Gjenåpningen betinger at Nye Sulitjelma Gruver (NSG) – som står bak planene – må bruke den beste miljøteknologien som finnes.
Det er den klare beskjeden fra Lind, som også har ansvaret for å utarbeide den nye mineralloven.
– Vi må sørge for at vi er helt i front når det gjelder det miljøvennlige. Det er positivt at det er planer om å sende en søknad allerede til våren, og det er god lønnsomhet i de tallene som vises her. Men jeg syns NSG bør undersøke mer når det gjelder miljøløsninger, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Det er ikke så rart at hun legger vekt på miljøaspektet. I en periode på 80-tallet kom 10 prosent av Norges utslipp av svoveldioksid (SO2) herfra.
Fjernet skogen
Svovelrøyken etset hull i klær som hang til tørk og tok livet av småspirer som skulle bli ny skog.
Det siste, sammen med det enorme behovet for brensel og materialer til husbygging, gjorde hele området skogfritt.
Gjennom flere tiår ble også avfallet fra gruvene dumpet i det nærliggende Langvatnet, som fremdeles er klassifisert som deponi.
Det er usikkert hva slags effekt dette har på naturen i området i dag. I tillegg er det kobberavrenning fra gruvene.
Etterlyser svar
På bakgrunn av dette mener stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (Ap) at tre momenter må avklares så fort som mulig.
– Staten har erkjent ansvaret for den tidligere virksomheten. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) vurderer nå hva som er akseptabelt utslipp. Dette må avklares snart, slik at vi vet hva som er utgangspunktet, sier han.
– Det andre er at man må komme i gang med søknadsprosessen for å få i gang ny drift. Det tredje momentet er å avklare ansvarsforholdet mellom ny og gammel virksomhet. Det vil ikke være lønnsomt for en ny bedrift å rydde opp i forurensingen som ble gjort da dette var statlig eid, fastslår han.
Les også: Ap sier ja til ny kullgruve på Svalbard
Venting
Saken ligger nå til behandling hos Klif, som venter på undersøkelser av vannkjemien i området og på biologiske resultater fra diverse andre undersøkelser.
Kari Kjønigsen, som er Klifs saksbehandler for Sulitjelma-prosjektet, sier hun nylig satte en frist for å få fortgang i denne prosessen.
Hun vil ikke kommentere prosjektet før all dokumentasjonen er på plass.
– Vi må først lese rapportene for å få et grunnlag for en avgjørelse, sier hun.
Positiv
På Folkets hus i Sulitjelma møter Teknisk Ukeblad Egil Setså, som har bodd i bygda hele livet. Han har 31 års fartstid fra gruven, og forteller villig om livet den gangen.
– Det var helt perfekt her. Jeg husker godt 50-tallet med forlengelse av jernbanelinjen og byggingen av ny kraftstasjon. Det var en utrolig aktivitet og et pulserende liv døgnet rundt. Det siste skiftet var ferdig i 1991. Siden da har det vært veldig stille her, forteller han.
– Hva tenker du om gjenåpningsplanene?
– Selvfølgelig er jeg er glad for dem, sier 69-åringen.
– Blir det gjenåpning, vil det være med å stabilisere og utvikle stedet. Får vi ny gruvedrift her, gir det store ringvirkninger, mener han.
Les også: Slik skal Norge selges til verdens it-giganter
