Verdens minste magasinforside er så liten, at hadde du puttet den i lomma, så hadde du aldri funnet den igjen.
Bladforsiden ble nylig en Guinness verdensrekord med en størrelse på 11x14 mikrometer.
I mer dagligdags målestokk: 0,011x0,014 millimeter.
Og det med oppsiktsvekkende høy oppløsning.
Skulle man ha tapetsert et saltkorn med denne forsiden, ville det ifølge IBM Research, hatt plass til hele 2000 eksemplarer.
Les også: Norske fysikere vil gjøre PC-oppstarten lynkjapp
Vrient nanonivå
IBM Research forsker på å få fylle mest mulig inn på minst mulig plass.
De er ikke de eneste. Forskning på nanoteknologi er et avgjørende kappløp inn mot fremtidens løsninger.
Nanoteknologien er viktig for IBM, skal de være i front i konkurransen om å lage de mest energieffektive skytjenestene, samt å behandle Big Data, store datamengder, raskt.
30 nanometer er ifølge IBMs forskningsavdeling grensen der ting begynner å bli mer og mer vanskelig når det kommer til å produsere små prototyper.
"Én nanometer er 80.000 ganger mindre enn diameteren til et menneskelig hår", skriver IBM Research.
Gigapiksel: Så mye har Oslo forandret seg på bare seks år
Inspirert av det gamle
Oldtidens egyptiske hieroglyfer skal være inspirasjonskilden til den svært så nøyaktige "printeren" som har meislet rekordbildet i nanoskala.
Kjernen av teknologien skal være en liten oppvarmbar silikontupp men en spiss som er 100.000 ganger mindre enn spissen på en nykvesset blyant.
Ved hjelp av høy varme, kan apparatet meisle i en oppløsning som skal oppnå en høyere oppløsning enn elektronstråle-litografi som benytter seg av elektronstråler.
Ifølge IBM Research, er deres teknologi egentlig langt mindre komplisert.
– Med vår nye teknikk, kan vi oppnå en veldig høy oppløsning på 10 nanometer til svært redusert kostnad og kompleksitet. Ved å kontrollere mengden av materiale som fordamper, kan vi også produsere mønster i 3D-relieff med den enestående nøyaktigheten på bare én nanometer i vertikal retning. Nå er det opp til forskeres og ingeniørers fantasi å bruke denne teknikken til reelle utfordringer, sier Armin Knoll som er fyisker hos IBM Research i pressemeldingen.
Les også: Dette kameraet er 200 mikrometer stort
Sveitsisk "barberblad"
IBM har lisensiert teknologien til et nyoppstartet sveitsisk selskap som heter SissLitho og skal markedsføres under navnet NanoFrazor.
Snart på atomnivå
Tidligere i år snakket vi med fysiker, nano- og spinntronikk-forsker Arne Brataas om hvordan elektronspinn kan bli den nye elektronikken.
Da kom vi inn på Moores lov.
Denne "loven" er utarbeidet av Gordon Moore, en av Intels grunnleggere. Han kom i 1965 ut med en treffsikker spådom. Den går ut på at antall transistorer på et areal dobler seg cirka annethvert år i en mikroprosessor. Denne loven gjenspeiler seg også svært godt i de fleste typer teknologi som er under høy utvikling den dag i dag.
Det er en lov som også teknologibransjene forsøker å strekke seg etter. Men det blir vanskeligere å vanskeligere.
– Skal Moores lov fortsette i ti år til, er linjebredden på transistorene på atomnivå, sier professor Brataas.
Les også:
Disse nanotrådene skal gi mye bedre LED-lys
I 2007 skulle de legges ned. Nå tjener de penger på forskningen
