Mange norske bedrifter vet for lite om hvordan man håndterer immaterielle verdier.
Det viser en undersøkelse gjennomført av Oxford Research og Leogriff på oppdrag fra Innovasjon Norge og Patentstyret. For eksempel sier halvparten av respondentene at de i liten grad vet hvordan man søker om et patent.
– Særlig er virksomheter i tjenesteytende sektor og innenfor informasjon og kommunikasjon samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting noe overrepresentert, sier Felipe Aguilera-Børresen, seniorrådgiver i Innovasjon Norge.
Les også: Apple saksøkte Samsung for milliarder. Fikk «småpenger»
Kinesisk
Aguilera-Børresen sier at norske bedrifter som konkurrerer i utlandet møter på nye utfordringer.
– Kunnskap om kommersiell utnyttelse av immaterielle rettigheter er i økende grad nøkkelen til kommersiell suksess.
Han sier at Kina har gått gjennom en stor endring og er i dag det landet som har flest patentsøknader, foran USA.
– Denne dreining fra kopiering til innovasjon vil føre til at norske foretak må forberede seg på å møte kinesiske foretak i rettsalen, ikke bare som krenkende part, men i større grad som eiere av rettigheter, sier Aguilera-Børresen.
Les også: Se - ekkoloddet var egentlig en norsk oppfinnelse
Elliptic Labs
For selskaper som jobber mot forbrukerelektronikk er patenter helt avgjørende. Det mener teknologidirektør i Elliptic Labs Haakon Bryhni.
I 2012 kom Elliptic Labs på tredjeplass når det gjelder antall patentsøknader i Norge, ifølge World Intellectual Property Organization. Statoil og Aker Solutions var nummer én og to.
Selskapet har fire strategier for å beskytte immaterielle verdier.
Den første er patentering.
– Straks vi får en idé får vi det registrert og tids-stemplet. Vi bruker et britisk patentkontor og er varsomme med hva vi snakker om før vi har fått patentert det, sier Bryhni.
Den andre er publisering i for eksempel akademia.
– Hvis det er ting vi ikke klarer eller ikke har planer om å patentere, men ønsker likevel å linke det til oss og sikre oss rett til å benytte ideen, så publiserer vi en akademisk artikkel om det. Hvis vi er de første som har nevnt det, så kan det faktisk forhindre andre fra å ta patent på det.
.png){kind=logo}
Den tredje er hemmelighold. Enkelte elementer i algoritmer er det få som vet om.
Den fjerde strategien er å levere produktet med binær kode, da blir ikke det så lett å kopiere.
– Vi kan benytte flere kryptografiske metoder for å gjøre det vanskelig å komme frem til algoritmene som vi baserer oss på.
Bryhni føyer til at slike koder også har svakheter og kan fjernes.
Kronikk: Norge er en patentsinke
Anbefaler
Undersøkelsen viser også at en høyere andel av virksomhetene vet hvordan de skal forholde seg når misbruk av egne immaterielle rettigheter blir avdekket.
Samtidig vet ikke halvparten av virksomhetene hva de skal gjøre i slike tilfeller.
Bryhni anbefaler norske bedrifter å beskytte sine immaterielle verdier for å kunne lykkes på det internasjonale markedet. Det kan også gjøre enklere å fange investornes oppmerksomhet.
– Vi har hatt god respons og klart å skaffe penger uten rådgivere nettopp blant annet fordi vi viser til at vi har god patentbeskyttelse. Gründer i selskapet Tobias Dahl startet selskapet nettopp ved å sende inn det første patentet, før selskapet ble etablert, sier Bryhni.
Han sier at språket i patentsøknader ofte er vanskelig og sært.
– Vi anbefaler å skaffe profesjonelt hjelp til å skrive søknader, og ha et dedikert team inne i bedriften som fokuserer på beskyttelse og forvaltning av IP.
Les også: Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen
Innfører et nytt fag
I Trondheim for ett år siden ble IPIN etablert – Intellectual Propery Institute of Norway. En av de involverte, Knut Jørgen Egelie ved NTNU, sier at Norge henger etter når det gjelder å sikre seg immaterielle rettigheter.
– Noen er veldig gode på det, som for eksempel bedrifter innenfor elektronikkbransjen. Den er preget av mange konflikter og konkurranse på grunn av rettigheter, og det samme vil uten tvil spre seg til andre bransjer, sier Egelie.
Han sier at fra høsten av vil immaterielle verdier være en viktig del av faget Teknologiledelse på NTNU for alle sivilingeniørstudenter på andreåret.
– Det er helt nytt i år og vil være en stor del av faget. Den vil handle om de klassiske problemstillingene knyttet til patent, varemerker og design, og om hvordan man skaper nye verdier og teknologi, sier Egelie.
Les også:
De 10 viktigste IT-trendene i 2014
