Ett av Norges største it-eventyr startet i en kjeller på Rælingen for ganske nøyaktig 30 år siden.
Øistein Hagen har lenge gått med en drøm om å skape sitt eget selskap, etter å ha hatt ansvar for å utvikle et logistikksystem for Kværner Engineerings Oseberg-prosjekt.
Hagen er en dyktig programmerer og systemutvikler, og logistikk er en av hans spesialiteter.
Les også: Fem tips til deg som vil bli sjef
Hadde stor tro
– Jeg så muligheten til å etablere et konsulentselskap som skulle drive med skreddersøm, og sikret meg en kontrakt med Kværner fra dag én. Selv om jeg hadde stor tro på at vi kom til å lykkes, hadde jeg aldri drømt om at Software Innovation skulle bli så stort som det etter hvert ble, forteller Hagen til Teknisk Ukeblad.
Gründeren har blitt 65 år gammel, og har vært i selskapet gjennom alle disse 30 årene. Men få kjenner historien hans.
Den smilende mannen med den sympatiske og litt lavmælte framtoningen er nemlig ikke den som liker å stikke seg frem. Den biten fikk han andre til å ta seg av.
Men nå er det hans tur til å fortelle sin historie, fra 30 år med opp- og nedturer i en bransje som har opplevd utallige paradigmeskifter, gullaldre og bobler. Software Innovation gikk fra én ansatt til nesten 750 på det meste, rundt år 2000.
Hagen trekker pusten mens han ser ut i luften, smiler og forteller ivrig om den første tiden. Om hvordan han valgte folk til selskapet som han hadde klokkertro på. Flere av dem hadde han selv jobbet med i Oseberg-prosjektet.
Les også: Derfor dropper flere hjemmekontor
Nøye med ansettelsene
– Jeg har alltid sagt at jeg kun ansatte folk som jeg så på som flinkere enn meg selv. Mennesker som kunne jobbe selvstendig og som ikke var redde for å ta ansvar. For vi ville absolutt ikke ha noen ledelse.
I løpet av kort tid har han tre ansatte. Samtlige leies ut til entreprenørselskapene som holder på med utbygging i Nordsjøen. Snart er de blitt åtte. De jobber alle med skreddersydde databaseløsninger.
Hagen lar de ansatte kjøpe seg inn i bedriften. Alle ansatte får kjøpe like mange aksjer hver.
På generalforsamlingene i de første årene blir det aksjeutvidelser, og etter hvert får de ansatte større og større eierandel. Dette ga en ekstra driv i selskapet, mener han. Man fikk et felles mål om å ikke bare bygge et selskap, men et software-lokomotiv.
Les også: 5 tips til hvordan du bygger CV på nett
Gikk bort Fra skreddersøm
I et møte på Klækken hotell i 1986 tar Software Innovation en avgjørelse som kom til å få stor betydning for den videre driften. De ønsker å bevege seg bort fra skreddersøm, og beslutter å lage et standardsystem for håndtering av tekniske dokumenter, som kan erstatte de mange skreddersydde løsningene som regjerte hos entreprenørselskapene.
Det skal imidlertid ta nesten tre år før produktet, Essa-Doc, ser dagens lys. For som så mange andre selskaper opplever også Software Innovation noen svært vanskelige år på slutten av 80-tallet.
– Denne perioden var fryktelig vanskelig. Vi var 11 ansatte, og jeg følte et stort ansvar for dem. Ikke bare måtte vi senke prisene på tjenestene og ta ut mindre i lønn, vi var fire ansatte som satte private hjem som sikkerhet for å få lån til videre drift, erindrer han, og legger til at han, tross alle utfordringene, aldri hadde lyst til å forlate skuta.
– Det var bare å henge i stroppen og komme seg gjennom den vanskelige tiden. Jeg er optimist av natur, og tenkte hele tiden at dette skulle gå bra.
Les også: Sjekk den kanadiske ingeniørens «guide til nordmenn»
Et lykkelig valg
Et nytt vendepunkt kommer i 1989. De har fått øynene opp for det grafiske operativsystemet Microsoft Windows 2.0, og potensialet som lå i systemet. De beslutter å konvertere Essa-Doc fra VAX stormaskinmiljø til Windows, og konsentrere seg om Microsofts system i fortsettelsen. Det skulle vise seg å være et lykketreff.
– Utviklerne måtte omskolere seg, og det måtte de fikse på egenhånd. Det ble ikke brukt tid og penger på kursing, forteller Hagen.
To år senere begynte de arbeidet med etterfølgeren til Essa-Doc, Proarc for Windows, som var ferdig utviklet i 1993. Produktet blir en gigantsuksess og blir raskt tatt i bruk av ABB, Kværner, Forsvaret, Norsk Hydro og Aker, i tillegg til flere andre store selskaper. Allerede i 1991 har selskapet klar CRM-systemet Salesmaker for Windows, som også blir en stor suksess.
På dette tidspunktet har imidlertid Hagen overlatt roret til Per Kveim, som blir ny administrerende direktør i selskapet. Øistein Hagen fortsetter som styreleder, samtidig som han får ansvar for en rekke forskjellige funksjoner de neste årene.
Les også: Nordmenn er reddest i Norden for å mislykkes som gründere
Sluttet aldri å programmere
– Jeg ledet både Salesmaker- og Proarc-enhetene en periode, og har også vært leder for alle konsulentene, forteller han, men skynder seg å legge til at det hele tiden var programmering og utvikling som ga ham mest.
