KRAFT

– Ikke hvil på laurbærene

FÅR STØTTE: Småkraftforeninga jubler over at Norge og Sverige er enige om elsertifikater. Men de håper at det blir fulgt opp med saksbehandlere og utbygging av elnettet.
FÅR STØTTE: Småkraftforeninga jubler over at Norge og Sverige er enige om elsertifikater. Men de håper at det blir fulgt opp med saksbehandlere og utbygging av elnettet. Bilde: Trond Gram
Kjetil Malkenes Hovland
8. des. 2010 - 14:59
Vis mer

Vi får vel si gratulerer?

– Ja, ikke sant? Det er en god dag for fornybar sektor, sier daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga til Teknisk Ukeblad.

I dag ble det kjent at Sverige og Norge er enige om ordningen med et felles sertifikatmarked for produksjon av fornybar energi: Les saken her

BILDETEKST: Henrik Glette, Småkraftforeninga
GLEDER SEG: - Alle som har planer om å bygge ut vil møte en helt annen virkelighet, sier daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga etter at elsertifikatmarkedet nå er på plass. Han understreker at NVE må få styrket kapasiteten på behandling av søknader, og at politikerne må sikre at nettet blir tilstrekkelig utbygd. Mona Sprenger

– En helt annen virkelighet

– Hvordan slår dette ut for Småkraftforeningas medlemmer?

– For våre framtidige medlemmer vil dette slå positivt ut. Alle som har planer om å bygge ut vil møte en helt annen virkelighet, sier Glette.

– Hvordan blir ordningen?

– Den gir en økning i inntektsgrunnlaget for småkraftprodusenter som er helt annen enn i dag. La oss si at vi får 20 øre kilowattimen ekstra, så blir det en helt annen situasjon enn i dag. Men det spørs jo på markedet akkurat hvilken støtte vi får.

– Da kan man bygge ut mer?

– Det vil utløse lønnsomhet i mange prosjekter, både innen småskala vindkraft og vannkraft.

Les også: Felles elmarked: – Naturlig at det tar lang tid

Alle kraftverk må med

– Hvordan er ordningen blitt i forhold til hva dere forventet?

– Det er litt tidlig å si før jeg har fått lest alt. Det ligger en betydelig utfordring i forhold til overgangsordningen. De 180 kraftverkene som ble bygget mellom 2004 og 2009 som er over 1 MW er ikke inkludert i overgangsordningen. I 2009 ble det lovet at alle kraftverk med byggestart etter 7. september 2009 er inkludert. Vi mener at alle kraftverk bygget siden 2004 må inkluderes.

– Hvis disse ikke blir tatt med, hva skjer da?

– Det varierer litt. Forhåpentligvis vil de fleste klare seg. Men for noen er dette tøffe tider. Økonomien i et småskala vannkraftverk er enkel og grei. Den store kostnaden er selve byggingen. I tørre perioder er det lite produksjon, men kostnaden ligger der. Lange perioder uten produksjon kan knekke ryggen på deg.

Les også:

Hjelper lite om vinteren

– Store mengder småkraft og vindkraft vil ikke nødvendigvis hjelper på dagens strømsituasjon?

– Akkurat nå vil ikke småkraften hjelpe så mye på situasjonen. Det å ha store mengder uregulert kraft vil gi utfordringer. Men det vil forhåpentligvis regulere seg ved at man kan holde igjen vann i magasinene og selge når prisen er høy. Men det er ikke dette i seg selv som sørger for at kraftprisen i desember går ned, sier Glette.

Han mener at jobben langt fra er over. Tvert imot kan man nesten si at det er nå den begynner.

– Det er viktig at ingen hviler på laurbærene nå. For uten en massiv satsning på linjenettet og en betydelig satsing på behandling av kons søknader i NVE er dette bare et spill for galleriet. Ser du på situasjonen i Sogn og Fjordane, er det stans i byggingen av nye småkraftverk fordi det ikke er kapasitet til å ta strømmen ut av området. Det er litt viktig å huske på i denne sammenhengen her. Skal vi nå kvoten vi nå har satt er Sogn og Fjordane sentralt, for 30 prosent av landets potensial i småkraft ligger der. Slike problemstillinger må man se på i same slengen.

Les også: Grønne sertifikater kan gi høyere strømpris

Nettselskapene må følge opp

– Det må altså bygges mer nett?

– Det er viktig å satse på nett generelt, helt ned til det nederste nettnivået. Våre produsenter kobler seg ikke på 420-kilovolten, men på lavere nivåer. Her er det utfordringer med finansieringen. Det er mange små nettselskaper som ikke alltid evner å prioritere rett og følge tilknytningsplikten. Det er også snakk om å utvide anleggsbidraget. Kraftprodusenter betaler i dag alle utgifter som er en direkte konsekvens av anlegget deres. Men det er også foreslått et utvidet anleggsbidrag som sier at hvis du er kraftutbygger nummer åtte i rekken i et område og dermed utløser behov for en ekstra linje, så må du dekke hele kostnaden. Det er urettferdig.

Glette mener politikerne har en jobb å gjøre for å få folk til å forstå at det ikke bare er å knipse i hendene for å få bygd ut mer fornybar energi i Norge.

– Investeringsplanene til Statnett er på 40 milliarder de neste ti årene. Det skal reises kapital og forståelse for dette for å få tatt ut effekten av disse sertifikatene. Dette er en gledens dag, men alle utfordringer er ikke løst, sier Glette.

Les også:

Statnett ønsker norsk-svensk harmonisering

– Ørskog-Fardal første skritt

Vurderer kabel i Ørskog

Skal bygge 42 100 km kraftlinjer

Vil investere 40 milliarder

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.