– Dette bør være aktuelt i mange yrker som ikke fordrer en høyere akademisk utdanning, men hvor videregående skole kan bli litt for magert, sier Clemet, som i dag er leder av den konservative tankesmien Civita.