Derfor ble det til at han fortsatte å programmere når han hadde mulighet, med unntak av enkelte perioder der salgs- og administrasjonsoppgaver tok for mye av tiden hans. De siste årene har han hatt ansvar for support. For øyeblikket tar han oppdrag for salgsavdelingen.
Sånn sett er han kanskje ikke den mest typiske gründer, som løper til en ny oppstart så snart bedriften står på egne ben. Årsaken er ifølge Hagen ganske enkel.
– Jeg har hatt lyst å starte nye prosjekter, men det har vært så mye moro med Software Innovation at det ikke har blitt til at jeg gjorde det. Å være med å starte et softwareselskap som etter hvert har fått så stor betydning for bedrifter og folk, gjorde at det aldri var aktuelt å trekke meg ut fra driften.
Les også: Slik leder du uten å være sjef
Ekstrem vekst før fallet
Foruten de første årene og gründerfasen trekker Hagen frem årene fra 1995 og frem mot 2000 som perioder han ser tilbake på med glede. Salesmaker og Proarc var etablerte knallsuksesser, og så kom en tid med hele 26 oppkjøp i Norden. I 2001 hadde Software Innovation nærmere 750 ansatte, men så kom en ny, vanskelig tid.
– Etter sju gode følger som regel sju vonde år, ikke sant? Det er litt slik det har vært i Software Innovation. Alle oppkjøpene førte til nye utfordringer, ikke minst når det gjaldt bedriftskultur. Den lojale kulturen i selskapet ble utvannet, vi opplevde kvalitetsutfordringer med nye webbaserte løsninger, og markedet generelt opplevde stor tilbakegang, ikke minst etter 11. september, erindrer Hagen.
De neste årene var preget av nedgang i markedet, svak økonomi i selskapet, mange oppsigelser og en altfor bred portefølje. Noe måtte gjøres for å sikre videre drift, og i 2008 kom redningen. Da kjøpte investorgruppen Borea alle aksjene i Software Innovation, og tok samtidig selskapet av børsen.
– Vi var mørbanket etter mange svake år, men takket være Borea kunne vi leve videre. Helge Lundefaret ble ny styreformann, en utrolig flink fyr som sammen med Tove Grete Solheim fikk oss på sporet igjen, ved å ansette dyktige ledere og ved å spisse porteføljen. Vi skulle være best på dokument og sak, og samtidig fikk vi inn gode markedsførere og salgsstrategier.
Les også: Fikk avslag fra Innovasjon Norge, slo an i USA
Nye tider
I dag har Software Innovation en sunn økonomi og rundt 300 ansatte i Norge, Sverige og Danmark. I slutten av mai ble det kjent at selskapet ville tilbake på børsen. 19. juni i år kom imidlertid nyheten om at Borea hadde solgt alle aksjene til Trond Mohn og Rieber-familiens investeringsselskap Atlantis West. Børsnoteringen blir derfor ikke noe av i denne omgang.
For Hagen er imidlertid eventyret uansett snart slutt, men det sørger han ikke over.
– Kommer du til å savne å gå på jobb i Software Innovation?
– Nei, jeg har kommet dit hen mentalt at det føles helt riktig å gå av nå. Samtidig er det godt å kunne forlate skuta i god stand og ta fatt på helt nye oppgaver.
Nå står nemlig helt andre og nye utfordringer for døren. Sammen med kona har han overtatt gården hun vokste opp på, som ligger i nærheten av Ørje. På gården er det flere bygninger, hovedhuset er på hele 550 kvadratmeter, og i sin tid ble det drevet et lite sykehjem her. Her trengs mye oppgradering og vedlikehold.
– Jeg driver og jobber med dette nå. Står opp klokka sju hver morgen for å snekre, og jeg elsker det. Jeg gjør det meste av arbeidet selv, og man kan vel se på det som et slags evighetsprosjekt, sier han og ler. På fritiden løper han orientering.
Les også: Her får de ansatte tilbud om sluttpakke hvert eneste år
Driver beredskapshjem
Men Øistein Hagen har flere jern i ilden. Sammen med kona driver han beredskapshjem for vanskeligstilte barn som venter på å få komme i fosterhjem. For øyeblikket har de en kjekk gutt på ni og et halvt år boende hos seg, som skal følges opp med omsorg, skolearbeid og kjøres til fotballtreninger, oppgaver Hagen finner spesielt givende.
Målet er å kunne hjelpe to barn om gangen på denne måten.
Nå står imidlertid ferien for døren. Men noe slaraffenliv har ikke den spreke 65-åringen tenkt å unne seg. Nei, turen går til Sverige og til orienteringsløping. Tre løp på én uke, for å være spesifikk.
Til andre som måtte gå rundt med en gründer i magen har Hagen noen klare råd.
– Ikke brenn inne med ideen din, men bruk tid på å kvalitetssikre den. Sørg for at du har en viss sikkerhet ved å inngå avtaler med noen aktører før du setter i gang. Jeg hadde kun én, men den var til gjengjeld stor. Dessuten bør man ha litt styring på pengene. Få hjelp av noen om du ikke har det selv, smiler han.
– Da har du et godt grunnlag.
Les også:
Kongsberg-sjefen om før, nå og langt fram i tid
Tord Lien var ferdig med politikk. 36 dager senere ringte det fra Oslo
– Hvordan ville en oljeplattform på strøm, designet av Elon Musk se ut?