En passe rosa stekt biff. Mør og saftig. Intet mindre enn en deilig middag.
Men biffmiddagen har en hake de færreste er klar over eller tenker på.
– Hvis du regner med produksjon og transport av fôr, beitemarken til dyrene, slakteriet og alt som går med helt til biffen ligger klar på tallerkenen, er det blitt brukt inntil 20.000 liter vann for hver kilo biffkjøtt.
Det er Herbert Dreiseitl, direktør i Rambølls Liveable Cities Lab og professor ved Universitetet i Singapore som presenterer det enorme vannforbruket.
Les også: Her er maskinen som lager drikkevann av svette
Virtuelt vann
Han driver sin virksomhet fra Überlingen sør i Tyskland, men kommer selv fra Sveits. Han har oppdrag knyttet til håndtering av vann verden rundt. Nå er han invitert til Norge for å holde vannoppdragende kurs for Rambøll.
Han snakker om virtuelt vann. Det er ekte vann, men vann vi ikke tenker på. Vann som er brukt i produksjon av klær, biler, elektronikk og alt vi importerer.
– Hvis vi regner med alt, så er 80 prosent av vannforbruket i Sveits virtuelt vannforbruk sveitserne aldri tenker på. Jeg kjenner ikke tallene for Norge, men jeg vet de er skyhøye sier Dreiseitl.
Les også: Forskere har fått E. coli-bakterier til å lage bensin
Tørt eller vått
Dreiseitl er ingen klimaskeptiker. Han tar endringene på største alvor.
– Når det gjelder vann, fører de til to ekstremsituasjoner. Enten kommer det enorme mengder vann som skaper oversvømmelser og flom, eller så kommer det ikke vann i det hele tatt, og det blir tørke.
Han er en talsmann for at det må finnes lokale løsninger som ikke bare er tilpasset bebyggelse og grunnforhold på det enkelte stedet, men også menneskene som bor der, deres lynne og kultur.
Les også: Visste du at maten behandles med supertrykk, virus og plasma?
Passive norske ingeniører
– I stedet for å sitte stille og vente på oppdrag, må ingeniørene ut og snakke med politikere og delta i samfunnsdebatten. De må foreslå løsninger og se helheten.
At ingeniørene er lite aktive i samfunnsdebatten, ser Dreiseitl et typisk ingeniørfenomen kloden rundt.
– Men det er nok større i Norge og de skandinaviske landene, sier mannen som selv snakker litt norsk og som har feriert og jobbet her siden studiedagene på 70-tallet.
Bruk vannet
For Oslo foreslår han økt bruk av grønne tak, økt bruk av fordrøyningsbasserng og mer gjennomtenkt føring av vannet. Han har selv vært med på å prosjektere systemer der filtrert regnvann har blitt brukt til å skylle ned toaletter og til å kjøle bygg eller datarom.
Han er også kritisk til at det i dag er en klar tendens til å se mest på hvordan vannet kan føres bort, raskt og effektivt i stedet for å ta det i bruk.
– I Hamburg har man registert høyere temperaturer og vi tror det kan skyldes fravær av vann. Store deler av vannet renner bort. Det blir ikke tatt opp i grunnen. Det er også mindre grønt i byområdene. Resultatet er mindre fordamping og høyere temperaturer.
Dreiseitl mener det blir for snevert kun å vurdere grønne tak som fordrøyning etter nedbør. Han vil bruke takene til tumleplass for skoleelever, til å dyrke grønnsaker og til å øke forståelsen for sammenhengene i naturen for byenes befolkning.
Les også: Nytt superagn skal sikre godt fiske
Tørt eller vått - like bra
Også på bakkenivå har han gjort seg tanker om hvordan vi kan sikre oss bedre mot flom og oversvømmelser.
Mens powerpoint-bildene farer fra det ene prosjektet til det andre, viser han forskjellige varianter av løsninger som fungerer både når det er flom og når det er tørt. I regntunge Sørøst-Asia viser han et nedsenket fortau som blir til en kontrollerbar midlertidig elv når regnet flommer. En vakker gressplen som diskret er senket noe ned blir et fordrøyningsbasseng når flommen setter inn.
– Det finnes ingen quick-fix. Jeg mener vi må utvikle løsninger som kan fungere både når det er flom og når det er tørt, og de må være robuste uten å kreve mye vedlikehold.
Les også:
